Krigen i Ukraina

Enda en gang er ballen spilt over på Russlands banehalvdel. Det store problemet med krigen i Ukraina er at Putin er både spiller og dommer.

TAPPERT SMIL: Volodymyr Zelenskyj og Trumps spesialutsending Steve Witkoff i Berlin i helga. Foto: AP / NTB

Nok en runde med forhandlinger om fred i Ukraina er over. Fra Berlin kommer optimistiske signaler etter at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj før helga ga opp det ukrainske kravet om Nato-medlemskap. Det var en avgjørende innrømmelse, og mandag lå det på bordet i Berlin en avtale om en «artikkel 5-liknende» sikkerhetsgaranti for Ukraina, der også USA forplikter seg til å delta. Det betyr i så fall at de europeiske stormaktene — og USA — er forpliktet til å forsvare Ukraina hvis Russland skulle angripe landet også etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale.

Det som nå ligger på bordet i Berlin er noe helt annet enn den 29 punkts fredsplanen fra november, kokt sammen av russiske og amerikanske forhandlere. Denne «russiske planen» ble raskt kokt ned til 20 punkter som var mye mer balanserte. Etter søndagens og mandagens møter i Berlin foreligger det en tipunktsplan der sikkerhetsgarantier for Ukraina er et av hovedpoengene. Men det forutsetter — slik ser også amerikanerne det — ytterligere landavståelse fra ukrainsk side, slik at Ukraina må gi fra seg land i Donetsk som Russland krever, men ikke har klart å okkupere.

«SKYGGEFLÅTE»: I en video som Ukraina har offentliggjort kan man se sjødroner treffe det som skal være et russisk skip. Video: Security Service of Ukraine.

Vi er tilbake til start. Det handler igjen om russiske krav om mer land, mot ukrainske krav om realistiske sikkerhetsgarantier fra det som en gang var Vesten — fra USA og europeiske Nato-land. Den russiske kriger-presidenten Vladimir Putin krever hele Donbas, Donetsk og Lugansk fylker. Men mens han har okkupert hele Lugansk, har han etter snart 12 år med krig bare klart å okkupere 80 prosent av Donetsk. 

Det er to problemer med dette, bortsett fra det helt grunnleggende moralske. Nemlig at i de siste 20 prosentene av Donetsk har Ukraina bygget kraftige forsvarsverk, som de nødig vil gi fra seg. Og hva slags status skal Russlands okkuperte land ha? Skal det være en del av Russland, som Putin har skrevet inn i den russiske grunnloven, og som Zelenskyj sier Ukraina aldri vil godkjenne? Eller skal det være en egen økonomisk sone, slik eiendomsutviklerne Trump, Witkoff, og Kushner trolig har sett for seg?

USA står fast på at Ukraina må avstå ytterligere land. Det er en stor kamel for Zelenskyj å svelge, 75 prosent av ukrainerne sier at det er uakseptabelt. Men trolig har ikke Ukraina noe valg. For uansett hvor mye diplomatisk støtte Zelenskyjs europeiske allierte gir ham, så er det den militære styrken på bakken i Ukraina som teller.

Ingen vet dette bedre enn kriger-president Vladimir Putin. Så enda en gang koker sist helgs fredsdiplomati i Berlin ned til det ene avgjørende spørsmålet. Har Putin noen egentlig noen vilje til fred? Svaret på det spørsmålet er etter alt å dømme nedslående. Så la oss omformulere det, og i stedet stille spørsmålet om han på litt lengre sikt har noe annet valg enn en fredsavtale? 

TIRADE: Donald Trump Jr. kom med tirade mot Ukraina og Europa, og sa president Trump kan stanse støtten til Ukraina. Video: Reuters

Putin er tøff i trynet. Kriger-presidenten strekker seg lengre enn langt for å se ut som en vinner. Han understreker med sitt kroppsspråk og sin mimikk at han har total kontroll i enhver situasjon der han er synlig og opptrer offentlig. Han er som laget av stål, eller hogd i stein. Men steinansiktet er påklistret, og dypest sett en løgn, for under overflaten truer det russiske samfunnet med å gå i oppløsning på område etter område. Mannen bak den påklistrete vinnermaska kan raskt komme til å tape ansikt. Og taper Putin ansikt, kan han raskt komme til å miste makta. Derfor tyder mye på at han vil si nei til også dette fredsutspillet, nå fra Ukraina, USA og Europa.

Virkeligheten er at Putin balanserer på en knivsegg. Hærens framgang er ekstremt blodig og går sakte. Hans propagandistiske rapporter om militær framgang handler ofte om soldater på motorsykler med russiske flagg, som gjør videosnutter som viser at de er der, uten å kontrollere området. Så mange som én million unge russiske menn er enten døde eller kvestet. Russlands økonomiske problemer vokser og vokser. Skepsisen til krigen blir stadig større i befolkningen, selv om diktaturet sørger for at misnøye skjelden kommer til overflaten.

50 prosent av statsbudsjettet går til Putins krigseventyr. Inntenkene fra olje og gass — det som finansierer krigen — falt i år med 22 prosent. Budsjettunderskuddet er på tre prosent. Det er ikke mer enn mange vestlige land, men Putin får ikke lånt penger, så alt må finansieres med økte skatter.

Sliten og blakk. Men like fullt tøff i trynet. Det er status for Russland når Putin enda en gang får servert en lissepasning. Som han trolig vil legge død. Fordi det er døden som er hans spill.