Fredag holdt Vladimir Putin sin årlige pressekonferanse hvor han svarer på spørsmål på direktesendt TV i flere timer i strekk. Denne gangen holdt han på i godt over fire timer, og svarte på over 80 spørsmål.

– Det er et velregissert show, sier Natalia Moen-Larsen til Nettavisen.

Hun er russlandforsker ved Nupi, og så selv deler av dagens pressekonferanse med den russiske presidenten.

Les også: Ekspert om EU-lån til Ukraina: – Tatt over når USA ikke vil

Moen-Larsen sier dette er noe som skjer hvert eneste år.

– Folk lufter problemene sine, og så fikser Putin det, sier hun.

I 2023 fikk Putin klager på prisen på egg, mens det i år var en kvinne ved navn Kristina som mistet mannen sin i ukrainakrigen som klaget til Putin. Hun fortalte at hun hadde ventet i snart to år på å få etterlattepensjon fra den russiske staten.

Lytt til siste episode av Ukrainapodden her:

Vladimir Putin beklaget til soldatenke

– Kristina, først og fremst vil jeg beklage overfor deg for denne enorme forsinkelsen fra de relevante tjenestenes side, og i ditt tilfelle vil dette bli løst raskt, fortalte Putin til enken.

Hun kan med andre ord vente seg en klekkelig utbetaling i nærmeste framtid.

Putin lovet å følge opp prosessen personlig, og sørge for at etterlatte ikke skal måtte vente så lenge på å få kompensasjon fra myndighetene.

Moen-Larsen i Nupi sier disse pressekonferansene er kraftig redigert.

– Det var kommet inn over 2,5 millioner henvendelser. Da velger de ut de spørsmålene Putin kan svare på, og gjerne slik at man skylder på systemet, men ikke Putin, sier russlandforskeren.

Les også: Kaller inn Russland etter cyberangrep

Lang russisk tradisjon

Hun kaller dette en klassisk vri, og forteller at det er en lang tradisjon i Russland som går helt tilbake til tsar-tiden. Det finnes et eget russisk uttrykk, som på norsk blir noe sånt som «tsaren er god, men hans byråkrater udugelige».

– Så de innrømmer at det er noen utfordringer og tregheter i byråkratiet, men da legges skylden på systemet og ikke på Putin, forklarer Moen-Larsen.

Pressekonferansen dreide seg mye om krigen i Ukraina, eller den spesielle militæroperasjonen, som de fortsatt kaller det i Russland.

– Putin gjentok mange av de fortellingene som vi har hørt fra før, som at Nato ikke ønsket et samarbeid med Russland, at de har brutt avtaler og presset seg nærmere og nærmere Russlands grenser. I tillegg gjentok han at ansvaret for krigen ligger hos Ukraina, ikke hos Russland, sier hun.

Vil du se neste video?


Ville Trump-spekulasjoner: – Det er noe galt0:57

Snakket mye om krigen i Ukraina

Krigen var en rød tråd gjennom hele seansen, og det var også hentet inn en soldat som skal ha deltatt i stormangrepene mot Siversk, en by sørøst i Ukraina.

– Det er en måte å normalisere krigen på, mener Nupi-forskeren.

En ting hun bet seg merke i, var at Putin i de delene av pressekonferansen hun fulgte, ikke nevnte kravet om demilitarisering og «denazifisering» av Ukraina.

– I den grad nazister i Ukraina ble nevnt var det da soldaten snakket. Putin virket selvsikker og trygg, og brukte mye humor. Det er også viktig å huske at selv om dette er propaganda, betyr det ikke at Putin ikke mener det han sier, avslutter hun.

Vil du se neste video?


Ville Trump-spekulasjoner: – Det er noe galt0:57