– Vi går bort fra lange ønskelister og over til færre, større prosjekt med tydelig ansvar.
Det sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tidligere denne uken, da han la frem regjeringens plan for 2025–2029.
Støre peker på fem hovedområder som regjeringen vil legge vekt på:
- Trygghet for økonomien
- Trygghet for arbeids- og næringslivet
- Trygghet for barn og unge
- Trygghet for helsa
- Trygghet for landet
Regjeringens plan for Norge 2025–2029.
Foto: NTB
Sametinget eller samiske interesser ble ikke nevnt i planen, i motsetning til Hurdalsplattformen, der de ble nevnt flere ganger.
Sametingspresidenten Silje Karine Muotka (NSR) trekker frem Grønland, Danmark og stormakter i verden som viser viktigheten av å ha en god og hensiktsmessig urfolkspolitikk samtidig som vi planlegger for fremtiden.
Men hun sier at det kan være positivt dersom regjeringen vil at Sametinget selv skal legge frem det som angår det samiske samfunnet.
– Men sett i et kritisk lys er det et stort avvik om man har glemt, eller at det samiske perspektivet er utelatt med vilje, sier Muotka.
Sametingspresident Silje Karine Muotka og statsminister Jonas Gahr Støre på Sametinget.
Foto: Jan Langhaug / NTB
– Omfatter også en god urfolkspolitikk
Under punktet «Trygghet for landet» slår planen fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.
Regjeringen skal bidra til økt bosetting i nord og være en ledende og ansvarlig polarnasjon.
– En god trygghets- og sikkerhetspolitikk omfatter også en god urfolkspolitikk, mener sametingspresidenten.
I regjeringens plan står det blant annet:
– Med en endret sikkerhetssituasjon trenger vi infrastruktur som legger bedre til rette for mottak og forflytning av allierte forsterkningsstyrker og militær mobilitet.
Norges sametingspresident Silje Karine Muotka.
Foto: Ida Marja Emilie Marakatt Lindseth / NRK
Vil være med på planarbeidet
Muotka forventer at samene skal være med og utforme strategier og planer ved økt forsvarsvirksomhet i samiske områder.
– Jeg tror at oppfølgingen av planen forutsetter at regjeringen forbedrer sin konsultasjonsplikt, og også sikrer at Sametinget er med i dette viktige planarbeidet som berører alle.
Sametingspresidenten er klar til å ta del i oppfølgingen av planen.
Foto: Torgeir Varsi / NRK
Sametingspresidenten er opptatt av at samene blir hørt, fordi hun mener de som bor i områdene har viktig lokal kunnskap.
– Vi har all mulig informasjon om dette. Vi er ganske klar til å ta del i oppfølgningen av dette, sier hun.
– Vår plan for Norge handler ikke om enkeltgrupper
Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Agnete Masternes Hansen, forteller at nordområdene er denne regjeringens viktigste satsingsområde.
– Regjeringens plan for Norge har en tydelig profil på Nordområdene og arbeidet fremover, der samiske og kvenske perspektiver blir en naturlig del av dette, skriver Hanssen i en e-post til NRK.
Videre sier hun at livskraftige lokalsamfunn er viktig for regjeringen, og at regjeringen skal bidra til økt bosetting i nord.
– Der tre stammers møte er viktig for å skape gode lokalsamfunn for alle.
Foto: Irmelin Kulbrandstad / NRK
Hanssen forteller at regjeringen har økt tilskuddene til samiske formål fra 1,3 milliarder kroner til omtrent 2 milliarder kroner.
– Dette inkluderer også en betydelig styrking av Sametingets bevilgning, og viser en tydelig prioritering av Sametinget fra Arbeiderpartiregjeringens side, sier Statssekretæren.
– Vår plan for Norge handler ikke om enkeltgrupper, men hvordan vi styrker tryggheten og mulighetene sammen. Derfor er det ikke naturlig å omtale én enkeltaktør, fortsetter hun.
Når det gjelder styrkingen av det sivilmilitære samarbeidet i nordområdene mener regjeringen at lokalkunnskap er avgjørende for den samlede beredskapskapasiteten.
– Her vil også dialogen i regionalt nordområdeforum, der også Sametinget er representert, være relevant, sier Hanssen.
Er ikke i beredskapsplanene
Trygghet for landet er også en utfordring utenfor Norges grenser.
Sametingene i Finland og Sverige er heller ikke nevnt i beredskapsplanene i disse landene.
Seniorrådgiver ved Árran julevsáme guovdásj, Martin Rimpi, mener dette er en utfordring.
Martin Rimpi er seniorrådgiver ved Árran.
Foto: Eirik Hind Sveen / NRK
– Det betyr at den makten Sametinget skal ha, ikke er der. Det er ikke gitt en oppgave til Sametinget i tilfelle det blir krig eller annen nød. Sametinget har ingen rolle i systemet, sier Rimpi.
Hans råd er å løfte saken politisk og kreve at staten, sammen med Sametinget, definerer hva de kan gjøre, og hva Sametingets ansvar er i beredskapssaker.
Forsvar er et aktuelt tema
Sikkerhet og forsvar sto i fokus forrige helg da representanter for samiske organisasjoner møttes på Samerådets seminar.
Der ble forsvar og beredskap diskutert fra et samisk ståsted. Blant annet ble det diskutert hvordan samene bør være en del av nasjonal beredskap.
Samerådets president, Per-Olof Nutti.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK
President i Samerådet, Per-Olof Nutti, mener at forsvar er et aktuelt tema i alle land.
– Spesielt nå som Sverige og Finland har gått inn i Nato. Vi har opplevd stor interesse for nettopp dette, sier han.
Se saken på Ođđasat – nyheter på samisk om temaet:
Publisert
19.12.2025, kl. 09.30