Språkrådet har talt. Årets nyord er «Tekoligark». De er få, men de bestemmer snart alt – ettersom vi har blitt slaver av sosiale medier. Eksempler på tekoligarker er Elon Musk, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos er verdens rikeste; de fyller de tre øverste plassene på Forbes’ liste over verdens største formuer. De besitter enorm makt.
En oligark er en hersker i et oligarki, et fåmannsvelde. Ordet oligark brukes også om søkkrike personer med stor politisk makt. Etter at Sovjetunionen kollapset, var det noen få som forsto å utnytte kaoset. De ble søkkrike og fikk navnet oligarker.
La oss ta Mark Zuckerberg, sjef i selskapet Meta, som blant annet blant annet eier Facebook, Instagram og WhatsApp. Årlig tjener de anslagsvis 160 milliarder norske kroner på svindelannonser. Ikke annonser de lager selv, men de slipper til svindlere på sine plattformer.
Annonsene bruker blant annet bilder av norske kjendiser som tilsynelatende forteller om gode investeringsmuligheter. Alt er pakket inn for å se ut som artikler publisert av kjente norske mediehus som VG, Nettavisen og Dagbladet. Det er svindel og bedrag fra A til Å.
Det har ikke skortet på klager, og virksomheten etterforskes nå i en rekke land, inkludert Storbritannia, USA og Australia. Også det norske oljefondet har investert i Zuckerbergs selskaper.
Det kjente nyhetsbyrået Reuters har fått tilgang til interne Meta-dokumenter. Disse viser at ti prosent av selskapets årsinntekter i fjor kom fra svindelannonser, og at det daglig ble vist rundt 15 milliarder «høyrisiko-svindelannonser». Dokumentene avslører at selv når selskapet med 95 prosent sikkerhet mistenker at en annonse er svindel, blir den ikke nødvendigvis stoppet. I stedet ilegges annonsøren kun et straffegebyr, slik at Meta tjener enda mer. Ifølge de interne dokumentene skal Meta gi blaffen i 95 prosent av klagene. Selv hevder Meta at tallene er blåst opp.
Det er fortsatt mange som ikke forstår hvordan for eksempel Facebook fungerer. Noen tror feilaktig at alle «vennene» deres ser alt de legger ut, men trolig er det bare noen ytterst få. Du får rett og slett bare mer av det du stopper opp ved. Det kalles algoritmer, og de fôrer deg med det du ser mest på. Dessuten kan selskapene selv styre nyhetsstrømmen. Det er også slik at dårlige nyheter spres raskere enn gode, noe som kan skape et inntrykk av at verden er verre enn den faktisk er. Makten disse selskapene har, er enorm. Det er skremmende hvor lett vi lar oss bruke av sosiale medier, og at noen få aktører har fått så stor innflytelse. Eneveldige herskere skal man som kjent være skeptiske til.