(Nettavisen) På kort tid har matprisene økt historisk kraftig, og omtrent samtidig kom nyheten om at landets største dagligvaregigant, Kiwi-eier Norgesgruppen, kjøper opp landets nest største apotekkjede, Vitusapotek.
– Begge deler er uttrykk for den svake konkurransen i norsk dagligvare, sier forfatter av boka «Rik på lavpris», Espen Bogen.
– Vi ser at pengebingen er full. De vet nesten ikke hva de skal bruke penger på. Nå kjøper de seg opp i apotekmarkedet også. Jeg vil tro det er en pen milliardsum de betaler, sier Bogen.
– Milliardfakturering
Han har selv erfaring fra flere leverandører, blant annet Gillette, som også hadde merkevaren Duracell. Dessuten Beiersdorf, mest kjent for Nivea.
– Alle skjønner at Kiwi og Rema 1000 betaler leverandørene for å kjøpe inn varer. Men det er fakturaene som går andre veien som er problemet, sier Bogen.
Les også: Matprisene bekymrer: – Må forstå alvoret
– Vi snakker om milliardfakturering for tilgang til hylleplass og kampanjer. Kjært barn har mange navn, «joint marketing» er ett av dem, sier han.
Som gjenytelse for det leverandørene må betale får de plass i hyllene og de får også plass i kjedenes kampanjer.
– Utrolig profitt
– Makrell i tomat har inntil nylig ligget på 29,40 hos Kiwi. Råvareprisen på makrell er 15–20 kroner per kilo, forteller Bogen.
I tillegg kommer utgifter til blikkboksen, produksjon, distribusjon og butikkdrift.
– Dette utgjør neppe mer enn to-tre kroner. Det betyr at det er utrolige 20 kroner i profitt å dele mellom Orkla og Kiwi per boks, forklarer Bogen.
Vel å merke er makrell i tomat med i Kiwis priskuttkampanje fram til 31. august, og satt ned til 17,90. Profitten er likevel meget god, påpeker Bogen.
Også leverpostei er et godt eksempel.
– Svinelever er et avfallsprodukt i kjøttproduksjonen med alternativ bruk i dyrefôr, så råvareprisen er knapt en faktor som forklarer en kilopris på hele 120 kroner, sier han.
Prisen for en plass i hyllen
En forklaring på at profitten blir så høy, er etter Bogens mening, nettopp hylleavgiften butikkjedene krever fra leverandørene.
– Hvor mye kan det være snakk om per boks med makrell eller leverpostei?
– Da jeg jobbet for leverandører, kunne det utgjøre rundt 10 prosent av utsalgsprisen. Men beskjeden jeg fikk fra kjedene var at dette skulle økes år for år. Jeg blir ikke overrasket om det er det dobbelte i dag, sier han.
Hvis hylleprisen for en boks makrell i tomat er 10 prosent av dages utsalgspris, betyr det at snaut to kroner av det kundene betaler, går til å dekke prisen for plassen i hyllen.
– Presser prisene opp
Bogen jobbet for ulike leverandører over en periode på 16 år. Han har også skrevet masteroppgaven «Etableringshindre i dagligvarehandelen» fra 2012.
Han sluttet i bransjen i 2008, samme år som han skrev «Rik på lavpris», men han har fortsatt kontakt med folk jobber hos store leverandører.
– Systemet der leverandører må betale kjedene eksisterer fortsatt. Det presser prisene opp, sier Bogen.
Nettavisen har spurt Orkla hva de må betale er boks for å ha den i butikkhyllene.
Det har ikke Orkla ønsket å svare på, og de viser til at det er kjedene som setter prisene i butikk.
Nye møter
I mai hadde statsminister Støre og næringsminister Myrseth møter med de store aktørene i norsk dagligvarebransje. Etter de voldsomme prisøkningene i juli har Myrseth kalt inn de samme selskapene til nye møter den 25. august.
NYE MØTER: Støre og Myrseth hadde med bransjen 23. mai. Nå har Myrseth kalt inn til nye møter.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)
Les også: Kraftige prisøkninger: – Det er helt sykt
– Hva tror du kan komme ut av disse møtene?
– Ingenting. Myrseth er bare en av mange næringsministere som sier hun skal rydde opp i dagligvarebransjen. De famler alle i blinde, sier Espen Bogen.
– Anekdoter
Organisasjonen Virke svarer på vegne av dagligvarekjedene. De aller fleste kjedene er medlemmer der.
– Det kan se ut som Bogen spekulerer basert på anekdoter fra flere tiår tilbake i tid, sier bransjedirektør Bendik Solum Whist.
– Faktum er at dagligvarekjedene har svært lave marginer, og Konkurransetilsynet har bekreftet at marginene ikke har økt i perioden med høy prisvekst, sier han.
Les også: Varsku: – Mindre sjanse for rentekutt
Han viser til at prisveksten de siste årene ikke har vært høyere i Norge enn i Danmark, Sverige og EU.
– Dette handler altså om internasjonale verdikjeder, råvaremarkeder og generell kostnadsvekst i hele Europa, sier han.
– Et annet faktum er at matprisene har økt mindre enn den generelle prisveksten de siste 20 årene. Det er neppe på grunn av dårlig konkurranse, men snarere det motsatte, hevder Whist.
Men denne påstanden fra Virke stemmer ikke med de offisielle tallene til Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra juli 2005 til juli 2025 har prisene generelt økt med 69 prosent, mens matprisene har økt med 77 prosent, ifølge SSB sin konsumprisindeks.