EU, Fiskeri og havbruk | Norge får enda et smekk fra EU, nå for fisket

«Det som trengs, er et nytt flertall i folket», sa nestleder i Høyre, Henrik Asheim, da TV2 presenterte sin EU-måling tidligere denne måneden. Den viste at hele 64,8 prosent av de som har gjort seg opp en mening, sier nei til norsk EU-medlemskap.

Nei-sida har dermed gått fram 6,2 prosentpoeng siden TV2s EU-måling i april. Kun 35,2 prosent av sier ja, mens rundt 18 prosent av de spurte ikke har bestemt seg.

Overskriften TV2 brukte da målinga ble presentert, var «Nei-boom etter tollsjokk». Tollsjokk refererer til EUs beskyttelsestiltak mot import av norske ferrolegeringer.

Norge er den største leverandøren av ferrolegeringer til EU. Smelteverkene der legeringene produseres, er hjørnesteinsbedrifter i flere norske lokalsamfunn.

EØS-avtalen åpner for at Norge kan møte dette smekket fra EU med mottiltak, dersom EU-tiltaket fører tap for bedrifter i Norge. Men Ap-regjeringa ville ikke besvære EU med slike mottiltak som ivaretar norske interesser, og valgte å vende det andre kinnet til.

Nå kan Støre-regjeringas «andre kinn» også få et kraftig smekk: EU truer med sanksjoner mot norske fiskerier. Henrik Aasheims ønske om ja-flertall i folket kan det altså ta tid å få oppfylt.

Etter at regjeringa la seg flat for EUs «tollsjokk», påstår EU-kommissæren for fiskeri, Costas Kadis, at Norge oppfattes som «uvennlig og lite samarbeidsvillig». Det går fram av et brev Kadis sendte til fiskeri­minister Marianne Sivertsen Næss (Ap) 11. november. Brevet er unntatt offentlighet, men Klassekampen har fått tilgang til det.

EU-kommissæren uttrykker bekymring for Norges forvaltning av makrellbestanden i Nordsjøen. Kadis understreker hvor viktig EU-markedet er for Norge og varsler at de nå vurderer ulike tiltak.

Brevet til den norske fiskeriministeren kommer i kjølvannet av møtet i EUs råd for landbruk og fiskeri i oktober, der land etter land – fra Irland til Polen, Tyskland og Sverige – visstnok tok til orde for at EU må bruke «alle tilgjengelige tiltak» mot Norge.

Det har i lengre tid vært strid mellom EU og Norge om fiske. Striden har tilspisset seg det siste året. Kjernen i krangelen er tilgangen på fiskekvoter og forvaltning av makrellbestanden.

Norge, Storbritannia og Færøyene ble enige om en felles avtale om å fiske makrell i hverandres havområder i fjor. EU nektet å bli med på avtalen og begrunnet det blant annet med at de ikke fikk like stor kvoteandel som da Storbritannia var med i unionen, og at Norge får en uforholdsmessig stor andel.

EU ble mer desperate i kampen om fiskeressursene etter at Storbritannia forlot unionen og tok sine havområder og fiskekvoter med seg.

Norge, EU og Storbritannia er enige om en fiskeriavtale for neste år, men avtalen er altså ikke tilstrekkelig for fiske-kommissær Costas Kadis og statsrådene for fiske i flere av EU-landene.

Fisk og jordbruk er som kjent ikke en del av EØS-avtalen. Om fisk hadde vært en del av EØS, ville EU hatt en større del av de norske kvotene allerede.

Fisk og jordbruk ble klokelig holdt utenom EØS av hensyn til norske interesser, og for å sikre flertall for avtalen i Stortinget på begynnelsen av 1990-tallet.

Det betyr at EU ikke kan bruke paragraf 112 i EØS som grunnlag, slik de gjorde da «toll-sjokket» kom. Dersom Kadis får EU med på å gi Norge et nytt smekk – fordi Norge er «uvennlig og lite samarbeidsvillig» i fiskeripolitikken – må unionen bruke andre midler. Det er altså EUs kommissær for fiskeri helt klar til å gjøre.

Costas Kadis kobler markedstilgang og fiskekvoter direkte, og mener EU-landene må få en større kvoteandel i bytte mot at Norge får markedstilgang. EU vil ha en større del av Norges fiskeri-kake til omfordeling blant EU-landene. Etter at EU ikke ble med på en felles avtale med Storbritannia og Færøyene, presser EU Norge separat.

EU-kommisjonen og Kadis ser ut til å blande EUs sterke posisjon overfor Norge i EØS, med fiskeriforhandlinger mellom EU, Norge og Storbritannia.

Norge sitter nå i de årlige fiskeriforhandlingene med Russland, der kvotene for neste år skal fastsettes. Den norsk-russiske fiskeriforvaltningen er også ett av mange irritasjonsmomenter for EU.

Det irriterer med andre ord EU-kommisjonen at Norge er et selvstendig land med havområder og fiskeriressurser, og dermed forhandler med de aktuelle nabolandene på egne vegne.

Det er ingen hemmelighet at kampen om Europas og verdens naturressurser er beinhard, og stadig blir hardere.

Å omtale Norge som «uvennlig og lite samarbeidsvillig» fordi norske myndigheter forsvarer norske fiskeriressurser, er uvanlig nedlatende og banaliserende.

Ap-regjeringa har fått et toll-smekk fra EU på det ene kinnet, og vendt det andre til. Nå bør regjeringa klare å hindre at EU gjengjelder med et fiskeri-smekk, ellers kan den norske nei-sida bli langt større enn både Høyres Henrik Asheim og Aps Espen Barth Eide setter pris på.