For noen barn blir desember en måned full av påminnelser om alt de ikke har, advarer universitetslektor Mariann Bellika Hansen.

FATTIGHUSET: Utenfor Fattighuset i Oslo sto 350 personer i kø 3. desember i år. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

– For mange barn handler desember om pakkekalendere, juleforestillinger, konserter, juleverksteder, klær og gaver. Noen barn får masse påfyll hver dag, mens andre ikke har noe sånt å fortelle om.

Det sier universitetslektor Mariann Bellika Hansen ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, ved Universitetet i Tromsø.

Hansen peker på at desember er en måned der forskjellene mellom barns oppvekstsvilkår blir tydeligere og mer synlige.

– For noen barn blir desember en måned full av påminnelser om hva andre har og de selv ikke har, sier universitetslektoren til Dagbladet.

Rundt ti prosent av alle barn og unge i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Selv om antallet er svakt synkende ifølge Statistisk sentralbyrå, tegner det seg et mer nyansert bilde hvis man ser bak tallene, mener Hansen.

GAVER: Gaver kan skape stor juleglede for noen, men for andre blir desember en påminnelse om alt familien ikke har råd til. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB / Modellklarert

Dyrtid

Høye boligpriser, særlig i de store byene, gjør at familier med helt vanlig lønnsinntekt i praksis kan ha veldig dårlig råd. 

– Det er mange som ikke defineres som lavinntektsfamilier, men som sliter voldsomt på grunn av dyrtid og høye boutgifter. Aleneforeldre som bor i dyre byer, er ett eksempel. De kan ha mange av de samme utfordringene, selv om de ikke nødvendigvis faller innenfor kategorien lavinntekt, sier Hansen.

Fattighuset i Oslo merker stor pågang nå i desember. Styrelder Lasse Strovik forteller Dagbladet at han regner med at Fattighuset kommer til å levere ut gaver til mellom 3000 – 4000 mennesker denne jula. 

Universitetslektor Hansen ved UiT forteller at
frivillige organisasjoner i Tromsø også rapporterer om et høyere press enn før,
ved at stadig nye familier for eksempel har behov for matkasser.

– Mange foreldre forteller om fortvilelse over å få endene til å møtes og samtidig gi barna en fin jul. Det er et betydelig levekårsstress mange kjenner på, og som forsterkes inn mot høytider, sier hun.

RENNER INN: Fattighuset i Oslo har fått inn mange gavedonasjoner, noen er allerede pakket inn. Her ser vi en av gavene som er tenkt til en gutt på seks til åtte år. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Risikogrupper

Ifølge universitetslektoren peker forskningen og deres eget arbeid i kommunen på flere risikogrupper som
lever med store levekårsutfordringer gjennom hele året:

– Dette
er barn og unge som har økt risiko for psykiske vansker, opplevelse av utenforskap,
svakere skoleresultater, lavere deltakelse på fritidsaktiviteter – rett og slett
færre muligheter i livet, sier Hansen.

BEKYMRET: Mariann Bellika Hansen er universitetslektor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, ved Universitetet i Tromsø. Foto: Mariann Schjølberg Karlsen

– Alvor

Ifølge Hansen plukker
barn også opp foreldrenes økonomiske stress, og mange endrer atferd og uttrykker
derfor færre forventninger og ønsker. 

– Barn og unge tåler godt å ikke få innfridd
sine forventninger og også være triste for det, men når levekårsstress i
familien er normalen gjennom oppveksten er det grunn til bekymring, sier hun.

PAKKEKALENDER: 24 gaver før jul er ikke noe alle har råd til. Foto: Jeppe Gustafsson/Shutterstock/NTB

Samtidig
understreker hun at det finnes et stort mangfold blant familier som lever i
lavinntekt, og det finnes flere gode tiltak og veier ut av denne situasjonen
også.

– Det
er ikke riktig å si at det går dårlig med alle som lever i familier med lav
inntekt. Men det finnes barn og unge vi skal være ekstra bekymret for, og som vi som samfunn må ta på
alvor. I jula, og kanskje særlig i førjulstida, blir disse forskjellene synlige for barn, og det er jo trist, sier Hansen.