Ukraina advarer nå i sterke ordlag om at det kan få alvorlige konsekvenser for Europa dersom EU ikke snart bestemmer seg for å bruke de fryste russiske midlene.

VIL HA RUSSISKE PENGER: Iryna Mudra, visesjef for president Zelenskyjs kontor, til høyre i bildet. Foto: Piroschka van de Wouw / Reuters / NTB

Det sier Iryna Mudra, som er visesjef for president Zelenskyjs kontor, i forkant av et toppmøte for EU-ledere torsdag og fredag i Brussel.

– Hvis det ikke lykkes å treffe en beslutning i morgen, vil det være en katastrofe for enhver europeer, sier Mudra til Kyiv Independent.

De europeiske lederne samles før helga, og på agendaen er blant annet de fryste russiske midlene som muligens kan brukes til finansiell støtte til Ukraina.

Europeiske land har siden invasjonen av Ukraina i 2022 sanksjonert Russland ved å beslaglegge og «fryse» store midler. I disse dager forhandles det i unionen om muligheten til å bruke disse pengene til å utbetale et såkalt erstatningslån til Ukraina, selv om Slovakia og Ungarn motsetter seg dette.

Russland har reagert kraftig på planene og mener det er snakk om plyndring av russiske statsmidler. De har også varslet at de vil gå til sak mot unionen.

Mener det haster

Så langt utgjør de fryste russiske midlene i Europa som omfattes av regelendringen, rundt 210 milliarder euro. Det tilsvarer rundt 2500 milliarder norske kroner.

Videreføringen av ordningen om å holde tilbake disse midlene, har til nå vært avhengig av at alle EU-land enstemmig er enige hver sjette måned.

Men nylig ble det vedtatt å fryse midlene på ubestemt tid med grunnlag i en krisemekanisme som gjør at det kun trengs flertall, ikke enstemmighet, for ordningen.

Ungarn og Slovakia, som har bedre relasjoner til Russland, er sterkt uenige i at den aktuelle mekanismen kan brukes i denne saken.

Visesjef for president Zelenskyjs kontor, Muldra, mener Ukraina har behov for ny finansiering så raskt som mulig.

– Dette handler om langt mer enn Ukraina. Det handler om Europas handlekraft, og hvordan vi ser oss selv i framtiden, sier hun.

FØRSTE GANG: Ukraina skal ha angrepet en russisk ubåt med en undervannsdrone for første gang. Video: SBU. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV

Flere kritiske

Et flertall av EU-landene ønsker å bruke rundt 165 milliarder av de 210 fryste milliardene til å gi et lån til Ukraina for å dekke utgifter til militære og sivile behov i 2026 og 2027. Planen er at lånet først skal tilbakebetales når Russland har betalt krigsskadeerstatning til Ukraina.

Belgia har lenge motsatt seg denne løsningen ettersom de fleste russiske midlene er plassert i Belgia. Landet frykter et gedigent erstatningssøksmål fra Russland, og vil at alle de andre landene garanterer for lånet.

EU har også forsøkt å få Norge til å garantere for bruken av de russiske midlene, men dette ble nylig nedstemt i Stortinget.

Også Tsjekkias påtroppende statsminister Andrej Babis gjorde det lørdag klart at hans regjering ikke på noen måte vil bidra til noen slike lånegarantier for Ukraina.

Også USA er kritiske til planen, og legger press på EU, ifølge en høytstående ukrainsk tjenestemann AFP har snakket med.

– Den amerikanske administrasjonen legger press på europeiske land for å få dem til å trekke ideen om å bruke russiske midler til å støtte Ukraina, hevder tjenestemannen.

Det jobbes for å få en avklaring rundt erstatningslånet før jul. Det europeiske råd skal møtes 18. desember for å sluttføre detaljene i erstatningslånet.

HYLLES: Ukraina hyller de franske jagerflyene, og pilotene skryter av 98 prosent suksessrate. Video: Ukrainas luftforsvar / X. Reporter: Vegard Krüger / Dagbladet TV

Enige om europeiskledet styrke

I kjølvannet av møtet som strekker seg til 18. desember, er også Norge og flere andre europeiske lands nylige enighet som flere punkter i en plan for å ende krigen i Ukraina. Dette ble de enige om i et møte i Berlin mandag.

Blant annet er landene enige om en europeiskledet multinasjonal styrke – støttet av USA – som skal hjelpe til i gjenoppbygningen av det ukrainske forsvaret, sikre ukrainsk luftform og sørge for trygghet ved kysten.

Nyhetsbyrået DPA erfarer at Kreml onsdag signaliserte vilje til å diskutere mulig utplassering av vestlige styrker i Ukraina.

Kreml-talsperson Dmitrij Peskov understreker imidlertid samtidig at Russlands posisjon når det gjelder utenlandske styrker er «velkjent og tydelig».