14 bruer på viktige veier for militær transport i Norge må forsterkes eller rives og bygges opp igjen med tilstrekkelig bredde og bæreevne. Det er ett av tiltakene når Norge skal gjøres mer motstandsdyktig.
– I statsbudsjettet som ble vedtatt på Stortinget onsdag er det satt av penger til fylkeskommunene for å starte eller videreføre arbeidene på fem bruer på fylkesveinettet som er viktige for forsvarets behov, tre av disse ligger i Nord-Norge. Disse fem bruene er blant de 14 som er prioritert i Nasjonal transportplan for styrking av militær mobilitet og samfunnssikkerhet på veiområdet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til Nettavisen.
Beløpet som er satt av i denne omgang er 102 millioner kroner.
De 14 bruene som er listet opp i Nasjonal transportplan ligger på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland fylkeskommuner. (Se faktaboks)
Må sikre bæreevne på kritiske bruer
I Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036 har Støre-regjeringen prioritert en rekke tiltak for å styrke militær mobilitet og samfunnssikkerhet på veiområdet.
Bæreevne på kritiske bruer og fysiske sikringstiltak på konkrete veiobjekter på riksveinettet står sentralt.
Det er identifisert behov for å oppgradere 14 kritiske bruer på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland fylkeskommuner.
I statsbudsjettet for 2026, som nå er vedtatt i Stortinget, er det satt av 102 millioner kroner til en avgrenset øremerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for å ruste opp disse bruene.
Bakgrunnen er at veinettet må tåle mottak og transitt av allierte styrker som skal videre til Finland og Sverige. De to landene ble Nato-medlemmer i henholdsvis 2023 og 2024.
I Nasjonal transportplan (NTP) pekes det på flere eldre bruer som er i ferd med å nå sin tekniske levealder, men hvor fremkommelighet for næringsliv og befolkning er viktig.
Svært mange av brutiltakene er på E6. Andre bruer som nevnes i NTP er på riksvei 92 Anárjohka, Kvalsund bru på riksvei 94 og Tindelva bru på E10.
- Brua over Anárjohka i Karasjok i Finnmark kommune er en del av riksveg 92 fra Dorvonjárga over til Garegasnjárga i Finland. Dagens bru er fra 1958 og har skader. Brua er allerede prosjektert, og ELY Centre planlegger å lyse ut kontrakten for byggearbeidet før nyttår, opplyser Statens vegvesen.
- Kvalsund bru på riksvei 94 er en hengebru som krysser Kvalsundet mellom fastlandet og Kvaløya i Hammerfest kommune i Finnmark. Brua ble åpnet i 1977.
E10 er pekt på som en viktig grensekryssende forbindelse med Sverige. Her legges det opp til utbedringer som skal sikre økt militær mobilitet og bedre fremkommelighet for næringstransport.
Kraft, digital infrastruktur og transport
Støre-regjeringen presenterte 15. desember sin Plan for Norge der et av hovedpunktene er å styrke beredskapen. Regjeringen skal i 2026 utarbeide den første langtidsplanen for sivil beredskap. Den vil fokusere på de tre kritiske samfunnsområder; kraftforsyning, digital infrastruktur og transport».
– Arbeidet med å gjøre Norge motstandsdyktig og styrke beredskapen er en av regjeringens prioriterte oppgaver i tida framover. Vi vil ha rask fremdrift, og disse tre områdene er prioritert. Dette er grunnleggende funksjoner i samfunnet, enten vi snakker om fredstid, kriser eller krig, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).
Les også: Hele Norge skal øve på krig i 2026
MILITÆR MOBILITET: Natos generalsekretær Mark Rutte på kjøretur i Norge i mai i år.
Foto: NATO
Sivilt og militært
På området transport er altså militær mobilitet et viktig stikkord.
– Her er det heldigvis snakk om dobbel bruk av investeringene. Det vi gjør for å opprettholde infrastrukturen i sivilt perspektiv betyr også mye i militær sammenheng, sier samferdselsministeren.
– Det er startet et stort arbeid i Nasjonal transportplan 2025-2036. Sammen med Forsvaret skal vi få opp de viktigste tiltakene som skal prioriteres når det gjelder militær mobilitet. Mye handler om samhandling med våre naboland Sverige og Finland, og helt konkret dreier det seg om øst-vest-forbindelsen, at vi skal kunne ta imot allierte styrker og at de raskt skal kunne komme videre til Sverige og Finland.
BÆREEVNE: Tilstrekkelig bæreevne på kritiske bruer står høyt på agendaen i regjeringens planer for styrket beredskap. Grunnen er at veinettet skal tåle mottak og transitt av militære styrker i tilfelle krig. Bildet er fra Kjerringvikstraumen i Narvik og er tatt under Cold Response-øvelsen i 2020.
Foto: Ina Nyås Moe/Forsvaret
Oppgradering av Ofotbanen
– Har dere en deadline?
– Dette er et kontinuerlig arbeid, og mye er i gang. På jernbane satser vi for eksempel på krysningsspor på Kongsvingerbanen, som jo handler om transportlinjen mellom Oslo og Narvik. Vi har videre jobbet med planer for flere krysningsspor på Ofotbanen. Det betyr at den vil kunne ta større og lengre transporter. For Ofotbanen er det videre snakk om oppgradering til 32,5 tonns akseltrykk. I statsbudsjettet som ble vedtatt på Stortinget denne uken ligger det også føringer for E14 i Trøndelag, en annen viktig forbindelse mellom øst og vest, sier Nygård.
– I prosentmålet Nato satte i sommer, er det snakk om 3,5 prosent av BNP til rene forsvarsutgifter og 1,5 prosent som kan være forsvarsrelaterte utgifter som infrastruktur. Kan de investeringene du snakker om her går inn i dette regnestykket?
– Ja, noe kan regnes inn i 1,5 prosenten. Regjeringen har satt i gang et arbeid med dette. Vi skal finne ut hvilke type prosjekter som kan inngå. Transport er åpenbart noe som peker seg ut, men det er for tidlig å si om det betyr økte budsjetter.
Sentralt i EU-Nato-samarbeid
Både i EU og Nato snakkes det varmt om militær mobilitet. EU har lagt fram en strategi for militær mobilitet, Military Mobility Package 2025, og Nato omtaler militær mobilitet som en hjørnestein i Nato-EU-samarbeidet og et viktig element i et bredere transatlantisk sikkerhetssamarbeid.
– På dette EU-kartet er ikke Norge med enda, men vi jobber med det. Vi må sørge for at det ikke oppstår nye grensehindre bare fordi vi ikke er med i EU, sier Nygård.
EU vil ha et militært mobilitetsområde innen 2027
EU vil opprette et militært mobilitetsområde innen 2027. Militær mobilitet beskrives også som en hjørnestein i samarbeidet mellom EU og Nato.
For å kunne flytte en militærkonvoi på tvers av medlemslandene på få dager, erkjenner EU at de må ta skritt mot et «militært Schengen». Inspirasjonen hentes altså fra Schengen-avtalen for passfrihet og felles yttergrense, en avtale som i dag omfatter 25 EU-land og fire utenforland, Norge inkludert.
19. november 2025 vedtok EU-kommisjonen Militærmobilitetspakken 2025. Her pekes det på nødvendige tiltak for rask, koordinert og sikker forflytning av militært personell og utstyr på tvers av EU.
Pakken skal styrke Europas forsvarsposisjon ved å bygge ned barrierer for militær mobilitet. Slike hindre kan være administrative, det kan handle om infrastruktur eller om kapasitet.
Militærmobilitetspakken er utviklingen i nært samarbeid med Den europeiske utenrikstjenesten (EEAS) og Det europeiske forsvarsbyrået (EDA). Norge har vært assosiert medlem av EDA siden 2006.
I EUs planer har fire korridorer for militær mobilitet prioritet, og det er identifisert 500 kritisk viktige prosjekter som skal støttes i langtidsbudsjettperioden.
Kritisk infrastruktur med såkalt doble bruksområder (militært og sivilt) skal forbedres. Det dreier seg om havner, flyplasser, broer, tunneller og transportrelatert infrastruktur.
EU og Nato er enige om at rask forflytning av personell, utstyr og forsyninger inn i og på tvers av Europa er uunnværlig for en troverdig avskrekking, effektiv kriserespons og fortsatt støtte til Ukraina.
Kilde: EU-kommisjonen og Nato
Les også: Tyskland skal ruste opp for 600 milliarder kroner
Vil du se neste video?
Ville Trump-spekulasjoner: – Det er noe galt0:57
Britiske Richard Woodruff opplevde fredag Ukraina-marerittet på nært hold i Odessa.