Sjokkintervju i Vanity Fair:
Susie Wiles trodde hun skulle gi Trump et bedre ettermæle. Det lyktes sånn passe.
NÆRMESTE: Donald Trumps lojale stabssjef Susie Wiles holder seg vanligvis i bakgrunnen, men denne uka sjokkerte hun Washington med å fortelle sannheter fra det indre liv i Det hvite hus i et lengre intervju med Vanity Fair. Foto: Evan Vucci / Ap Photo
Kaotisk, inkompetent, ubarmhjertig og hevngjerrig. Slik har Donald Trumps andre presidentperiode vært beskrevet i snart ett år av folk på utsiden. Trump og hans våpendragere har avfeid kritikken som en radikal sammensvergelse i mainstream media. I forrige periode lekket Det hvite hus som en sil, og tysterne ble sparket en etter en. Til nå har det vært potte tett og laget er fortsatt intakt.
Så sprakk fasaden.
Det var ikke hvem som helst som åpnet dørene inn til det indre liv i Det hvite hus, men selveste Susie Wiles, den tilbakeholdne usvikelig lojale stabssjefen som angivelig er Donald Trumps nærmeste fortrolige og den eneste som kan håndtere ham. Det har vi sett med egne øyne at hun ikke kan. I et oppsiktsvekkende intervju med Vanity Fair forteller hun at hun ikke en gang prøver.
Mange har sikkert allerede fått med seg de mest juicy bitene fra intervjuet, men la meg bare raskt nevne noen av de viktigste før jeg kommer tilbake til enkelte av dem:
Døden er Putins spill
Trump oppfører seg som en «alkoholiker», en selvforherligende personlighet som tror det ikke er en ting han ikke kan gjøre. Elon Musk er et sykt geni og en rusmisbruker som ingen klarte å stoppe, fordi Trump ikke ante hva US Aid og det offentlige drev med. JD Vance er en politisk opportunist og konspirasjonsteoretiker. Pam Bondi er inkompetent og løy om Epstein-dokumentene. Angrepene utenfor Venezuela har ingenting med narkotika å gjøre, det handler om regimeskifte. Det var full strid i kabinettet om tollmurer. Trump misbruker justisdepartementet til å gå etter fiender.
Og, ja, hun trodde oppriktig at Trump og Putin var venner. Nå er hun ikke så sikker.
Susie Wiles bekrefter langt på vei det Trump har vært kritisert for.
I et Instagram-innlegg annonserer Melania Trump sin nye dokumentar «Melania».
Hvorfor i all verden forteller hun åpent og kritisk om det indre liv i Trump-regimet, en dødssynd normalt straffet med forvisning og evig forfølgelse? Det er mange ulike teorier om Susie Wiles’ motiver, særlig etter at både Trump, JD Vance og flere av de omtalte har rykket ut og forsvart henne. Riktignok har de prøvd seg på den vanlige kritikken av «liberale medier»; sitatene er tatt ut av kontekst og har utelatt alt det positive hun snakket om, hevdes det. Med andre ord det legenden Ben Bradlee, sjefredaktør i Washington Post under Watergate, kalte en «non-denial denial». De har ikke en gang prøvd å nekte for at sitatene er ekte.
Ekstremt rike og rare
Det er vanskelig. De 11 intervjuene dokumentaristen Chris Whipple hadde med Susie Wiles i løpet av det siste året er alle tatt opp. Han har også intervjuet flere sentrale aktører som JD Vance, Stephen Miller, Marco Rubio og Karoline Leavitt.
Siden dette er Vanity Fair, er de til og med fotografert sammen og hver for seg i Det hvite hus i store glamorøse oppslag som bladet er kjent for. Hva trodde de at de var med på?
Jeg tror svaret er enkelt. Forfengeligheten vant over forsiktigheten. Susie Wiles er ikke den første som går i fella når forfattere og dokumentarister banker på døra. Mens Trump-aktørene ellers har vært disiplinerte og skydd selv off-record samtaler med vanlige reportere, blir de lett smigret av at Bob Woodward vil bruke dem som kilde til en bok. Selv Trump lot seg intervjue i timevis over flere år av Watergate-journalisten. Han kom ikke heldig ut og saksøkte forlaget. De svarte med å offentliggjøre alle opptakene.
Europa må ta ansvar
En av Susie Wiles mange forgjengere som stabssjef i Det hvite hus, Reince Pribus, hadde ett eneste råd til henne da hun tiltrådte:
«Ikke snakk med Whipple.»
De fleste utenfor politiske kretser visste knapt hvem han var før det sensasjonelle intervjuet i Vanity Fair denne uka. Chris Whipple er likevel godt kjent i Washington for å få mektige kilder til å snakke. Han har særlig spesialisert seg på stabssjefer i Det hvite hus, som han mener er de nest mektigste etter presidenten, og han skrev om dem i boka, «The Gatekeepers: How the White House chiefs of staff defines every presidency.»
STO I VEIEN: Da president Donald Trump møtte pressen om bord i presidentflyet natt til onsdag 10. desember, skjedde det noe uventet.
Susie Wiles kunne ikke motstå fristelsen til å bli portrettert som en av dem som formet et presidentskap, og i dette tilfellet, kanskje det mest kontroversielle i USAs historie. Selv sier hun til Whipple at hun følte at Trump fikk mye urimelig kritikk i første runde. Hun ville gjerne gi et korrektiv, fortelle en annen historie.
I løpet av 11 timer og like mange møter er det krevende å holde seg til talepunktene. I ett tilfelle beskriver Whipple at hun bretter vask, mens hun blir intervjuet i sin Washington-leilighet. I en slik uformell setting er det kanskje lett å si for mye. Eller si det hun virkelig mener.
Ville vesten på åpent hav
Susie Wiles er åpenbart en stor beundrer av Donald Trump, men det kommer ikke heldig ut når hun sammenlikner forholdet med det vanskelige forholdet hun hadde til sin alkoholiserte far: «Høyt fungerende alkoholikere, eller alkoholikere generelt, har overdrevne personligheter når de drikker. Så jeg er litt av en ekspert på store personligheter,» sier hun blant annet.
Den erfaringen kommer likevel til kort når det gjelder Trump, viser det seg. Hun hevder at hun blant annet prøvde å hindre nedleggelsen av USAid, stanse benådningen av Januar 6-opprørere som var dømt for vold og nekte ham å gå etter sine politiske fiender. Ingen av delen lyktes hun med. Hun innrømmer glatt at siktelsene mot James Comey og Letitia James er rene hevntokt, men sier hun forstår dem.
DET HVITE HUS: Under president Donald Trumps julesamling på Det hvite hus avbryter han talens sin da han får øye på en kvinne i salen. Video: X og Youtube/The White House. Reporter: Trond Markus Gravdal
Susie Wiles er rett og slett ikke den rasjonelle jernkvinnen og Trump-hviskeren som hun er fremstilt som, eller den portvakten Whipple beskrives hennes forgjengere som; altså en som setter foten ned når presidenten ønsker å gjøre noe dumt eller ulovlig. I beste fall bekrefter hun at heller ikke hun har noe hun skulle sagt. Trump gjør som han vil. Hun er der nærmest som en observatør og tilrettelegger.
Men det hun har sagt, er sagt. Selv om lite av det er overraskende, er det overraskende at det kommer fra henne. Det kan brukes og siteres og utfordres. Comey og James kan bruke det i retten, folkevalgte kan bruke uttalelsen om Venezuela i Kongressen, og alle kan spørre seg hvordan Trump lot en inkompetent rusmisbruker kutte hemningsløst i det offentlige.
For et amatørskap
Hvorfor sparker ikke Trump henne på flekken? Han har kappet hue av folk for langt mindre. Men Susie Wiles fremstår gjennom det hele som usvikelig lojal mot prosjektet og mot ham. Hun ville kanskje gjort ting litt annerledes, ville ikke vært så brutal i utkastelsene av immigranter for eksempel, men det skyldes kanskje en overivrig grensevakt? Hennes kritikk av Trumps nærmeste er neppe en han ikke deler, og som de ikke har snakket om.
Trump trenger ikke en ny stabssjef etter Whipples modell. Han trenger en som kan håndtere en «alkoholisert personlighet» og lar ham fortsette å gjøre store ting. Akkurat som han vil.