Kunstig intelligens (KI) endrer spillereglene i Skole-Norge.

Publisert:
19. desember 2025 kl. 22:25
Oppdatert:
19. desember 2025 kl. 22:25

Dette er en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening. Lederartiklene legger ikke føringer for avisens nyhetsdekning.

KI-genererte samtaleroboter som ChatGPT er blitt så gode at det ofte er umulig å vite om det er en robot eller en student som løser oppgavene. Det får konsekvenser for hvordan høyskoler og universiteter vurderer studentenes læringsutbytte.

Denne uka kom KI-utvalget, som er ledet av professor Anders Malthe-Sørenssen, med sine første anbefalinger om bruk av KI i høyere utdanning:

  • Mer bruk av kontrollerte eksamensformer, som skoleeksamen, muntlig eksamen og praktiske prøver.

  • Ikke-kontrollerte eksamensformer som hjemmeeksamen bør suppleres med en kontrollert eksamensdel som for eksempel muntlig eksamen.

KI-utvalg slår alarm: Vil skrote hjemmeeksamen

Dette er fornuftige råd. Når det skal settes karakterer på studentenes ferdigheter og kunnskaper, må vi være sikre på at det er studentene vi evaluerer, og ikke en robot.

Norsk studentorganisasjon frykter at dette vil føre til mer bruk av skoleeksamen, en eksamensform som ikke nødvendigvis fanger opp alt studentene har lært.

Men utvalget sier verken at hjemmeeksamen ikke bør brukes eller at studentene ikke kan benytte KI som verktøy. Poenget er at vurderingen må handle om det studentene faktisk kan, ikke om hvor godt en robot kan løse oppgavene for dem.

Det viktige her er hvordan verktøyet brukes. Den norske arbeidsstyrken vil vi trenge folk som behersker KI på en god måte.

Inga Strümke advarer mot feil KI-bruk

Ikke minst trenger vi gode, norske verktøy. Vi deler KI-eksperten Inga Strümkes bekymring. NTNU-forskeren, som også sitter i utvalget, advarer mot å gjøre oss avhengige av å leie store amerikanskeide plattformer som ChatGPT eller Copilot. Hun peker på at Norge i tillegg må lage og drifte plattformer selv, eller kjøpe og bygge videre på det som eksisterer i dag.

Det trengs dersom regjeringen skal nå ambisjonen om at kunstig intelligens skal «gjøre Norge til et bedre land». Digitaliseringsministeren har satt som mål at hundre prosent av offentlig virksomhet skal ha tatt i bruk kunstig intelligens innen 2030.

Det kan høres ambisiøst ut, men å bruke KI er ikke vanskelig. Å bruke det rett, derimot, krever kritisk sans og kunnskap. Det er disse ferdighetene studentene må få. Da må de også bli bedre rustet før de begynner på høyere utdanning.

Alarmerende mange lærere rapporterer om videregåendeelever som ikke makter å lese lengre tekster, eller barneskolebarn som sliter med å konsentrere seg mer enn 30 sekunder av gangen.

Vi trenger studenter som både forstår KI og som kan bruke det smart. Uten å miste oversikten over hva de selv faktisk har lært.