Østlandet/Valderøya (Dagbladet):
I en reklamesnutt for en TV-dokumentar ser vi Harald Eia på fest, i ivrig samtale med ei kvinne med langt, lyst hår. Hun har et vinglass i hånda. Belysningen er dempet.
«Faktisk så blir to av tre smertefrie etter denne behandlingen», sier kvinnen.
«To av tre?» spør Eia vantro.
Kvinnen Eia snakker med, er
psykologiprofessor Silje Endresen Reme.
Det de snakker
om er PRT – Pain Reprocessing Therapy – en
behandlingsmetode som skal få hjernen til å «avlære» opplevd smerte ved hjelp av
terapisamtaler.
Scenen er en rekonstruksjon av et møte mellom de to, som sådde frøet til en dokumentar. «Harald & sytepavene» ble sendt på VGTV i høst.
FEST-REKONSTRUKSJON: Denne rekonstruerte fest-scenen med Harald Eia og psykologiprofessor Silje Endresen Reme gir bakgrunnen for hvordan dokumentarserien «Harald og sytepavene» kom i stand. Foto: Skjermdump fra trailer
– Helserevolusjon, rett og slett!
I dokumentaren følges seks pasienter tett. De intervjues av Eia,
og går i terapi på smerteklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), hos
psykologiprofessor Reme og en smertelege.
Underveis går pasientene og Eia fra tvilere
til troende på PRT-metoden.
«Hvis denne behandlingen funker så bra på dem … dette
er jo en helserevolusjon, rett og slett!», utbryter Eia i tredje og siste
episode, etter et møte med pasienter som føler seg mye bedre.
«Det er mulig jeg lett blir begeistra for ting, og jeg er
kanskje litt godtroende, men dette må jo kunne skaleres opp», sier han.
Koster milliarder
Dokumentaren, publisert i slutten av august, ga en voldsom økning i henvisninger til smerteklinikken ved landets største sykehus OUS.
I etterkant satset OUS hardt på PRT-opplæring – to
år før behandlere ved sykehuset skal ferdigstille forskning som svarer på hvor godt
PRT virker.
Dermed endres tilbudet for smertepasienter, en gruppe som årlig
koster samfunnet mange milliarder kroner.
Nå klager pasientforeningen CRPS-Fellesskap inn OUS’ håndtering
av «Harald & sytepavene», for statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og
Akershus.
De frykter at satsingen på PRT skal gå på bekostning av annen smertebehandling.
FIKK FØLGER: Dokumentaren «Harald & sytepavene» på VGTV har fått følger ved sykehuset han samarbeidet med, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Skjermdump fra dokumentaren
– Stakk i brystet
Dagbladet møter lederen i CRPS-Fellesskap, Ina Giske, hjemme på
Valderøya ved Ålesund. I fanget har hun Wida Willow (2), en av tre hunder som
er høyt og lavt i huset.
Utenfor sildrer regnet ned. Det forblåste landskapet på
Valderøya føles fjernt fra festscenen som ble starten på Eias dokumentar.
Giske forteller at hun reagerte sterkt da hun så tittelen, «Harald & sytepavene».
– Det stakk i brystet. Jeg ble forbannet, sier Giske (52).
HAR KLAGET: For Ina Giske, leder i pasientforeningen CRPS-Fellesskap, var det et bitt fra en fremmed hund i 2019 som utviklet seg til smertelidelsen CRPS, men kjærligheten hennes til hunder er intakt. Foto: Fridgeir Walderhaug/Dagbladet
– Brennende smerte
CRPS står for Komplekst regionalt smertesyndrom, og er en av
diagnosene i dokumentaren. Lidelsen kjennetegnes
av uforholdsmessig smerte, og oppstår hovedsakelig etter skade eller
operasjon.
Giske forteller om en brennende smerte som kan slå henne ut,
for eksempel ved temperaturskifter.
– Det er jo en kamp i hverdagen, for å kunne fungere. De få
som er i jobb, kjemper seg gjennom for å stå i det. Du skal være mor, du skal
være ektefelle, du skal liksom greie alt, og så blir du stemplet som sytepave.
Andre hadde samme reaksjon. CRPS-Felleskap ba OUS om
forklaringer, og innsyn i alle tillatelser «til studien, til opptak og til
publisering».
Dermed begynte snøballen å rulle.
– GOD SOM GULL: – Hun er god som gull, sier Ina Giske, og stryker eurasieren Wida Willow (2) over pelsen. I forgrunnen Øyvarg. Foto: Fridgeir Walderhaug/Dagbladet
– Halleluja-stemning
I klagen de nå har sendt til Statsforvalteren kritiserer CRPS-Fellesskap bruken av helseressurser i
«underholdningsprogram for Harald Eia».
Foreningen skriver at forskningen på PRT er tynn, og ikke
forsvarer «halleluja-stemningen» ved OUS og den tunge satsingen på
opplæring.
Til Dagbladet sier de at OUS er målet for klagen, og
ikke TV-folkene.
Lederen for smerteklinikken ved OUS, Lars-Petter Granan, har
ikke besvart Dagbladets spørsmål om saken, med henvisning til at de berører
klagen som er til behandling hos Statsforvalteren.
«Det er derfor ikke riktig av oss å kommentere disse forholdene før Statsforvalteren har avsluttet sin behandling», skriver Granan. (se svar fra Eia, VGTV og produsentene lenger nede).
Begeret fullt
Innsynsbegjæringen fra CRPS-Fellesskap førte ikke fram.
Fordi foreningen, feilaktig, trodde at dokumentaren inngikk i et forskningsprosjekt, skrev Granan at det ikke var noe å gi innsyn i.
Når svaret hans til CRPS-Fellesskaps innsynsbegjæring dessuten var stemplet «unntatt offentlighet», var Ina Giskes beger fullt.
AVDELINGSLEDER: Lars-Petter Granan, leder for Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Foto: OUS
Hun og de andre begynte å grave fram opplysninger. I klagen de har reist, stiller de en rekke spørsmål som de ber Statsforvalteren undersøke.
Selv om Giske tror at PRT kan være et godt «redskap i skuffen», er hun kritisk til OUS’ svært positive omtale og tunge satsing på PRT-opplæring.
I klagen skriver foreningen at forskningen på PRT er ganske begrenset, noe Lars-Petter Granan har bekreftet.
Nå jobber OUS med å bøte på dette.
– Bare USA-forskning
På en temakveld for pasienter i slutten av oktober fortalte Granan at legen i Eias dokumentar nå tar doktorgrad på PRT.
– Han gjør sin doktorgrad på denne metoden, for å finne ut av om den forskningen som er gjort i USA på dette – for det er bare gjort forskning i USA på dette – også vil få de samme resultatene i Norge, sa Granan.
Den norske studien skal, ifølge søknaden, være ferdig og publisert ved utløpet av 2027. Den amerikanske studien studien som OUS’ smertespesialister har vist til er fra 2021.
MEDIE-SATSING: Slik har ledelsen ved smerteklinikken ved OUS presentert dokumentaren «Harald & sytepavene» på fag- og pasientmøter i høst. Foto: Fra en OUS-presentasjon
CRPS-Fellesskap skriver at denne har begrenset omfang, med pasienter som har svake eller moderate ryggplager.
De mener at PRT «enda ikke er forskningsmessig klarlagt, og ikke faglig kan dokumentere den hallelujastemningen som OUS tillegger behandlingsmetoden».
Tung opplæringssatsing
Smertespesialistene ved OUS har færre betenkeligheter.
De har allerede satset tungt på PRT-opplæring – to år før den norske studien som skal besvare hvordan metoden fungerer skal være ferdig og publisert.
I november fortalte de i Nettavisen at minst 80 til da hadde fått opplæring, og på nettsida si har OUS fortalt om fulltegnede kurs.
Psykologspesialist og forsker ved NTNU Joar Øveraas Halvorsen reagerer på satsingen på PRT før mer forskning er ferdig.
KRITIKER: Joar Øveraas Halvorsen, psykologspesialist og forsker ved NTNU. Foto: NTNU
– Min vurdering er at det er klart prematurt å implementere denne behandlingsmetoden før det foreligger flere og bedre kliniske studier som dokumenterer effekt av metoden, skriver Halvorsen til Dagbladet.
Han tar forbehold om at det kan finnes flere randomiserte kontrollstudier (RCT) enn den ene han kjenner til, men han tror ikke det.
Dagbladet har bedt om, men ikke fått noen kommentar fra OUS til Halvorsens uttalelse.
– Prioriterer utdanning
På et OUS-seminar nylig sa smerteklinikkens leder Lars-Petter Granan at de har begrensede ressurser på PRT, og at en dobling i henvisningene etter dokumentaren har satt ham og sykehuset i en «skvis».
– Skal vi lære opp flere, eller skal vi ta imot pasientene? Vår prioritering, og min prioritering, har vært utdanning, sa Granan.
I sin klage uttrykker CRPS-Fellesskap bekymring for at Helse Sør-Øst prioriterer PRT-utdanning foran klinisk støtte til pasienter.
Det er klart prematurt å implementere denne behandlingsmetoden før det foreligger flere og bedre kliniske studier som dokumenterer effekt av metoden
Dagbladet har siden mandag spurt OUS hvor mange sykehuset har gitt PRT-behandling i fjor og i år, og hvor mange behandlere som er utdannet, men har ikke fått svar.
PRT (Pain Reprocessing Therapy)
Ifølge en studie fra 2021 som spesialister ved OUS har vist til er PRT en psykologisk behandling for å endre pasienters tro («belief») om årsakene til og trusselen fra smerte.
Ifølge en Aftenposten-kronikk av psykologiprofessor Silje Endresen Reme og lege Andreas Pahle, begge tilknyttet OUS, peker ny forskning mot at langvarig smerte for de fleste handler om at hjernen feiltolker kroppen som skadet eller i fare.
Behandlingens formål blir da å avlære feilaktige fortolkninger. Ifølge de to er effekten godt dokumentert i vitenskapelige studier.
Andre, som smertepasient og forskningsskribent Paul Ingraham, har ment at studien fra 2021 har store mangler, og flere har påpekt at det er lite publisert forskning om PRT.
Vis mer
Vis mindre
– Passer ikke
«Hvordan kan en underholdningsserie fra VGTV alene ha slik effekt på offentlige prioriteringer?», skriver CRPS-Fellesskap i klagen.
Mens Lars-Petter Granan tidligere har skrevet at deltakerne i dokumentaren var «regulære pasienter ved vår avdeling», mener CRPS-Fellesskap at de ikke kan anses som vanlige pasienter.
De skriver at de som laget dokumentaren hadde gått bredt «ut
i pasientforeninger (…) hvor interesserte personer kunne henvende seg direkte
til tv-produksjon for intervju».
Ifølge foreningen passer dette «overhodet ikke med at pasientene var ordinære pasienter som fikk helsehjelp.»
– Ikke ensartet
Da Dagbladet var på Valderøya, understreket Ina Giske at hun ikke tviler på at PRT kan hjelpe mange, og avviser ikke at hun en gang kanskje vil prøve det.
Det hun ikke vil gå med på, er at PRT skal kjøres fram som noe nytt og revolusjonerende som skal hjelpe alle smertepasienter:
– Smertepasienter er ikke en ensartet gruppe. Det er en veldig lite homogen gruppe. Det er jo ulike grunner til at du har smerte, ikke sant?
De knappe svarene hun og CRPS-Fellesskap hittil har fått fra OUS, har ikke beroliget henne. Det hun oppfatter som en halleluja-stemning etter Eias dokumentar bekymrer henne og foreningen.
– Jeg ønsker jo ikke at en komiker, Harald Eia, skal være premissleverandør for helsetjenester til pasienter i Norge, sier Ina Giske til Dagbladet.
Langvarige smerter: Dette har du krav på
Eia: – Stoler på fagkompetansen
Harald Eia er enig med Giske i at komikere ikke bør legge premisser for helsevesenet.
– Jeg driver jo med komedie, og så driver jeg noen ganger med formidling. Og her var det formidling, sier Harald Eia til Dagbladet.
Han ser ikke spesielle betenkeligheter med å snakke varmt om en behandling som det er forsket såpass lite på, og peker på de kliniske resultatene, den amerikanske studien – og at mange kan hjelpes.
– Hva burde betenkelighetene ha vært, spør Eia.
– Jeg tenker på om du tror det er fare for å gi noen i denne ganske store og uensartede pasientgruppen, smertepasienter, falske forhåpninger?
– Jeg stoler veldig på at de blir grundig utredet, og på kompetansen til smerteklinikken. De er ganske nøkterne i anslagene, så jeg tror ikke det gir noen falske forhåpninger, nei.
IKKE BARE KOMIKER: Harald Eia påpeker at han ikke bare er komiker, men også formidler. Her er han i en debatt på Arendalsuka i 2024, sammen med statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: NTB/Heiko Junge
At Ina Giske og andre reagerer på tittelen er han ikke glad for, og forklarer at meningen med den var å skape interesse.
– Den skulle speile fordommene som en del av oss kanskje har mot denne pasientgruppen, men også at jeg etter hvert lærer, forhåpentligvis sammen med seerne, at sytepaver er de i hvert fall ikke, sier Harald Eia.
– Ikke debattprogram
Dox Division, som produserte dokumentaren, skriver at hensikten ikke var å lage et debattprogram om PRT, men å ta publikum med inn i livene til kroniske smertepasienter og inn i behandlingssituasjonen.
Produsent Tommy Gulliksen skriver at Dox søkte etter deltakere via Foreningen for Kroniske Smertepasienter og Facebook-gruppen Kroniske Smerter Norge, som sendte ut info til medlemmene.
«Vi fikk 70-80 svar, og innledet samtaler for å kartlegge de interesserte», forteller Gulliksen. Av disse valgte de ut 8-9 som aktuelle.
«Vi ba dem gå til sin fastlege og be om henvisning til OUS´ Smerteklinikk og følge det offentlige behandlingsopplegget, uten at det forpliktet dem til å stille opp i produksjonen. Da de først var pasienter ved Smerteklinikken, kunne vi inngå nødvendige avtaler for å filme i behandlingssituasjoner og senere publisere. Til slutt fulgte vi seks pasienter», skriver Gulliksen.
FLERE MERITTER: Dox Division, som laget dokumentaren «Harald & sytepavene», sto også bak dokumentaren «Facing War» om tidligere Nato-sjef Jens Stoltenberg. Tommy Gulliksen til venstre. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
– Full frihet
Gulliksen skriver at det var viktig å finne medvirkende som kunne tåle å bli eksponert i media.
«Vi hadde full frihet til å velge hvilke pasienter vi fulgte i produksjonen og hvordan deres fortellinger skulle vektes i klippen. Samtlige var grundig utredet i forkant og henvist til Smerteklinikken ved OUS. Vi ønsket oss en cast bestående av typiske smertepasienter med ulik alder, kjønn og historikk. Samtidig gjorde legene ved Smerteklinikken sin vurdering», skriver Gullksen.
Han svarer slik på om de har vært med på å skape en hallelujastemning:
«Vi har arbeidet med å lage en sannferdig framstilling av hvordan det oppleves å gjennomgå PRT-behandling for en typisk pasientgruppe ved Smerteklinikken på OUS.»
– Jeg hadde to valg; gi opp eller fortsette
– Gode tilbakemeldinger
Ifølge målgrupperedaktør Beate Koren Amundsen i VG, er tilbakemeldingene de har fått på serien, bak betalingsmur på VGTV, stikk motsatte av slik CRPS-Fellesskap oppfatter serien.
Selv om hun
forstår at tittelen kan virke provoserende, skriver hun at den tar på alvor
mange smertepasienters opplevelse av å ikke bli trodd på at smertene er reelle.
– Når Eia så begynner å følge pasientene i serien, får både han og seerne en helt annen forståelse av hvordan denne typen smerter oppstår, oppleves – og kan behandles, skriver hun.
Ifølge Amundsen tyder tilbakemeldingene på at
serien skaper empati.
– Har dere vært med å skape en halleluja-stemning for
denne behandlingen?
– Dokumentarene gir en introduksjon til metoden og viser hvordan behandlingen oppleves for personene vi følger. Harald Eia er åpen og nysgjerrig i serien, men stiller også kritiske spørsmål.
Amundsen påpeker at VG har fulgt opp serien redaksjonelt, og er glad for det store engasjementet
den har skapt.