Etter at Arbeiderpartiet sier at de vil stramme inn innvandringspolitikken, kommer kritikken fra SV: – Det er overhodet ikke behov for en strengere innvandringspolitikk i Norge – heller tvert imot, mener SV-nestleder Marian Hussein, ifølge Klassekampen.
Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.
Innvandringsdebatten er full av harde ord, og forsøk på å vinne politiske poeng.
Men uansett hva Marian Hussein (SV) og Jonas Gahr Støre (Ap) sier, så vil den norske innvandrerbefolkningen øke kraftig i årene som kommer.
Hovedalternativet i befolkningsfremskrivingen til SSB er at den helnorske befolkningen – eller befolkningen uten innvandrerbakgrunn – faller med 8.000 de neste 25 årene.
Til sammenligning øker befolkningen med innvandrerbakgrunn med 555.000 mennesker – til 1,8 millioner av en befolkning på totalt 6.1 millioner i 2050, ifølge befolkningsfremskrivningen til Statistisk sentralbyrå.
Vi blir færre med helnorsk bakgrunn og flere med innvandrerbakgrunn. I grove tall øker innvandrerbefolkningen fra 20 til 30 prosent av befolkningen på noen få tiår.
Og det som vokser aller mest, er gruppen av ikke-vestlige innvandrere fra Asia og Afrika.
Det forandrer Norge, uansett om man vil det eller ikke.
Hva skjer med syrerne og ukrainerne?
Befolkningsframskrivningene til Statistisk sentralbyrå er laget uten at vi vet hva som skjer med de rundt 50.000 syriske flyktningene og de over 100.0000 ukrainske flyktningene. Til nå er erfaringen at svært få flyktninger frivillig returnerer til sine hjemland, selv om sikkerheten blir styrket.
Det er heller ikke uvanlig at folk som har asyl i Norge drar på ferie til hjemlandet.
Nylig kom det frem at bare en promille av de syriske flyktningene har reist tilbake til Syria.
Les også
50.000 syrere kom til Norge – 48 har reist tilbake
Høyre vil tredoble pengestøtten for å returnere, mens Fremskrittspartiet ber om at regjeringen ikke fornyer oppholdstillatelsen til syrere som ikke har permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.
I Danmark og flere andre europeiske land løfter høyreorienterte partier forslag om remigrasjon – altså en form for tvungen hjemsendelse av flyktninger og asylsøkere uten statsborgerskap.
Hvorfor blir det flere innvandrere?
Til neste år er det rødgrønne stortingsflertallet enige om å kutte antallet kvoteflyktninger – altså folk med legitimt behov for asyl, kvalitetssikret av FN – til 100 personer. Det er lenge siden Jonas Gahr Støre sto på talerstolen på Arbeiderpartiets landsmøte og krevde 10.000 syriske flyktninger.
Men hvordan kan det ha seg at innvandrerbefolkningen øker og øker, når nesten alle partiene på Stortinget har en streng og rettferdig innvandringspolitikk?
Svaret er både høyere fødselsrater (i fjor fødte innvandrerkvinner nesten 14.000 barn i Norge) og familiegjenforening, samtidig som vi får nye flyktningestrømmer av personer som ikke drar tilbake til hjemlandet.
– Ap dilter etter Frp
Arbeiderpartiet vil stramme inn politikken gjennom å stramme inn på familiegjenforening, kutte antallet kvoteflyktninger og åpne for å sende asylsøkere til mottak i andre land.
– Jeg synes det er en farlig dreining, og at Ap dilter etter Frp, sier Marian Hussein til Klassekampen.
Samtidig som de rødgrønne krangler seg imellom, nekter stadig flere kommuner å bosette flere asylsøkere. Selv landets rikeste kommune, Bykle, sier nei.
SVs nestleder har selv bakgrunn fra Somalia, og er åpenbart godt integrert i Norge som representant på Stortinget. Hun tror at en taus majoritet av nordmenn mener at vi trenger å stå opp for mennneskerettighetene, heller enn å bygge en festning rundt landet og stramme inn på familiegjenforeninger.
En tålegrense for integrering
Jeg tror Marian Hussein tar grunnleggende feil i hva folk flest mener. Når stadig flere kommuner har kommet til en grense for hva de makter av integrering, så går det ut over andre offentlige tjenester. Hvis SV hadde fått viljen sin, ville det utløst et ramaskrik.
Men SVs nestleder har rett i at nordmenn flest har et relativt positivt syn på innvandrere.
Men nå har stemningen snudd i flere undersøkelser fra IMDi og Statistisk sentralbyrå. Det tyder på at vi nærmer oss en tålegrense for integrering, og den er det farlig å bryte.
STEMNINGSSKIFTE: Holdninger til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
Foto: Statistisk sentralbyrå
Markant flere mener at innvandring ikke er bra for Norge. Det er også en økning blant dem som ikke mener at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv og at de er en kilde til uttrygghet.
Men: Flertallet er fortsatt relativt positive til både innvandrere og innvandring, viser tallene fra IMDi.
Negativ sosial kontroll og æresvold
Problemer med integrering fører blant annet til arbeidsledighet og kriminalitet, der innvandrerbefolkningen er overrepresentert i flere kriminalitetstyper. Ser vi på beboere på norske krisesentre, er innvandrerkvinner i klart flertall – og slik har det vært i en årrekke. Nesten 80 prosent oppgir at de har blitt utsatt for vold fra en med samme innvandringsbakgrunn.
INNVANDRERKVINNER: Blant folk på krisesentre, står innvandrerkvinner for over 60 prosent.
Foto: IMDI
I 2023 hadde 35 prosent av alle beboere på krisesentre blitt utsatt for negativ sosial kontroll, og syv prosent hadde blitt utsatt for æresrelatert vold. Blant beboerne med innvandrerbakgrunn hadde elleve prosent blitt utsatt for æresrelatert vold – en økning fra åtte prosent i 2022. Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste årsakene til krisesenteropphold, viser en undersøkelse fra Bufdir.
Konklusjon: Nordmenn flest er positive til å hjelpe folk i nød, men den sterke veksten i flyktninger fra Ukraina setter integreringen på prøve. Det kommer på toppen av bølgen av syriske flyktninger som i liten grad har reist tilbake til hjemlandet etter at krigen er over. Det er på høy tid at Norge finner effektive tiltak mot ukontrollert familiegjenforening og returnerer flyktninger når volden i hjemlandet er over. Ingen er tjent med at strikken strekkes for langt.