Lørdag 13. desember ble en kvinne i 30-årene funnet drept utendørs på Løkken i Orkland kommune i Trøndelag.
Like etter hun ble funnet, pågrep politiet Jørn Andersen og siktet ham for drapet.
Drapssiktede er tidligere dømt for drap. Han er også flere ganger tidligere dømt for vold og trusler og har en forvaringsdom. Flere reagerer på at han nå var en fri mann.
– Vi har ingen sikre metoder for å forutse menneskelig adferd. Dette er nok den beste metoden vi har per i dag, sier Berit Johnsen, forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS).
Hun er en av tre forskere bak en ny studie om gjentagelsesfare etter forvaring som nylig ble publisert.
Hun presiserer at hun ikke kommenterer drapssaken som er under etterforskning på Løkken.
NRK presiserer at Andersen er sikta i saken på Løkken og fortsatt ikke har forklart seg.
Mannens forsvarer ønsker ikke å kommentere saken.
Derfor identifiserer NRK Jørn Andersen:
Pressen skal være varsomme med å identifisere personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold. Etter pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, gjelder dette spesielt i omtale av saker der etterforskningen er på et tidlig stadium. Det kan likevel være berettiget å identifisere ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger. Det mener vi det er i tilknytning til Andersen, som nå er siktet for drap i Orkland.
Andersen ble i 2000 dømt til 15 års fengsel for drap på en ekskjæreste.
Mens han sonet dommen for drapet utøvde han grov vold mot en annen tidligere kjæreste, under en prøveløslatelse. Han ble derfor dømt til 4 år og 6 måneders forvaring for grov vold og trusler mot henne.
NRK mener det er viktig med en viss grad av åpenhet også rundt de mest alvorlige straffesakene i samfunnet. Vi har vurdert det slik at offentligheten har et berettiget behov for informasjon om Andersen, som nå er siktet for å ha utført en ny, svært alvorlig handling.
Dette er nettopp fordi han tidligere er dømt for de mest alvorlige forbrytelsene i samfunnet.
Det er tidlig i etterforskningen av saken og vi vet foreløpig ikke hvordan Andersen stiller seg til siktelsen.
Forvaringsdømt
Andersen er tidligere dømt til 15 år i fengsel for drapet på sin tidligere kjæreste, 16 år gamle Linn Charlott Nesblom, i Meløy i Nordland i 1999.
Mens han sonet dommen utøvde han grov vold mot en annen tidligere kjæreste under prøveløslatelse.
Da ble han dømt til fire år og seks måneder forvaring for voldsutøvelsen og gjenstående soningstid for drapet.
I forkant av drapet i 1999 er han også domfelt for vold og trusler.
Nå er han altså siktet for nok et drap.
Kriminalteknikere og politiet jobbet med store styrker på stedet tirsdag og onsdag.
Foto: Bjarte M. Johannesen / NRK
Mor reagerer
Helen Nesblom er mor til Linn Charlott Nesblom som ble drept i 1999.
– Jeg har ment hele tiden at han ikke skulle ha vært ute i samfunnet. Jeg har nesten ikke ord, det er så tragisk, sa hun til NRK etter drapet på Løkken.
Også Daniel Mikkelborg som nesten ofret livet for å berge Linn Charlott reagerer på at Andersen nå er en fri mann. Det fortalte han til Dagbladet.
– Jeg forstår ikke de vurderingene som har blitt gjort, sier han om løslatelsen.
Han mener at den siktede mannen er ei tikkende bombe, og stiller spørsmål ved at han ble løslatt i 2016.
– Det er kanskje stygt å si, men jeg ble ikke sjokkert over at dette skjedde. Man hadde liksom bare ventet på at det skulle skje igjen, sier han.
Flere har satt ned blomster og lys for å minnes den avdøde kvinnen.
Foto: Bjarte M. Johannesen / NRK
Ferskvare
Forsker Berit Johnsen forstår at folk reagerer.
– Det er når det som ikke skal skje, skjer, at samfunnet reagerer. Det er de sakene som opprører oss, og som farger mye av hvordan vi ser på forvaringsordninga.
– Det er det som dekkes i media, og det er forståelig, for det er alvorlige saker.
Deres forskning viser at 48 av de 131 personene med forvaringsdom fikk en ny fengsel- eller forvaringsdom. Dette inkluderer også mindre alvorlige lovbrudd.
10 prosent hadde tilbakefall på grov kriminalitet, men andelen er bare 2 til 3 prosent om man ser på de første årene etter løslatelse.
Ny forskning
Forskere fra KRUS, NTNU og St Olavs hospital publiserte nylig en studie om risikoen for at forvaringsdømte faller tilbake til ny og alvorlig kriminialitet.
Studien var av 131 personer som var ferdige med å sone en forvaringsdom i perioden 2002–2022.
Altså de første 20 årene av at forvaring har eksistert,
Tilbakefall betyr i deres studie hvor mange som begikk ny kriminalitet hvor de ble dømt til en ny fengsels- eller forvaringsstraff i løpet av denne 20 års perioden.
48 av de 131 personene fikk en ny fengsel- eller forvaringsdom.
– Dette kan virke høyt. Men i dette tallet er all kriminalitet inkludert – også mindre alvorlige lovbrudd, skriver forskerne.
Blant de 131 er det 13 personer som har blitt dømt for alvorlig kriminalitet – slik som grov vold, voldtekt eller drap – etter å ha sonet forvaringsdommen sin. Dette gir et tilbakefall på 10 prosent.
– Forvaring skal ikke beskytte samfunnet mot all type kriminalitet. Den skal bare beskytte oss mot ny og alvorlig kriminalitet som krenker våre liv, vår helse og vår frihet. Dette kan for eksempel være grov vold, voldtekt eller drap.
Flere av de 13 ble dømt mer enn seks år etter at de ble løslatt fra forvaringsdommen. Beregner vi tilbakefallet 2 eller 4 år etter løslatelse, som er mest vanlig når man forsker på tilbakefall, finner vi at tilbakefallet er mellom to og tre prosent.
– Dette er lave tall, men de er bekymringsfulle. Det som ikke skal skje, skjer likevel. Dette er det dessverre helt umulig å unngå. Det finnes ingen helt sikre metoder som kan forutse hva et menneske vil gjøre i fremtiden, skriver forskerne.
Hun mener dette viser at vurderingene om en person er klar til å komme ut i samfunnet er ferskvare.
– Vi har ingen sikre metoder for å forutse menneskelig atferd. Det gjøres risikovurderinger av sakkyndige, men sånne vurderinger er jo ferskvare.
Forsker Berit Johnsen forteller at forskningsgrunnlaget for forvaringsdømte heldigvis er lavt i Norge.
Foto: KRUS
– Når noen begår kriminalitet 10 -15 år etter en slik vurdering, kan noen spørre seg hvor riktig vurderingen var. Det var kanskje riktig der og da, og for en stund framover. Men det å tro at det skal være riktig i lang tid, det har vi ingen sikre metoder for.
– Så det er nesten uunngåelig at det her vil skje. Det må vi nesten regne med.
Hun sier at forvaring etterfulgt av en slik vurdering nok likevel er den beste metoden vi har.
– Det er heller ingen andre land som Norge kan sammenligne seg med, altså vestlige demokratiske samfunn som har funnet en perfekt måte forutse om folk vil begå ny kriminalitet.
– Hadde noen funnet den, så tror jeg alle hadde hoppa på det og adoptert det systemet.
Puben offeret og den tiltalte hadde tilknytning til, er stengt etter hendelsen.
Foto: Bjarte M. Johannesen / NRK
Arbeidsgiver visste om dommen
Tom Ketil Krogstad driver Bjørnlihiet pub og gjesteheim på Løkken i Orkland i Trøndelag.
Her jobbet den drepte kvinnen, og den drapssiktede bodde her.
Krogstad var klar over at Andersen som er sikta for drapet, var dømt for drapet av ekskjæresten i 1999.
– Når det gjelder siktede sin fortid og dom viser jeg til at samfunnet, rettssystemet og helsepersonell har vurdert han sikker til å være i samfunnet, sier Krogstad.
Publisert
17.12.2025, kl. 21.59