– Dette vil åpenbart gi Ukraina en fordel i forhandlingene.
Norge skal også på banen med sine 85 milliarder kroner, i tillegg til
bidragene fra andre nasjoner. Jeg tror Ukraina vil få mer i 2026 enn i 2025, med en
garanti for tydelig støtte inn i 2027.
Det sier Erlend Bjørtvedt, rådgiver, analytiker og daglig
leder i analyseselskapet Corisk.
Selskapet har sammen med Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
utarbeidet en
studie som tar for seg betydningen for Europa ved både ukrainsk og
russisk seier i Ukraina.
– Det er ikke sikkert at krigen varer så lenge. Russland har
ingen eksterne garantier, og spiser av sitt eget pensjonsfond, som snart er
tømt. Det kan like fort bli Russland som bukker under, uten de økonomiske
ressursene, sier Bjørtvedt.
Erlend Bjørtvedt, daglig leder og analytiker i analyseselskapet Corisk.
FOTO: Privat
Lånet
185 av 210 milliarder euro tilhørende den russiske sentralbanken befinner seg i form av fryste midler i Belgia.
Natt til fredag skrev EU-president Antonio Costa på X at
en avtale om et lån på 90 milliarder euro til Ukraina var inngått.
– Vi har en avtale. Beslutningen om å stille 90 milliarder
euro til rådighet til støtte for Ukraina for 2026–2027 er godkjent. Vi
forpliktet oss. Vi leverte, skrev Costa.
90 milliarder euro utgjør omtrent 1000 milliarder norske
kroner, eller omtrent et halvt norsk statsbudsjett.
EU-toppmøtet satt samlet hele torsdag og langt inn i natt
til fredag før enigheten kom. To løsninger ble diskutert: Enten bruk av
russiske midler som ligger fryst i europeiske banker, eller å ta opp et
felles EU-lån, skriver NTB.
Det første alternativet møtte motstand fra Belgia, der
mesteparten av de russiske pengene befinner seg. Landet frykter russisk
gjengjeldelse dersom pengene tas i bruk.
Alternativ nummer to – å gi Ukraina et lån på 90 milliarder
euro, ble redningsplanken. Dette krever imidlertid enstemmighet, og Ungarn
hadde tidligere sagt blankt nei til et slikt lån. Men til slutt gikk det etter
at Ungarn, sammen med Slovakia og Tsjekkia, ikke trenger å være garantister
for EU-lånet.
Zelenskyj om EU-lån: – Styrker virkelig vår motstandskraft
Russisk kompensasjon?
Avtalen går blant annet ut på at EU fortsatt
beholder de fryste russiske midlene til Russland har gitt Ukraina kompensasjon
for krigen. Ukraina trenger ikke betale tilbake lånet til EU før
landet har mottatt russisk kompensasjon, ifølge Friedrich Merz, forbundskansler
i Tyskland, skriver NTB.
Hvis Russland ikke gjør opp for seg etter krigen, blir midlene brukt for å dekke lånet som EU har gitt til
Ukraina, forklarer Merz videre.
Uten ny finansiering ville Ukraina ha risikert å gå på et
underskudd på 45–50 milliarder euro neste år.
Viktor Orban, statsminister i Ungarn, sier han allerede
anser pengene som tapt.
– Når Orbán kaller dette tapte penger, tror han nok at EU
aldri vil få pengene tilbake fra Ukraina fordi Russland ikke vil betale
krigserstatning. At Russland ikke vil betale dette, betyr ikke nødvendigvis at
Russland vinner krigen, sier Bjørtvedt.
Ungarns statsminister Viktor Orban ville ikke ta del i EUs lån.
FOTO: Yves Herman/Reuters/NTB
Propagandasmil
Vladimir Putins spesialutsending, Kirill Dmitrijev, skal ha
sagt at EU-toppmøtets beslutning er en seier for Russland, fordi lånet ikke tar
garanti i fryste russiske midler.
Bjørtvedt kjøper ikke optimismen.
– Det er propaganda. De er neppe særlig fornøyde med at
Ukraina finansieres. Med denne løsningen har man ikke rørt de russiske midlene.
Garantien bak dette lånet er egentlig kun EUs eget budsjett, sier han.
– Det at EU har tatt opp et lån, gjør at man fordeler byrden
mellom EU-landene. Mesteparten av tidligere europeisk støtte har vært i form av
bilaterale bidrag, som har utgjort 80 prosent av bidragene.
Nordeuropeiske land
har gitt langt mer enn søreuropeiske land som Spania, Italia og Hellas.
Han tror at lånet øker mulighetene for å finansiere Ukraina
når ikke bare noen få land bistår.
– Når Russland uttaler seg positivt, fordi man i juridisk
forstand ikke har rørt de russiske midlene, så betyr dette bare en utsettelse
av det politiske slaget om å ta av de midlene. Det kommer uansett. EU kunne ha
overkjørt Belgia, men man velger å ikke gjøre det, påpeker Bjørtvedt.
Putin: Tror ikke Ukraina er klare for fredssamtaler
Statsapparatet
Bjørtvedt sier at man allerede har begynt å ta beslag på de
russiske pengene. Dette er fordi tidligere lån til Ukraina har tatt sikkerhet i
renteavkastningen på de russiske pengene, som også er fryste russiske midler.
– Rent juridisk har man da krysset en grense, og jeg spår at
EU før eller siden vil ta hele steget og beslaglegge disse midlene, til fordel
for Ukraina, mener Bjørtvedt.
EUs midler skal bidra på tre måter: Til militær støtte, noe
humanitær støtte, og en stor del som går rett i det ukrainske
finansdepartementets statsbudsjett. Det består av løpende sivile og militære
kostnader, som også kan brukes til våpen.
– Det som er bra for den ukrainske økonomien er at
skatteinntektene øker jevnt og trutt. Det var et kjempefall i brutto
nasjonalprodukt i 2022, etter invasjonen. Men etter det har skatteinntektene
økt jevnt, sier han.
Bjørtvedt påpeker at Ukraina også i 2026 åpner for en mye
større eksport fra sin egen våpenindustri.
– Det er stor ledig kapasitet i ukrainsk militærindustri. De
produserer under halvparten av det de kunne ha produsert. De kan ikke produsere
bare for å produsere, de er avhengige av kunder.
Ukraina er i bedre stand enn før til å produsere våpen som droner.
FOTO: Genya Savilov/AFP/NTB
Den plutselige og voldsomme pengebruken i 2022 førte også
til inflasjon. Fordelen for Ukrainas økonomi er at mer av deres egen
våpenproduksjon skjer ellers i Europa, for eksempel i Norge og Danmark.
Nå er Stoltenbergs skattekommisjon klar – Eigil Knutsen blir leder
Rapporten
Rapporten, som Bjørtvedt og Corisk har laget med NUPI, tar
høyde for to mulige utfall. I utfall 2 ses det på kostnadene ved en ukrainsk
seier, som de konkluderer med at vil være langt billigere for Europa.
Allikevel er ikke pengene i det nye lånet nok til å sikre en
ukrainsk seier.
– Det må mer penger til for en seier for Ukraina. Garantien
for lånet budsjetteres i EUs budsjett, ikke de individuelle medlemslandene.
Derfor vil medlemslandene ha det samme budsjettrommet til å fortsette med
bilaterale bidrag til Ukraina.
Bjørtvedt mener at måten lånet er lagt opp på i
EU-budsjettet, åpner for større støtte til Ukraina enn i 2025.
– Allikevel er det verdt å huske at Europa er nødt til å
veie opp for tidligere støtte fra USA, som lå på et sted mellom 35–40
milliarder euro årlig. For 2026 går det kun en milliard euro til Ukraina fra USA. Dette
er Europa nødt til å dekke, sier han.
Enkelte av Russlands regioner har kuttet hardt i både lønn og oppstartsbonus for sine soldater, på grunn av pengemangel. Nettopp disse pengene har tidligere sørget for en jevn flyt av rekrutter.
FOTO: Kirill Kudryavtsev/AFP/NTB
– I beste fall vil Ukraina sammenlagt få litt mer enn i
2025, når også land som for eksempel Norge, Canada og Japan bidrar.
Verdensbanken bidrar også med penger. Dette er allikevel ikke nok for å beseire
Russland.
Bjørtvedt estimerer at totalsummen til Ukraina vil havne på
et sted mellom 60–100 milliarder, alt ettersom hvor stor støtten fra
verdenssamfunnet blir.
Rapporten estimerer at en mulig seier ville krevd bidrag på
258–419 milliarder euro i 2026, men fallende allerede i 2027 til 138–243
milliarder euro på grunn av krigsopphør og reduserte kostnader til flyktninger.
– Midlene i lånet er nok til at Ukraina vil kunne holde
fronten, men de vil ikke kunne rykke særlig mye fram, og Russland vil kunne
fortsette utmattelseskrigen. Det er allikevel ikke gitt at det er Russland som
holder lengst i den, mener Bjørtvedt.
Splittelsen internt i EU er bekymrende
Stillingskrig
– Ukraina har minst like stor utholdenhet som Russland i
denne krigen, sier Bjørtvedt.
Han påpeker at frontene beveger seg like tregt som i første
verdenskrig. Den lille bevegelsen i frontene som fant sted i sommer, kan knapt
sees på kartet.
– Kan det i fremtiden bli aktuelt å bruke de fryste
russiske pengene allikevel?
– Hvis det skulle forekomme en lokal kollaps av fronten og
russerne stormer frem rundt for eksempel Kramatorsk eller rykker fort fram mot
Zaporizjzja by, så tror jeg man vil ta av de russiske midlene for å kunne
bevilge langt mer til Ukrainas forsvar.
Bjørtvedt understreker at dette vil skje i form av å ta sikkerhet i selve midlene for et nytt lån, og ikke bare rentene, slik som tidligere.
På denne måten slipper man å ta midlene direkte.
En russisk soldat holder vakt ved atomkraftverket i Zaporizjzja. Kraftverket ligger på sydsiden av et elveleie. På andre siden av elven ligger Zaporizjzja by, som holdes av ukrainerne.
FOTO: AP/NTB
Siden det nye EU-lånet ikke tar sikkerhet i de russiske
pengene, forutsetter ikke en slik handling en restrukturering av fredagens
lån.
Derfor er diskusjonen om å beslaglegge russiske penger mot
norsk sikkerhet i oljefondet ikke helt død enda, om norske politikere skulle
bestemme seg for å vekke liv i forslaget.
– Hele lånet må budsjetteres i EUs budsjett. Jens
Stoltenberg påpekte dette under diskusjonen om norsk sikkerhet gjennom
oljefondet tidligere: Et slikt lån ville måtte blitt kostnadsført i
statsbudsjettet. Dette er EU nødt til nå, avslutter Bjørtvedt.