– Det finnes vel knapt noe mer hjertevarmende enn å se barn som har blitt friske fra uhelbredelig kreft, sier Sigrid Bratlie til Nettavisen.

Hun er molekylærbiolog og strategisk rådgiver i Kreftforeningen, og holder ikke tilbake på begeistringen over en ny studie som nylig ble publisert i NEJM. Den viser nemlig at kreftbehandling med genredigerte immunceller kan slå kreften tilbake, og redde liv.

Det har behandlingen gjort for britiske Alyssa Taper, som var 13 år da hun ble diagnostisert med akutt T-celle lymfobiastisk leukemi. Det er en sykdom som påvirker kroppens immunforsvar og kroppens som beskytter mot infeksjoner. Da Taper fikk diagnosen var det dystre utsikter for tenåringen, og hun fikk beskjed om at sykdommen var uhelbredelig.

– Kreftformen Alyssa fikk er svært alvorlig, og uhelbredelig med tradisjonell kreftbehandling, forklarer Bratlie.

Les også: Lager kroppens drapsmaskiner: – Lykkes vi, kan vi spare liv

– En medisinsk revolusjon

Hun har fulgt Taper siden hun fikk behandlingen, og har besøkt forskeren som utviklet celleterapien som reddet livet hennes.

Nå, tre år senere, er Taper fremdeles kreftfri som følge av den banebrytende behandlingen.

– Behandlingen hun har fått er det ypperste innen moderne bioteknologi, og viser hvor stort potensial vi har til å redde liv. Dette er bare begynnelsen på en medisinsk revolusjon.

I studien fikk ni barn og to voksne behandling med genredigerte immunceller. To tredjedeler av dem er fremdeles kreftfri etter tre år. Da 13-årige Taper fikk behandlingen, skapte hun overskrifter over hele verden. Bratlie mener man først nå kan slå fast at behandlingen var vellykket.

– Det store spørsmålet har hele tiden vært om effekten ville være varig. Nå, tre år etter, tyder alt på at hun er helt kvitt kreften.

Les også: – En varslet katastrofe

Genetisk programmering

Nettavisen har tidligere skrevet om Car-T-behandlingen som brukes i Norge, og at flertallet av barn med leukemi som ikke responderer på annen behandling, blir friske av Car-T-behandling.

Det er likevel forskjeller mellom behandlingen britiske Taper har fått, og behandlingen man tilbyr i Norge. Førstnevnte er en mer avansert behandling, forklarer Bratlie, og bruker en mer presis genteknologi.

– Det er rettet mot en ny diagnosegruppe, og behandlingen er fremstilt med nyere og mer avansert genteknologi kalt genredigering, fremfor «gammeldags» genmodifisering. Det er også brukt donor-immunceller i stedet for pasientens egne immunceller.

Behandlingen foregår ved at man høster immunceller fra donorer, som deretter settes inn i de kreftsyke pasientene. Ved hjelp av baseredigering kan man skru av gener i donorcellene slik at de ikke angriper pasientens egne celler. På den måten kan donorcellene drepe kreftcellene i kroppen uten å bli oppdaget og bekjempet av kroppens immunforsvar.

– Dette er genetisk programmering på høyt nivå, sier Bratlie.

BANEBRYTENDE: Molekylærbiolog og strategisk rådgiver i Kreftforeningen, Sigrid Bratlie, håper nordmenn kan få den nye Car-T-behandlingen i nær fremtid.
Foto: Martin Habbestad

– Norge må henge med

Hun tror det er en stund til norske pasienter kan få muligheten til å prøve denne behandlingen.

– Behandlingen er på forskningsstadiet. Men det skjer veldig mye utvikling innen celleterapi, og jeg forventer at det kommer behandlingsmuligheter for en rekke ulike typer kreft og andre sykdomsområder, for eksempel autoimmune sykdommer.

Les også: Sperrer opp øynene for hjernevask: – Helt sykt å se

Bratlie har også en klar oppfordring til norske helsemyndigheter:

– For at norske pasienter skal få tilgang, er det veldig viktig at Norge henger med. Den beste muligheten for å sikre norske pasienter tidlig tilgang til slike banebrytende livreddende behandlinger er å bli med i kliniske studier. Norge har alle forutsetninger for å lykkes med dette, dersom det satses.

Kreftforeningen har tidligere hyllet Car-T-behandlingen som norske pasienter har fått muligheten til å prøve. I oktober sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross til Nettavisen at celleterapi kan gi store gevinster på tvers av ulike sykdomsgrupper, og at det har vært et fantastisk gjennombrudd for behandling av blod- og lymfekreft.

– Norge kan være med på den raske og spennende utviklingen på feltet.