Nå advarer både IMDi og KS om at det kan bli vanskelig å få kabalen til å gå opp.
Kommunene begrunner avslagene med blant annet press i boligmarkedet, utenforskap og slitasje på tjenestene.
Ifølge Vårt Land har i alt 13 kommuner sagt blankt nei.
Kraftkommunen Bykle vil ikke ta imot fem flyktninger neste år.
Fredrikstad sier også nei for andre år på rad.
Heller ikke Vestfolds mest folkerike kommune, Sandefjord ønsker å ta imot flyktninger neste år.
– Vi ønsker selvfølgelig at flest mulig kommuner sier ja til å bosette. Alternativet er at flyktninger blir værende lenger i mottaksfasen før de kommer til bosettingskommunen sin.
Det sier generaldirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Liebe Rieber-Mohn.
Liebe Rieber-Mohn
Generaldirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Hun sier at dersom flyktninger blir værende i mottak, får de heller ikke startet på integreringsprosessen.
– De får ikke mulighet til å delta på introduksjonsprogram, de vil ikke ha et eget sted, og de vil heller ikke bli kjent med det lokalmiljøet hvor de en gang skal bli bosatt.
– Vil det da si at det tallet på 13.000 må senkes, hvis kommunene sier nei?
– Det er ikke mulig. Kommer du til Norge og får en oppholdstillatelse, så skal du i prinsippet bosettes, sier hun.
– Må mer oppfølgning til
For elleve år siden var Sandefjord kommune best i landet på integrering. Men noe har skjedd på de årene. For nå scorer kommunen dårlig på levekår og har et større utenforskap, ifølge ordfører på 22. året, Bjørn Ole Gleditsch.
Bjørn Ole Gleditsch
- Ordfører i Sandefjord (H)
– Opp gjennom tiden har man ikke tatt det nok på alvor hva slags innsats det kreves å hjelpe folk som kommer fra krigsherjede områder. Både psykiske utfordringer, men også hvis du er analfabet. Det må mye mer oppfølgning til, sier han.
Det er over 700.000 i yrkesaktiv alder i Norge som ikke er i jobb eller utdannelse, forteller ordføreren. I tillegg er kommunenes økonomi dårligere enn på lenge.
– Det er ikke det at vi ikke har kapasitet. Vi har mulighet til å huse flere, men vi må ta tak i de som allerede er kommet for å få flere av de i jobb eller utdannelse. Hvis ikke blir det ikke bærekraftig over tid.
En trend som har spredd seg
KS er kommunesektorens interesseorganisasjon, utviklingspartner og landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon.
Styreleder Gunn Marit Helgesen sier det er flere grunner til at kommunene ikke ønsker å ta imot flyktninger.
Gunn Marit Helgesen
– Det tror jeg skyldes at dette ikke er fullfinansiert fra statens side. Vi vet at introduksjonsprogrammet er rundt 90 prosent finansiert. Det betyr at for hvert år kommunene tar inn det anbefalte antallet flyktninger som IMDi spør om, påløper det ekstra kostnader.
Helgesen sier at hun ser at dette er en trend som har spredd seg i flere kommuner.
– Det begynner å koste, både i kapasitet, mangel på boliger, men også at kostnadene øker. Vi ser også at sosialhjelpskostnadene øker betydelig veldig mange steder. Selv om kommunene trenger folk, så vegrer de seg fordi det kommer ekstra kostnader.
– Men hvem er det som skal ta ansvaret til sjuende og sist, og til hvilken pris, med tanke på integrering, boliger og kommuneøkonomi?
– Det er vårt ansvar å si hvor mange vi forplikter oss til å ta imot og hva vi klarer å gjøre. Hvis det er slik at det forventes at kommunene skal ta på seg ekstra ansvar, så må det fullfinansieres. Og det har vært vår klare melding hele tiden.
Fristen for kommunene til å svare om de ønsker å ta imot flyktninger neste år er februar 2026.
Hei
Takk for at du leser. Har du tips eller innspill til saken eller andre ting vi bør skrive om? Send meg gjerne en e-post!
Tidligere har jeg blant annet skrevet disse sakene:
Publisert
19.12.2025, kl. 18.02