The Elder Scrolls V: Skyrim kan lanseres med karakterer som løper under gulvet, kjemper som knuser deg til du når bane rundt jorda, og NPC-er som følger etter deg ut av hjemmene sine eller inn i dine bare for å holde en samtale. Likevel elsket vi det spillet da det ble lansert, og vi elsker det nå. Cyberpunk 2077, derimot, ble fullstendig slaktet av både kritikere og fans da det ble lansert. Spillet er kanskje et av de beste rollespillene du kan spille akkurat nå, men det led i årevis på grunn av det dårlige ryktet.
På papiret burde vi imidlertid ha hatt samme reaksjon på begge spillene. Bugs er ille. De er et tegn på at et spill er uferdig, de kan ødelegge innlevelsen, og de kan til og med føre til at progresjonen blir blokkert. Likevel bryr vi oss ikke om dem i noen spill, mens de i andre er roten til alt ondt. Hva får oss til å snu slik? Hvorfor kan vi fortsatt, flere tiår senere, ikke bestemme oss for om vi kan gi buggy spill et pass? Forhåpentligvis kan jeg i dag kaste litt lys over dette temaet.
Det du kanskje tenker med en gang, er at dagens publikum er mye hardere enn de spillerne som tok Skyrim inn i hjertene sine for godt over ti år siden. Jeg vil si at du har rett i det, i hvert fall på en måte. Hvis et spill lanseres med bugs nå, er det mye mindre sannsynlig at folk vil pusse håret og se feil som en enkel del av sjarmen. Men dette skjer fortsatt. Baldur’s Gate III var et rot på enkelte steder ved lansering, så mye at Larian trodde spillet ville få 6/10 anmeldelser over hele linjen. Likevel er det fortsatt et av de best anmeldte spillene på 2020-tallet. Feilene er stort sett borte, men de var der da spillet ble lansert, og vi brydde oss stort sett ikke om dem. S.T.A.L.K.E.R. 2: Heart of Chornobyl var noe av et lignende tilfelle, med fans og kritikere som i stor grad var villige til å ignorere feilene av en eller annen grunn.
Dette er en annonse:
Så vi kan ikke bare skylde på stive moderne spillere eller en endring i mottakelsen av bugs når det gjelder hvem som får slippe unna. I stedet må vi se på spillene selv. Som med de fleste subjektive medier, må hvert spill vurderes fra sak til sak. Det er en rekke faktorer som kan eller ikke kan gjøre en utgivelse buggy, og like mange om ikke flere faktorer som avgjør publikums mottakelse. Men hvis jeg skulle gå gjennom hver eneste grunn og hvert eneste spill, tror jeg at jeg kunne bli sittende her til 2027. I stedet har jeg tatt med noen nøkkelelementer som går igjen i alle spillene så langt.
Drakk for mye skooma, tror jeg
Det første vi skal snakke om er den generelle kvaliteten på et spill. Bugs i denne forstand er litt som et rødt flagg for en potensiell kjæreste. De er nydelige, men de piller seg i nesen. Skjønner du hva jeg mener? Bugs i denne forstand er den grove huden som det første laget av en løk. Hvis du skreller dem av, hva har du da? I tilfellet Skyrim eller Baldur’s Gate III sitter du igjen med et videospill som er helt perfekt, og det er derfor de har klart å lykkes til tross for sin tøffe start. Cyberpunk 2077 kan også være et godt eksempel her, da mange forsto at CD Projekt Red hadde noe spesielt. Det var bare det at spillet ble kastet under altfor mange bugs sammenlignet med de nevnte spillene, noe som betydde at det var vanskeligere å se hva CDPR kokte sammen. Dessuten var ytelsen elendig, noe som gjorde at folk hadde to utløp for sinnet sitt. På det punktet må vi huske at spill har flere ting som kan gå galt for dem. Bugs er bare én negativ faktor, men hvis de er kirsebæret på toppen av en søppelkake, kommer de ikke til å bidra til å gjøre saken bedre. Ringenes herre: Gollum var dårlig søppel, og ville ha vært søppel uansett om det var buggy eller ikke. Kort sagt, hvis spillet du har er bra under, så vil folk la bugs gå her og der, så lenge de ikke demper opplevelsen for mye.
Dette leder meg over til mitt neste poeng, som er alvorlighetsgraden av feilene i et spill. Progresjonsblokkere, krasjfremkallende glitches, visuelle feil som ødelegger spillopplevelsen, de er alle fæle å se og kan virkelig ødelegge noen gode timer med spilling. Når bugs er så ille, er det sjelden de får passere, men de kan likevel glemmes så lenge de ikke er for alvorlige. Hvis det er én oppdragslinje eller én NPC som er roten til disse forferdelige interaksjonene, kan spillerne vite at de bør holde seg unna dem til feilen er rettet. Hvis du derimot ikke vet når lagringsfilen din kan bli tilfeldig ødelagt, eller et stort aspekt av verdenen, som belysningen eller miljøene, aldri ser riktig ut, vil du føle deg mindre som en spiller og mer som en spilltester for et prosjekt i en tidlig fase. Det som hjelper i moderne tid, er at spillerne kan forvente mye mer kommunikasjon fra utviklerne, noe som betyr at skaperne kan vise litt goodwill ved å si at visse problemer vil bli løst raskt. Men den gode viljen varer bare så lenge, og hvis spillerne synes et spill er uspillbart, er det lite sannsynlig at de fortsetter med det, selv om spillet under feilene er en potensiell GOTY-vinner.
Dette er en annonse:
En siste hovedfaktor jeg vil diskutere, er humoren i bugs. Ingen ler når de ser en svart skjerm før spillet deres krasjer, men hvor mange virale videoer har du sett av en Bethesda-bug? Eller tidlige Baldur’s Gate III-finurligheter? Når bugs er morsomme og ikke ødelegger helhetsopplevelsen av et spill, kan de faktisk trekke spillere til seg i stedet for å støte dem bort. Det å være viral er en stor ting i dag, og selv om ingen burde lage bugs i spillene sine i håp om at folk skal le av dem, kan de noen ganger ved et uhell bli et godt salgsargument. Det er grunnen til at du selv i dag kan finne mange av Skyrims bugs ute i naturen. De blir sett på som en del av opplevelsen i noen spill, men bare noen få utvalgte kan slippe unna med det.
Jeg er ikke sikker på at jeg ser for meg at vi noen gang vil utvikle en skikkelig spillerlov rundt hva vi synes om bugs. Spillere er for omskiftelige og liker det de liker helt til de ikke liker det lenger. Når det er sagt, med så mange spill som kommer ut nå for tiden, og så mange titler som tar lengre og lengre tid å gi ut, blir plassen for buggy, men sjarmerende spill raskt tynnere. Enten har du andre ting å spille, eller så føler du deg så utstøtt etter å ha ventet 5-10 år på en ny utgivelse bare for at det skal vise seg å være buggy, at du bare går videre. Jeg er og kommer alltid til å være en som tilgir feil, men i en tid hvor man kanskje må vente et år til etter at et spill lanseres for at det skal være feilfritt, må man på en måte lære seg å finne seg til rette med noen feil.