Listeria:

Mattryggheten i Europa er høy, men matbårne sykdommer gjør tusenvis av innbyggere syke hvert år. Listeria er en sjelden, men alvorlig infeksjon, som øker.

I MIKROSKOP: Selv om kontaminering er sjelden, er matmyndighetene på vakt fordi listeria forårsaker en av de mest alvorlige matbårne truslene vi har. Foto: Elizabeth White / CDC / AP / NTB

I 2024 var listeria den ledende årsaken til sykehusinnleggelser og dødsfall som følge av matbårne infeksjoner i Europa. Rundt 70 prosent av listeria-smittede personer trengte sykehusbehandling. En av tolv døde.

Det framgår av den årlige rapporten «One Health Zoonoses», som viser flere alvorlige listeria-tilfeller i EU. Rapporten er laget av EFSA, den europeiske næringsmiddelmyndigheten, og ECDC, det europeiske smittevernbyrået. Den omfatter totalt 38 land, også Norge.

– Selv om kontaminering er sjelden, kan listeria forårsake alvorlig sykdom. Dette er en av de mest alvorlige matbårne truslene vi overvåker, sier Ole Heuer, i ECDC.

I Norge har det ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) vært en dobling i registrerte smittetilfeller fra 2015 til 2025, fra 18 tilfeller til 40 hittil i år. Det er særlig de fem siste årene de alvorlige tilfellene har økt.

TIRADE: Donald Trump Jr. kom med tirade mot Ukraina og Europa, og sa president Trump kan stanse støtten til Ukraina. Video: Reuters

Salmonella og campylobacter mest vanlig

Zoonoser er sykdommer som sprer seg mellom dyr og mennesker. De kan spre seg gjennom mat, miljøet eller ved direkte kontakt.

– Mens listeria utgjør den største risikoen for alvorlig sykdom, forblir campylobacter og salmonella de mest vanlige årsakene til matbåren sykdom i EU, med fjærfekjøtt og egg som viktige smittekilder, skriver Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

I MSIS er det hittil i år registrert 3243 tilfeller av campylobacter og 842 tilfeller av salmonellose i Norge, tall som er på linje med gjennomsnittet for de siste ti årene. Smittetilfellene fordeler seg også ganske jevnt over aldersgrupper når folk først er såpass medtatt at de går til helsevesenet og havner i registeret.

Med listeria er bildet litt annerledes. Personer over 70 år utgjør over halvparten av tilfellene de siste årene. Gravide kvinner eller de med svekket immunsystem kan også være sårbare grupper.

Flere sårbare og mer ferdigmat

Det er flere årsaker til økende antall listeriainfeksjoner. Rapporten trekker fram en aldrende befolkning, endrede spisevaner, særlig økt konsum av ferdigmat, og feil håndtering og lagring av mat.

Matprodusenter foretar selv analyser. Resultatene for ferdigmat viser at nivåene av listeriabakterier er svært lave i de fleste kategorier: Andelen prøver som overskrider EUs mattrygghetsgrenser varierer fra 0 til 3 prosent for alle analyserte produkter. Fermenterte pølser er de produktene der det oftest påvises smitte.

I Norge er det Mattilsynet som tilbakekaller produktene etter meldinger fra produsentene.

– Siden slutten av juli 2024 har vi hatt tolv tilbakekallinger knyttet til listeria. Vi har dessverre ikke statistikk på dette tilbake i tid, skriver Laila Jensvoll, seniorrådgiver i Mattilsynet i en epost til NTB.

Slik oppbevarer du restene

Røkt og gravet laks og ørret, som vi spiser mye av i jula, er eksempler på risikoprodukter som kan inneholde Listeria.

Det gjelder også rakfisk, myke modningsoster, upasteuriserte halvfaste oster, upasteurisert melk, noen typer oppskåret kokt kjøttpålegg og rått kjøtt.

Disse matvarene er derfor viktig å oppbevare ved fire grader eller kaldere, anbefaler Mattilsynet.

Når det gjelder rester etter julemiddagen, bør du fryse ned maten for å unngå at den går dårlig.

Før du fryser ned maten må du sørge for at den er godt avkjølt. Er den lunken eller varm, kan det oppstå kondens, som vil gi rim på maten. Dette vil forkorte holdbarheten, og verste fall vil den bli bedervet.

Det kan også oppstå rim på maten om du ikke passer på å holde temperaturen nede i fryseren.

Om maten ikke holdes kaldt nok, kan det i verste fall føre til bakterievekst, har Mattilsynet tidligere advart overfor DinSide. Får du i deg disse bakteriene, kan du bli kraftig matforgiftet, ifølge Mattilsynet.

Slik unngår du matforgiftning i jula

De fleste matbårne sykdommer kan forebygges, og god kjøkkenhygiene reduserer risikoen for infeksjon betydelig.

Generelt er det lite listeria påvist i norske råvarer, men enkelte bearbeidede matvarer med lang holdbarhet, og som spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. For eksempel er det påvist listeria flere ganger i rakfisk, røkt fisk og upasteurisert melk og ost laget av slik melk.

Mattilsynet har en egen tipsliste for god mathygiene i julestria. De vanligste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppvarming, for sen nedkjøling av mat, lagring av mat ved for høy kjøletemperatur eller slurv med renholdet og kjøkkenhygienen.

  • Vask hendene før du lager mat, spiser mat, mellom håndtering av ulike råvarer og selvfølgelig etter toalettbesøk.
  • Rydd og rengjør i kjøleskapet før julehandel.
  • Pass på temperaturen og ikke overfyll kjøleskapet. Det må være 4 grader eller lavere.
  • Hold råvarer og ferdiglaget mat atskilt – hele tiden.
  • Husk å bytte arbeidsredskap mellom de forskjellige råvarene, og mellom råvarer og ferdiglaget mat.
  • Husk rask avkjøling av matretter. Det kan vokse mange bakterier i mat som får kjøle seg ned sakte på benken.
  • Kalde retter som røkt laks og skinke skal ikke stå varmt for lenge. Sett mindre mengder på julebordet og etterfyll i stedet.
  • Sett maten i rett kjøleskap etter siste servering.

Vis mer
Vis mindre