anders@lomedia.no
Forhandlingene om statens satser for kostnader på reise er ferdige.
LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat har forhandlet med departementet om åtte særavtaler.
Noen av disse påvirker store deler av arbeidslivet, da mange sektorer følger de samme satsene for staten.
Nye satser
Dette er satsene fra 1. januar 2026:
Kjøregodtgjørelse: 5,30 kroner per kilometer (opp fra 5,00 kroner)
Kost for reiser over 12 timer med overnatting: 1012 kroner (opp fra 977 kroner)
Kost for reiser mellom 6 og 12 timer: 397 kroner (opp 384 kroner)
Kost for reiser over 12 timer uten overnatting: 736 kroner (opp fra 713 kroner)
Overnatting på hotell dekkes etter regning, mens ulegitimert nattillegg (som privat overnatting) fortsatt dekkes med 452 kroner per døgn.
Ville hatt mer
For utenlandsreiser, økes kompensasjonstillegget til 674 kroner per døgn, opp fra 646 kroner.
Diettsatsene på utenlandsreiser er også justert og fastsettes for det enkelte land, etter en egen liste.
LO Stat skulle gjerne økt satsene mer.
– Det vil alltid være slik at vi gjerne skulle ha opp satsene mer enn det motparten vil gi, men slik er det jo vanligvis i forhandlinger, sier sekretær Vibecke Solhaug, som har forhandlet på vegne av LO Stat.
I en oppsummering fra LO Stat peker de spesielt på kjøregodtgjørelsen som for lav, med dagens kostnader for å ha bil.
Andre endringer
Det var i alt åtte særavtaler som ble reforhandlet i desember, og flere endringer er tatt inn:
• I avtalen om «økonomiske vilkår ved endring av tjenestested», som sørger for kompensasjon i ulike situasjoner der en arbeidstaker må jobbe et annet sted, økes taket på ekstrautgifter til husleie til 12.876 kroner per måned. I tillegg presiseres det at arbeidsgiver kan øke satsen med 30 prosent i områder der boligmarkedet gjør det vanskelig å finne et egnet bosted innenfor den summen.
– En viktig tekstlig presisering i en tid der boligkostnader øker sterkt, sier Solhaug.
• I avtalen om fleksitid i staten er det nå presisert at arbeidstaker og arbeidsgiver skal legge til rette for hvordan plusstimer skal avspaseres. Dette for å unngå at plusstimer blir «strøket», noe som ikke er uvanlig i staten siden mange ansatte har mer enn grensa på 50 timer på saldoen.