Volodymyr Zelenskyj sier Ukraina er «virkelig nærme» en avtale om sikkerhetsgarantier. Ekspert tror Russland kan sette seg på bakbeina mot flere av forslagene fra Berlin-samtalene.
BREKKSTANG: Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski tror Russland bruker sine krav om Donbas-regionen som del av et spill mot Ukraina. Foto: Mikhail Metzel, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP / NTB
– Vi er virkelig nærme sterke sikkerhetsgarantier, sa Zelenskyj etter fredssamtalene i Berlin mandag, ifølge Reuters.
Europeiske ledere – herunder statsminister Jonas Gahr Støre – er enige om en multinasjonal styrke i Ukraina støttet av USA, heter det i en felles uttalelse fra europeiske ledere etter Berlin-møtet.
Tirsdag morgen sier Russlands viseutenriksminister, Sergej Ryabkov, til ABC News at Russland ønsker å få et gjennombrudd i forhandlingene.
– Vi er klare for en avtale, for å bruke president Trumps ord, sier han til den amerikanske kanalen.
Særlig elementer fra Berlin-samtalene stikker seg fram:
- Ukraina skal få ha en stående hær på 800 000 soldater
- Ukraina kan få sikkerhetsgarantier
- Europeiske ledere er enige om en multinasjonal styrke som skal hjelpe til gjenoppbygging av forsvaret, sikre luftrom og sikre trygghet ved kysten
Det er fortsatt uvisst hvordan Kreml stiller seg til dette. Ryabkov uttalte tirsdag at Russland «ikke har en forståelse av utfallet» av samtalene, ifølge det Kreml-kontrollerte nyhetsbyrået RIA.
«SKYGGEFLÅTE»: I en video som Ukraina har offentliggjort kan man se sjødroner treffe det som skal være et russisk skip. Video: Security Service of Ukraine.
– Vanskelig
Statsviter og Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski tror Kreml igjen kan gjøre seg vanskelige i møte med nye ukrainske krav.
– 800 000 mann er kanskje ikke så omstridt. Men det andre, en multinasjonal styrke, kan bli mer vanskelig.
– Russland har vært imot dette hele tida, og for at det skal ha en effekt må Russland gå med på det. De har sikker innvendinger til mye av dette, sier Godzimirski til Dagbladet.
Han avventer nå Kremls reaksjoner.
– Men Ryabkov sier Russland ønsker en avtale?
– Det er en kjent forhandlingsstrategi, å ikke avvise et forslag helt fra starten. Så begynner spørsmålene og innvendingene som går på detaljene.
«NØKKELPUNKT»: Den ukrainske byen Pokrovsk omtales som et «nøkkelpunkt» for både Ukraina og Russland. Nye videoer fra begge sider reiser spørsmål om hvem som faktisk kontrollerer byen. Video: Telegram. Reporter: Nicolai Alcaniz.
«Blame game»
Mandag skrev Nupi-forskeren en kronikk i Aftenposten der han stiller spørsmålststegn ved Kremls insistering på at Ukraina skal gi fra seg områder i Donbas som landet fortsatt har kontroll over.
– Vi snakker om Russland, et land som strekker seg over 11 tidssoner. Hvorfor skulle de egentlig trenge de 6000 kvadratkilometrene som Ukraina fortsatt kontrollerer?
Godzimirski tror Russland kan bruke oppgivelse av Donbas som en del av et «blame game», eller svarteper-spill, for å få Ukraina til å framstå som urimelige i forhandlingene.
– Når russerne krever at Ukraina skal trekke seg ut av dette området gjør de det vanskelig for Ukraina.
Jakub M. Godzimirski
Jakub M.
Godzimirski
Nupi-forsker
Ukraina har befestet store deler av området. Ukrainernes store frykt ved å gi opp området er at det bereder grunnen for en ny invasjon om noen år, påpeker forskeren.
– Ukraina har investert mye tid og ressurser på å bygge forsvarsverk i området. Å gi det opp ville vært det samme som å forvente at Frankrike skulle gitt opp Maginotlinjen i 1940.
SNAKKET SAMMEN: Volodymyr Zelenskyj og USAs spesialutsending Steve Witkoff i Berlin mandag. Foto: Lisi Niesner / Pool Photo via AP / NTB
Ønsker avtale
Nupi-forskeren mener Ukraina definitivt ønsker en avtale for å få slutt på kamphandlingene nå.
– Ukraina er definitivt interessert i en avtale. De sliter med å forsvare seg, og nå etter samtalene i Berlin har de fått på plass en sikkerhetsgaranti som virker mer overbevisende enn den de fikk i 1994.
Russlands reelle vilje til å strekke seg er imidlertid mer usikker, mener Godzimirski.
– For Russland handler dette mye om symbolpolitikk. De vil vise at de har «vunnet» fylkene Donbas, Kherson og Zaporizjzja. For Kreml handler det om å tvinge viljen sin gjennom, samtidig som det kan gjøre det enklere å få i gang et angrep.
Ukrainsk motvilje til å gi ifra seg resten av Donbas er noe russerne bruker opp mot Trump og hans forhandler Steve Witkoff, påpeker Godzimirski.
– Når forhandlingene stopper, kan de legge skylden på Ukraina.
FØRSTE GANG: Ukraina skal ha angrepet en russisk ubåt med en undervannsdrone for første gang. Video: SBU. Reporter: Vegard Krüger
– Forhandlingstaktikk
Russland har konsekvent avvist tanken om europeiske soldater på ukrainsk jord, særlig soldater fra Nato-land.
– Hvor reell er egentlig den multinasjonale styrken man ble enige om i Berlin?
– Det kan være en del av en forhandlingstaktikk. Det med utenlandske styrker på ukrainsk territorie er noe man kan være villige til å trekke tilbake. Det handler om å gi og ta.
Da Russland gikk til fullskala invasjon av nabolandet 24. februar 2022 var Vladimir Putin helt klar i sine krav om at de ønsket at Zelenskyj skulle fjernes som landets president, at Ukrainas hær skulle bli svekket og at landet aldri skulle bli Nato-medlem.
I Witkoff og Trumps 28-punkts fredsplan ble det foreslått en ukrainsk styrke på 600 000 soldater, i Berlin ble 800 000 foreslått. Volodymyr Zelenskyj er fortsatt Ukrainas president.
– Beslutningen om å invadere i 2022 ble tatt på et helt falskt grunnlag. Jeg tror Putin trodde Zelenskyj ville forsvinne, for eksempel ved å flykte, sier Godzimirski.
Nupi-forskeren påpeker også at konvensjonell militær doktrine tilsier at man må ha minst tre ganger så mange soldater enn den forsvarende part ved et angrep.
– Dersom Ukraina har hundretusener av soldater, og sikkerhetsgarantier, kan det bli vanskelig for Russland å angripe igjen, sier Godzimirski.