Nå truer den russiske presidenten Ukraina med nye angrep om de ikke kommer til enighet under fredssamtalene. 

KLAR BESKJED: Russlands president Vladimir Putin holdt en tale på det årlige styremøtet i landets forsvarsdepartement i Moskva, onsdag 17. desember 2025. Foto: Alexander Kazakov / AP / NTB

Onsdag holdt Russlands president, Vladimir Putin (73), en tale under et utvidet møte foran det russiske forsvarsdepartementet. 

Han snakket om utsiktene for å avslutte krigen i Ukraina – om hvordan Russland ser for seg veien mot fred. 

Vil bruke militær makt

Putin beskrev det siste året som et viktig steg i gjennomføringen av «spesialoperasjonens» mål. Han sa at dersom Kyiv nekter å gå inn i reelle forhandlinger, vil Russland «frigjøre territoriene med militær makt».

– Hvis motparten og deres utenlandske støttespillere nekter å delta i substansielle diskusjoner, vil Russland oppnå frigjøringen av sine historiske landområder med militære midler. Oppgaven med å skape og utvide en sikkerhetsbuffersone vil også bli fulgt opp, sa Putin under møtet. 

Ifølge 73-åringen har den russiske hæren tatt kontroll over mer enn 300 tettsteder i Ukraina i løpet av året, og styrkene skal ha påført ukrainske enheter store tap – også blant dem som er utstyrt med vestligprodusert militærteknologi.

Putin omtalte også deltakelsen til nordkoreanske soldater i Kursk-regionen, som ifølge ham skal ha utvist «tapperhet under omfattende arbeid med minerydding». 

Han kunngjorde også at rakettkomplekset «Oresjnik» skal settes i beredskap før årets slutt. Forbedring av de strategiske atomstyrkene er ifølge Putin en klar prioritet, og utgjør «et nøkkelmoment for landets avskrekkingsevne».

FØRSTE GANG: Ukraina skal ha angrepet en russisk ubåt med en undervannsdrone for første gang. Video: SBU. Reporter: Vegard Krüger

Advarer mot styrker fra Nato-land

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var tidligere i uka i samtaler med amerikanske tjenstepersoner og europeiske ledere for å diskutere sikkerhetsgarantier for Ukraina.

De innebar at Ukraina vil kunne få en sikkerhetsgaranti lik den i artikkel 5 i Nato-alliansen, skrev Reuters.

Artikkel 5 gjør det klart at et angrep på et Nato-land er et angrep på alle landene i forsvarsalliansen. 

Særlig elementer fra Berlin-samtalene stikker seg fram:

  • Ukraina skal få ha en stående hær på 800 000 soldater
  • Ukraina kan få sikkerhetsgarantier
  • Europeiske ledere er enige om en multinasjonal styrke som skal hjelpe til gjenoppbygging av forsvaret, sikre luftrom og sikre trygghet ved kysten

Under onsdagens tale advarte Putin om de mulige konsekvensene dersom elementene fra Berlin-samtalene blir iverksatt. 

Kreml krever at Ukraina trekker ønsket om å bli medlem av Nato, og advarer om at landet ikke vil akseptere utplassering av styrker fra Nato-land i Ukraina. Slike styrker vil, ifølge Kreml, bli betraktet som «legitime mål», melder AP News. 

Zelenskyj har uttrykt at Ukraina er villig til å droppe Nato-søknaden dersom USA og andre vestlige land gir Kyiv sikkerhetsgarantier tilsvarende dem NATO-medlemmer har. 

Samtidig understreker han at Ukrainas klare preferanse fortsatt er medlemskap i alliansen, som anses som den beste garantien mot nye russiske angrep.

Zelenskyj har også avvist Moskvas krav om å trekke ukrainske styrker tilbake fra områder som Russland ikke har klart å ta med makt.

Han la til at Ukraina og dets allierte står nær en avtale om «sterke sikkerhetsgarantier», men understreket samtidig at det avgjørende spørsmålet om kontroll over territorium fortsatt ikke er løst, ifølge AP News.