– Min største konkurrent er ikke løperne jeg konkurrerer mot, men måten uttaksreglene blir brukt eller misbrukt på av landslagsledelsen, sier Didrik Tønseth.
Onsdag kom Tour de Ski-uttaket. Det inneholdt ikke Tønseths navn.
Han er hørbart oppgitt i samtalen med NRK. Årsaken til det er imidlertid ikke Tour de Ski-uttaket isolert sett.
Det Tønseth først og fremst er oppgitt over, er hvordan kriteriene for uttak blir til – og hvordan de fortolkes av landslagsledelsen og langrennskomiteen i Norges Skiforbund.
FÅR KRITIKK: Landslagssjef Per Elias Kalfoss og daglig leder for langrenn i Norges Skiforbund, Cathrine Instebø.
Foto: Geir Olsen / NTB
I forbindelse med denne saken, ba NRK torsdag om intervjuer med lederen i langrennskomiteen i Norges Skiforbund, Torbjørn Skogstad, og daglig leder for langrenn i Norges Skiforbund, Cathrine Instebø.
Etter avtale med kommunikasjonsrådgiver Clas Tommy Herland ble spørsmål sendt over skriftlig.
Fredag mottok NRK via Herland skriftlige svar fra landslagssjef Per Elias Kalfoss. Herland bekrefter at Instebø og Skogstad er forelagt spørsmålene, og at de sammen ble enige om at Kalfoss var riktig person til å svare.
Svaret fra Kalfoss/Skiforbundet ligger i sin helhet i en faktaboks lenger ned i saken.
La fram fem forslag
Uttaksreglene er definert i et dokument som heter «Sesonginformasjon Langrenn». Før denne sesongen etterlyste flere skikretser tydeligere kriterier for uttak. Didrik Tønseth forteller at han selv engasjerte seg i denne prosessen.
OPPGITT: Didrik Tønseth retter kritikk mot ledelsen i Langrenns-Norge.
Foto: Terje Pedersen / NTB
I dialog med representanter for 12 skikretser, utarbeidet han et forslag på fem punkter til sesonginformasjonen. Disse punktene – og andre forslag – ble lagt fram og diskutert på et åpent digitalt møte i regi av Skiforbundet i forkant av det mer formelle vårmøtet i juni.
– Da den nye sesonginformasjonen kom, var det bare ett av de fem punktene vi hadde foreslått som var tatt med. Men det er for så vidt ok, det er langrennskomiteen i Norges Skiforbund som har det siste ordet, sier Tønseth.
«Sesonginformasjonen er utarbeidet gjennom en åpen og grundig prosess for trenere, skikretser og øvrige miljøer i Langrenns-Norge. Det åpne digitale møtet 10. juni var et informasjons- og innspillsmøte, og innspillene som kom der ble tatt med i den samlede vurderingen. (…) Det endelige dokumentet ble behandlet og vedtatt av langrennskomiteen, og opplevelsen fra vårmøtet var at kretsene samlet sett var tilfredse med innholdet,» skriver landslagssjef Kalfoss til NRK.
SVARER: Per Elias Kalfoss,
Foto: Terje Pedersen / NTB
– Hjelper lite hva som står
Det er uansett noe annet Tønseth virkelig opplever som et større problem.
– Vi har allerede i vinter sett flere eksempler på at langrennskomiteen og landslagsledelsen ikke følger kriteriene i sesonginformasjonen i sine egne uttak, sier Tønseth.
NRK har fått tilgang til forslagene Tønseth lanserte med støtte fra 12 kretser. Punktet som ble tatt inn, fastslår at kriterier skal vektlegges på følgende måte i forbindelse med uttak til OL:
1. Relevante resultater i World Cup 2025/26
2. Resultater i 2024/25
3. Prestasjoner i tidligere mesterskap er meritterende
– Bakgrunnen var at flere kretser mente at prestasjoner i tidligere mesterskap har blitt tillagt for mye vekt i enkelte uttak før, sier Tønseth.
Han mener de nye retningslinjene ble brutt allerede i det første OL-uttaket denne uka.
– Karoline Simpson-Larsen har vunnet verdenscuprenn på en OL-distanse, men er ikke tatt ut. Samtidig er flere løpere som ikke har vunnet relevante uttaksrenn tatt ut. Det hjelper lite hva som står i sesonginformasjonen, når det som står der ikke gjelder i praksis, sier Tønseth.
– Kriterier som ikke finnes
Han mener også sesonginformasjonen ble brutt da Simen Hegstad Krüger ble syk og meldte forfall til den klassiske 10-kilometeren under verdenscupen i Ruka. Edvard Sandvik ble tatt ut som reserve, til tross for at Emil Iversen slo Sandvik i det eneste relevante uttaksrennet på Beitostølen.
Dette er Skiforbundets svar på NRKs spørsmål
Innledning i svaret fra landslagssjef Per Elias Kalfoss: Av hensyn til utøvere har vi ikke mulighet til å gå inn i vurderinger knyttet til enkeltutøvere, og vi vil derfor ikke besvare de siste spørsmålene fra Didrik. Vi ber samtidig om at den generelle kommentaren vi har skrevet blir tatt med i saken. Vi har også slått sammen de to første spørsmålene. Vi har gitt så grundige svar som mulig på spørsmålene du stiller og ber om at alle våre svar blir inkludert.
Generell kommentar til saken fra: Uttak kan være krevende. Det er trenerne som gjør uttakene basert på en helhetsvurdering med utgangspunkt i at vi skal være verdens beste langrennsnasjon. Samtidig skjer samtaler om uttak direkte mellom trenere og utøvere, og vi ønsker derfor ikke gå inn på detaljer rundt dette i media.
Hvem er det som bestemmer uttakskriteriene i sesonginformasjonen?
Hvem har formelt sett siste ord på uttak til verdenscupen og innstilling av OL-utøvere til Olympiatoppen?
Langrennskomiteen innstiller løpere til OL, mesterskap og verdenscup etter trenerteamets anbefaling. Olympiatoppen står for det formelle uttaket til OL. Langrennskomiteen har delegert det formelle uttaksansvaret for konkurranser og mesterskap til daglig leder og landslagssjef, som også håndterer kommunikasjonen rundt uttaket.
Tønseth forteller om et åpent digitalt møte 10. juni, der folk i Langrenns-Norge kunne komme med forslag og synspunkter om sesonginformasjon og uttakskriterier. Tønseth la fram et forslag med fem punkter som han i forkant hadde diskutert med representanter fra 12 skikretser. Bare ett av disse punktene, det som omhandlet OL-uttak, ble tatt inn i den faktiske sesonginformasjonen. Hvorfor ble ikke flere av disse forslagene tatt med?
Sesonginformasjonen er utarbeidet gjennom en åpen og grundig prosess for trenere, skikretser og øvrige miljøer i langrenns-Norge. Det åpne digitale møtet 10. juni var et informasjons- og innspillsmøte, og innspillene som kom der ble tatt med i den samlede vurderingen.
Alle forslag blir diskutert og vurdert, men det er ikke slik at alle innspill nødvendigvis tas inn i det endelige dokumentet. Det endelige dokumentet ble behandlet og vedtatt av langrennskomiteen, og opplevelsen fra vårmøtet var at kretsene samlet sett var tilfredse med innholdet.
Sesonginformasjon er et samlet informasjonsskriv til kretsene, som gir oversikt over praktiske detaljer for sesongen og enkelte uttakskriterier.
Øvrige spørsmål som ble stilt, men som er besvart generelt i kommentarer øverst i faktaboksen:
** Tønseth er av den oppfatning at sesonginformasjonen slik den nå foreligger er brutt ved flere anledninger denne sesongen. I saken jeg jobber med kommer to eksempler til å omtales.
Eksempel 1:
Sesonginformasjonen har følgende kriterier for OL-uttak:
1. Relevante resultater i World Cup 2025/26
2. Resultater i 2024/25
3. Prestasjoner i tidligere mesterskap er meritterende
Tønseth mener disse kriteriene ble brutt i forbindelse med første uttak i den forstand at Karoline Simpson-Larsen har bedre relevante resultater i verdenscup i år enn flere av de som faktisk ble tatt ut.
Er du enig i at dette er et brudd på uttakskriteriene?
Hvorfor ble ikke Simpson-Larsen ikke tatt ut når løpere som ikke har vunnet OL-distanse i verdenscupen ble tatt ut?
Ser dere at det i forbindelse med det første uttaket kan framstå som at punk 2 og 3 trumfer det primære uttakskravet?
Eksempel 2:
Da Krüger meldte forfall til Ruka, ble Sandvik tatt ut som reserve selv om han ble slått av Iversen i det klassiske løpet på Beitostølen. Iversen har sagt at en av grunnene han fikk var at Sandvik var yngre. Sesonginformasjonen har tidligere år hatt et punkt om at utviklingspotensial kan kunne brukes som uttakskriterium, men i årets sesonginformasjon finnes ikke et slikt punkt.
Hvordan ser du på at landslagsledelsen begrunner uttaket ut fra kriterier som er fjernet som uttakskriterium?
** Tønseth påpeker at sesonginformasjonen kun sier at elitelandslagsløpere er prioritert i periode 1 i verdenscupen. Hvilke kriterier er det da som gjelder for uttak resten av sesongen? Stiller alle på lik linje?
Til VG sa en forbannet Iversen følgende om beskjeden han fikk fra landslagssjef Per Elias Kalfoss:
– Kalfoss sa til meg at det teller at Sandvik er yngre enn meg, han sa at Sandvik var i god form deler av fjoråret og at jeg skuffet på skøytedelen på Beitostølen.
Dette fikk Tønseth og flere andre til å reagere, og det ble store oppslag i norske nettaviser.
– Tidligere var det et punkt i sesonginformasjonen om alder, men det har langrennskomiteen tatt bort. Så her argumenterer de med kriterier som ikke finnes lenger, sier Tønseth.
«Uttak kan være krevende. Det er trenerne som gjør uttakene basert på en helhetsvurdering med utgangspunkt i at vi skal være verdens beste langrennsnasjon. Samtidig skjer samtaler om uttak direkte mellom trenere og utøvere, og vi ønsker derfor ikke gå inn på detaljer rundt dette i media,» skriver Kalfoss til NRK.
– Resultatlistene må være viktigst
Et av de store diskusjonstemaene er hvilke privilegier løperne som er tatt ut på forbundets landslag skal ha. Sesonginformasjonen sier at utøvere fra elitelandslagene vil bli prioritert i den første perioden i verdenscupen, men at landslagsløpernes form skjønnsmessig skal vurderes opp mot utøvere utenfor landslaget.
– Jeg tror ikke det er noen motstand mot at det skal utøves en viss grad av skjønn. Men det er resultatlistene fra relevante uttaksrenn som først og fremst må legges til grunn for uttak.
– Resultatlisten må være det viktigste dokumentet vi har, sier Tønseth, som påpeker at perioden der landslagsløperne skulle prioriteres nå er over.
– Så får vi se hvilke regler de følger resten av sesongen. Utøverne som satser for fullt må få vite hva de har å forholde seg til. Nå gjorde kretsene et ærlig forsøk på å få til et mer ryddig system, og så er alt bare verre enn på veldig lenge, sier Didrik Tønseth.
Publisert
20.12.2025, kl. 08.53