Den ukrainske presidenten er i Brussel for å forsøke å overtale EU-lederne til å si ja til et lån over 200 milliarder euro som Russland har plassert i europeiske banker.
Situasjonen er akutt. Ukraina går snart tom for penger. Volodymyr Zelenskyj opplyste at Ukrainas utenlandsgjeld vil ligge på mellom 45 og 50 milliarder euro for neste år.
Hvis Ukraina ikke får pengene, vil det friste Russlands president Vladimir Putin til å ta hele landet, advarte han til journalister torsdag. Zelenskyj sier han håper EU vil ta en avgjørelse før utgangen av 2025.
– Putin forstår at uten penger blir vi svakere og mer sårbare. Og det er krystallklart at da vil han definitivt ikke ønske en diplomatisk løsning eller noen dialog. Hva kommer Europa, USA og alle andre gjøre da? sa
Ukrainas statskasse kan være bunnskrapt i 2. kvartal neste år.
På pressekonferansen sa Zelenskyj at han ikke tror Putin vil stanse krigen dersom ikke USA presser ham mer.
– Jeg håper, Gud velsigne ham, at Trump vil lykkes med dette, sa Zelenskyj.
Lån til Ukraina
Flere EU-land ønsker å gi Ukraina et såkalt reparasjonslån – et slags rentefritt forskudd på en teoretisk erstatning fra Russland når krigen er over.
I potten ligger 210 milliarder euro som Russland har plassert i europeiske banker, det meste i belgiske Euroclear.
Tanken er at Russland vil få pengene tilbake dersom de betaler krigserstatning til Ukraina.
– Hvis vi går for et reparasjonslån, deles risikoen på oss alle, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på vei inn til møtet.
Belgia og Ungarn er blant de største motstanderne.
Belgia frykter juridiske og økonomiske gjengjeldelse fra Russland, og de sier fredsprosessen kan bli spolert av lånet.
– Belgia kommer ikke til å akseptere en løsning der vi bærer både ansvaret og risikoen, slo statsminister Bart De Wever fast på vei inn til toppmøtet.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltar på torsdagens møte. Han sier at det vil bli «et stort problem» for Ukraina dersom det ikke blir tatt noen avgjørelse i løpet av dagen.
Fortsatt en uenighet uten en løsning
– Det handler om enten penger i dag eller blod i morgen. Og da snakker jeg ikke om Ukraina, men om EU.
Det sa Polens statsminister Donald Tusk på vei inn til EU-toppmøtet.
– Det er fortsatt en uenighet som ikke har en løsning. Men vi har dagen og natten og morgendagen på oss, så vi har tid til å komme her frem til en løsning og mitt utgangspunkt er at vi kommer til å lykkes med det, sier Sveriges statsminister Ulf Kristersson til NRK, like før møtet.
De siste toppmøtene har kun vart én dag. Denne gangen kan det bli to.
Sveriges statsminister, Ulf Kristersson.
Foto: Yves Herman / Reuters / NTB
Burde Norge bidra med penger?
– Ja, jeg tror Norge kommer til å fortsette å bidra på den måten som de kan gjøre når de formelt står utenfor EU, men er en viktig del av en koalisjon som støtter Ukraina, sier Kristersson.
Frankrikes president Emmanuel Macron er trygg på at Europa vil finne en felles posisjon om hvordan Ukrainas krigsinnsats skal finansieres.
– Flere alternativer er lagt frem av EU-kommisjonen, og viktige diskusjoner er innledet om hvordan man kan bruke disse eiendelene som holdes av russerne. Det jeg mener her, er at vi må samle alle. Vi vil finne en posisjon, sier han.
– Et alternativ er å gi Ukraina et direkte EU-lån, sier Ursula von der Leyen torsdag.
Et slikt lån vil ha sikkerhet i EUs budsjett. Men en slik løsning vil kreve enstemmighet i EU. Da kan Ungarn og eventuelt flere land komme til legge ned veto.
Forlater ikke møtet uten avtale
Antonio Costa, leder av Det europeiske råd sier at ingen vil forlate møtet før lederne har kommet frem til en økonomisk enighet.
Antonio Costa, leder av Det europeiske råd
Foto: NICOLAS TUCAT / AFP / NTB
– Vi vil aldri forlate rådet uten en endelig beslutning som sikrer Ukrainas finansielle behov, sier han.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen sier hun ikke kommer til å gå fra torsdagens toppmøte før en avtale er på plass.
Striden om reparasjonslånet
Striden om reparasjonslånet har pågått siden det forrige EU-toppmøtet i oktober.
I forrige uke ble et viktig hinder fjernet da EU-landene ble enige om å fryse de russiske midlene på ubestemt tid.
Dermed slipper de å gjøre et frysvedtak – som Ungarn kan legge ned veto mot – hvert halvår.
Tidligere denne uken økte dramatikken da Italia sammen med Bulgaria, Malta og Tsjekkia ba EU finne en annen løsning. Men onsdag antydet Italia at de likevel ikke vil stille seg i veien for et reparasjonslån.
Et vedtak om et slikt lån krever kvalifisert flertall, og landene som er imot, er ikke mange nok til å danne et såkalt blokkerende mindretall.
fra venstre: Irlands statsminister Michael Martin, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, Finlands statsminister Petteri Orpo og Estlands statsminister Kristen Michal deltar i et møte under EU-toppmøtet i Brussel.
Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB
Belgia er engstelige for represalier fra Russland. Den russiske sentralbanken kunngjorde torsdag at de vil gå til søksmål i det russiske rettssystemet mot europeiske banker som har fryst russiske penger.
De siste dagene har diplomater jobbet dag og natt for å finslipe detaljene i forslaget for å gjøre det spiselig for Belgia, som er en av motstanderne.
Belgia har stilt tre krav:
- At EU-land stiller med uavhengige og ubegrensede garantier
- At andre land er med å dekke eventuelle rettslige kostnader
- At EU-land ikke foretar nye investeringer i Russland og lukker eksisterende investeringer
Men Belgia har likevel ikke fått gehør for samtlige krav. Spørsmålet alle journalister i Brussel nå har på leppene, er om landene likevel er villige til å overkjøre Belgia.
Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast-episode:
Publisert
18.12.2025, kl. 09.17
Oppdatert
18.12.2025, kl. 14.54