En vinterdag i 2022 sitter Cecilie Korneliussen foran TV-en med moren og faren hjemme på Skjervøy i Troms. Programmet som vises er Olav på Kvipt, om Olav som driver gjestegård og bilverksted på fjellgården i Fyresdal i Telemark. Gården er fra 1200-tallet og mellom tjærede tømmervegger har Olavs slekt bodd og holdt tradisjonene ved like helt siden 1600-tallet.  

Cecilies pappa på Skjervøy følger med på NRK-serien Olav på Kvipt. Selv er Cecilie utdannet jurist og har vært ute og reist og regner seg som eventyrlysten. Etter jussstudiene i Tromsø hadde hun egentlig sett for seg et liv som advokat i Oslo. 

EVENTYR: Cecilie Korneliussen er eventyrlysten, og både før og etter jusstudiene har hun reist og sett mye av verden. FOTO: Privat

Men nå er det noe med denne Olav som gjør henne nysgjerrig. Mannen i ullgenser og lue fra 1800-tallet, med en grom dialekt og hang til amerikanske biler.    

– Jeg begynte å følge ham på Instagram, og tenkte at om han fulgte meg tilbake, skulle jeg sende ham en melding, forteller Cecilie Korneliussen (35). 

Vi møter henne i stua hjemme på Kvipt, sammen med Olav. For det ble faktisk de to. Etter en biltur som kom på nesten tjue tusen kroner, frierbrev og gaver som fortsatte å strømme på til Olav – selv etter at Cecilie flyttet inn på Kvipt, og ivrige mødre som mente at deres datter sannelig var den rette kona for Telemarks store sønn.  

Vi kommer tilbake til alt det. 

– Ufattelig kjekk

Når vi møter paret på skjerm, står jula står for døren på Kvipt. Det er lys og stjerner i vinduene slik det har vært helt siden Olavs forfedre stelte til jol så lang tilbake som til dansketiden. Olav, som har brøytevakt i grenda om vinteren, har kunnet ta det med ro i år, gitt regnet som høljer ned i Birtedalen. 

SNØEN SOM FALT PÅ KVIPT I FJOR: … er saktens bedre enn regnet i år.FOTO: Privat

Det hersker en ro i stua som er merkbar selv gjennom skjermen. Her sitter de, to unge mennesker – med en fire hundre år gammel arv å forvalte –  og ingen av dem ser ut til å ønske å være noe annet sted enn akkurat her. 

HARMONI: Olav og Cecilie da vi intervjuer dem på skjerm fra Kvipt i Birtedalen i Telemark FOTO: Hege Løvstad Toverud

Cecilie forteller om det lille mirakelet som utspilte seg den dagen på Skjervøy for tre år siden, da Olav faktisk begynte å følge henne tilbake, og hun sendte ham en melding. 

– Det første jeg festet meg med, var at jeg syntes han var
ufattelig kjekk. Han var akkurat det jeg så etter, handyman,
lyslugga … Nei, jeg bare ble betatt med en gang. Og så kom det veldig godt med at han var en ordentlig
handyman, også. Jeg liker det litt gammeldags.

– Du har jo fått gammeldags i bøtter og spann i Olav?

– Ja, det kan du si. Og han er virkelig sånn, det er ikke noen iscenesatte greier. Man skulle tro at han er fra 1800-tallet.

Det første telefonsamtalen varte i sju og en halv time, og paret beskriver en påfallende god kjemi. Olav forteller om hva han falt for: 

– Det var hele personligheten henne, utseendet og utstrålingen, og at hun hadde veldig gode vibber. Den perfekte følelsen. Så det var bare å håpe at hun likte meg like mye tilbake.

Bilturen nordover

En vinterdag i 2022 satte Olav seg i en av sine veteranbiler, en grønn Chevrolet, og snirklet seg nedover fjellsiden fra Kvipt, og la ut på den  1987 km lange kjøreturen nordover til Skjervøy. 

«Slutt å tøv», sa Cecilies far, da han hørte om meldingsutvekslingen, og at Olav fra Kvipt nå skulle komme og besøke datteren. 

–  Jeg har vært spontan, eventyrlysten og uredd hele livet. Jeg tenker at jeg bare må ta sjansen og prøve, sier Cecilie.

LANG TUR: I 2022 kjørte Olav nesten 200 mil for å treffe Cecilie på Skjervøy. Her fra da Olav var på besøk, et par dager etter at de møtte hverandre for første gang. FOTO: Privat

Snart rullet Olavs grønne Chevrolet inn på tunet – på den nest siste øya i Troms – før Finnmark. Cecilie var temmelig solgt da Olav troppet opp i doningen sin, i flanellsskjorte og sixpence, som en levning fra 50-tallet. Noen gave hadde han ikke: 

– Jeg bare tok det som det kom. Det kunne jo være at hun ikke ville ha meg i det
hele tatt. Det er best å ikke ha for høye forventninger.

Cecilie ler: 

– For meg var det gave nok at det kostet 18 tusen kroner i drivstoff å kjøre nordover! 

Måtte bli den som flyttet

Med en familiegård fra 1600-tallet skjønte Cecilie fort at det var hun som måtte flytte. Allerede i mai hadde hun fått jobb i Fyresdal kommune som jurist, og i juni flyttet hun ned. 

Begge hadde hatt forhold før, men Olav hadde erfart at det er lett å bli kremt av vinteren på Kvipt. 

– Men heldigvis er Cecilie veldig vant til snø og kulde.

Cecilie forteller at vinteren på Kvipt minner veldig om vinteren
på Skjervøy. 

– Begge steder har alvorlige mengder snø, og gjerne mye vind. 

STEMNING: Ekte vinter har Cecilie funnet både på Skjervøy, og i sitt nye hjem på Kvipt. Her fra julen 2024. FOTO: Privat

Kvipt ligger 600 meter over havet, med 2, 5 kilometer til nærmeste nabo – som forresten er svigerforeldrene hennes – og med tre mil ned til bygda. Cecilie trengte å gå noen runder med seg selv, men ikke særlig store, for hun kjente så sterkt at dette var riktig.  

– Men jeg ble jo advart. Særlig av pappa, sier hun lattermildt. 

– Ikke mot Olav, for han hadde et veldig godt inntrykk av ham, med han sa: «Det her er langt, langt inni skogen».

– Ikke skogen. Opp i fjellet, skyter Olav inn. 

– Ja, opp i fjellet. Men etter at jeg flyttet ned og de så at jeg trivdes og fikk jobb, syns foreldrene mine det er veldig koselig. 

Tre år senere har paret datteren Sigrid (1,5), og i månedsskiftet februar/mars venter de et barn til, denne gangen en liten gutt. 

TRADISJONSRIKT: … var det da lille Sigrid ble døpt i 2023. Dåpsbarnet sover søtt mellom stolte foreldre i bunad, Cecilie i bunad fra Vest-Telemark. FOTO: Privat

Ikke på butikken på flere måneder

I det daglige er han hjemme med lille Sigrid, som «hjelper» ham med søte barnehender i driften av gjestegården. 

Hver dag klokken 0700 kjører Cecilie hjemmefra for å dra på jobb, mens Olav og Sigrid vinker på tunet. 

– Ønsket på sikt, med to barn, er å kanskje gå litt ned i stilling.  Men samtidig får jeg handlet mens jeg er i bygda og gjort ærender. 

– Ja, det er bra. Det er flere måneder siden jeg har vært på butikken, sier Olav, som må være i nærheten av restauranten og ta seg av gjestene. 

– Men jeg ser jo når Cecilie drar på jobb om morgenen at hun helst ville vært her med oss. 

AKTIV: Sigrid er glad i å hjelpe pappa Olav på gården, og de er mye på turer sammen. Her tar hun en pust i bakken på trammen. FOTO: Privat

– Driftig mann

Råvarene kommer fra selvskutt vilt fra jaktterrenget på Kvipt, og Olav lager det meste av maten: 

– Akkurat der har vi snudd litt på det. På vinteren jobber han som bilmekaniker og billakkerer, så da har han verksted rett utenfor her, og da står middagen gjerne på bordet når jeg kommer hjem.

– Ja, jeg må sørge for mat og varme hver dag hele året, sier Olav som  egenhendig vasker ut av alle gjestehytene, serverer i restauranten og tar seg av booking, i tillegg til drift av gården. 

OLAV PÅ KVIPT: … har mye å henge fingrene i med en stor gård fra 1600-tallet og en tradisjonsrik arv å forvalte. Her er han i gang med å lafte et nytt hus. FOTO: Privat

Vi spør, hvordan er det å ha en mann med så mange jern i ilden?

– Jeg har ikke det lenger nå. Jeg har roa meg veldig, påstår Olav. 

Cecilie forteller det var uvant i starten. 

– Han har så kapasitet, den mannen. Man
skulle tro at han var tre personer. Han er fantastisk, men han sover nesten
ikke på sommeren. Han står opp klokka syv og begynner med frokosten, og så er
det siste han gjør, å hive en brødbakst på kvelden klokka ett. Han legger seg i tre-tida, og så er det opp igjen.

– Ja, men det har roa seg litt, gjentar Olav. 

– Blir det mindre tid til romantikk enn du hadde sett for deg, Cecilie?

– Nei, absolutt ikke, forsikrer hun med ettertrykk: 

– Han er en veldig
romantisk mann, så det får vi tid til. Han er en veldig kjærlig, fin mann, så det er
ikke noe man trenger å minne ham på. Haha. Nei da, det har blitt mer enn jeg kunne håpe på.

IDYLL: Cecilie liker roen på Kvipt, og hun og Sigrid tar del i gjøremålene på gården. FOTO: Privat

Svigermor

Første gang TV-seerne ble kjent med Cecilie, var i et juleprogram på NRK fra 2023, der hun og Olav hugget juletre, og Cecilie lærte seg å stekte lefser med svigermor Janne. Svigermor har lang erfaring i å drive gjestegård, er en kløpper på tradisjonsmat, og har laget mat for dronning Sonja. Hvordan er det å komme inn som den nya kona på Kvipt, når koneemner har regjert her ubrutt i over 400 år? 

– Janne er veldig flink både til baking og matlaging og en
ordentlig flink turistvert. Så det er jo store sko å fylle. Men jeg har mine kvaliteter, hun har sine, og så bygger jeg videre på det jeg er flink på. 

LIKER TRADISJONER: Cecilie har bunad også nordfra, og har funnet seg godt til rette i Fyresdal, sammen med Olav på Kvipt. FOTO: Privat.

– Det har gått veldig fint, sier Olav, og mener foreldrene er flinke til å gi dem rom: 

– De har vært veldig
klare på at dette skal vi forme sjøl. Så de er veldig ydmyke og holder seg i bakgrunnen.

Savnet etter havet

Det er ti år siden Olav overtok gården. Med Cecilie og barna er neste slektsledd på Kvipt sikret. Utenfor strekker høyfjellet seg milevidt, og bak kuperte åser skjuler en ny åsrygg seg. Og så enda en. For en kystens jente, hvordan er det å ikke kunne se havet? 

– Det er som dag og natt, og nesten så langt unna kysten du kan komme. Det har vært en tilvenningsprosess,  innrømmer Cecilie. 

NORDPÅ: Cecilie Korneliussen har vokst opp på Skjervøy i Troms, og fått fiske inn med morsmelka. Hun er ikke redd for å ta i et tak, verken på fiske eller på fjellgården Kvipt i Telemark. FOTO: Privat

Hun forteller at de er i Nord-Norge minst 14 dager om gangen, og planen er en hytte der oppe. 

– Savnet etter sjøen og kysten kommer bestandig til å være der. Men
jeg trives veldig godt her oppe i fjellet med den roen som er her. Det er en veldig god
plass å være på. 

TIDLIG KRØKES: … om en god nordlenning skal bli. Sigrid på besøk hos besteforeldrene på Skjervøy i Troms. FOTO: Privat

Hun forteller at svigermoren har en liknende historie, og kom fra Ålesund til Kvipt da hun fant kjærligheten i Olavs far Åsmund. 

– Janne kan si: «Jeg vet nøyaktig hva du savner». Hun hadde heller ikke noen fjellgårdserfaring. Man må finne sine
veier til å trives her oppe.

Olav smiler mot samboeren:

 – Hun finner ut av sine greier med tiden.

For stille?

I Birtedalen bor det 15 mennesker, og i Fyresdal kommune drøyt 1200. Hvordan har Cecilie blitt tatt imot? Hun forteller at lokalsamfunnet kan minne litt om det på Skjervøy. 

– Fyresdølingene er snille, imøtekommende og høflige og har tatt meg godt imot. Jo eldre man blir, desto verre er det å få et kjempenært vennskap, men barselgruppa har vært gull verdt for min del. 

Som selvuttalt eventyrlysten, kan det muligens noen ganger bli litt stille å bo så avsidesliggende? Ja, kanskje til og med litt … kjedelig? 

– Det livet jeg har nå, kunne jeg aldri ha
byttet bort, sier Cecilie. 

–  Vi har en trygg atmosfære rundt oss, jeg har en snill
mann og verdens beste pappa. Og at vi nå skal ha et barn til.

FLITTIG: Sigrid hjelper pappa med klesvasken på tunet. FOTO: Privat

Hun forteller om turer ned til bygda og til de nærmeste byene – og om hvor godt det er å komme hjem. 

– Den roen vi har her ville jeg ikke bytte ut med spenning. Og forresten er det sunt å kjede seg litt.
Jeg var 33 år da jeg traff Olav, og hadde bodd litt her og der. Jeg er veldig glad for at jeg hadde levd litt før vi møttes. 

Olav skyter inn:

– Jeg bodde jo i Amerika i flere år og var klar for å slå meg
ned. Og å så møte noen som er på samme plass
i livet. Det å bygge et hjem i lag, det er så fint.

Kjendis

Olav ble NRK-kjendis da familien hans først medvirket i to programmer av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og han fikk siden sin egne serie Olav på Kvipt. For tiden følges familien ikke av kamera, og Olav setter pris på pausen. For å bli kjendis, det var aldri motivasjonen: 

– Jeg ville dokumentere fra da jeg var ung, for tenkt om jeg hadde hatt en dokumentar om oldeforeldrene mine jeg kunne ha sett? 

DOKUMENTAR: Olav regner «Olav på Kvipt», som en tidsmaskin, der kommende generasjoner kan gå tilbake og se hvordan de levde. Også Cecilie og Sigrid er filmet til noen scener. FOTO: Privat

– Betyr det at vi ikke kommer til å se deg i 71 grader nord eller Skal vi danse? 

– Nei, aldri. Jeg holder meg stort sett vekk fra rampelyset. Jeg har sett folk jeg liker på TV, som begynner med alt mulig annet. Da mister de troverdigheten og virker ikke genuine. Jeg vil ikke bli en av dem som skuffer andre.

Cecilie humrer:

– Men jeg har sagt at det som de ringer fra Skal vi danse, må han si ja, for jeg vil sitte i publikum! 

– Du da, Cecilie, med din læringskurve, er vel kvalifisert for Farmen? 

– Jeg må jeg nok være litt mer i rampelyset før jeg blir spurt. 

Olav skyter inn: 

– Ja, det må være mer drama, da vet du. Det er så stille og
rolig her. Vi er litt for «normale».

GOD TONE: Cecilie og Olav på skogstur i 2023. FOTO: Privat

Den store sorgen

Cecilie er yngst i en søskenflokk på fem, og husker en barndom på Skjervøy der søsknene var tett i alder. 

TULLE: Cecilie da hun var rundt fem år, hjemme på Skjervøy. FOTO: Privat

Olavs var yngst av fire, med to eldre søsken som flyttet til byer, og fra han var 12 år vokste han opp som enebarn. 

MINSTEGUTTEN: Olav som liten, hjemme på Kvipt. FOTO: Privat

For Olav bærer på en sorg. En tragedie som er mye av drivkraften til hans utrettelige pågangsmot. Da han var 12 år, døde storebroren i en trafikkulykke. 

– Han ble bare 16 år, og skulle blitt 17 år dagen etter begravelsen, sier Olav. 

Han forteller om hvor sterkt inntrykk det gjorde, da han så på de gamle «Der ingen skulle tru»-programmene, fra da broren fortsatt levde: 

– Da jeg ble spurt om en egen serie, så jeg på det som en verdifull dokumentasjon. Nesten som en tidsmaskin. Hvis jeg ikke hadde hatt opptakene av broren min, hadde jeg kanskje glemt stemmen hans og mimikken i ansiktet hans og hvordan han var. 

KJÆRLIGHET: Olav i kjærlig lek med sin fem år eldre storebror Are. Are døde i en trafikkulykke da han bare var 16 år. FOTO: NTB

Olav forteller om sterke foreldre, som fortsatte driften av gjestegården, til tross for tragedien. 

– De ga liksom ikke opp og la seg ned, de bare tura på ei uke etterpå. Det er klart man må bearbeider sorgen, men en kan liksom ikke stoppe verden heller. 

Olav forteller at broren er med ham hele tiden, i alt han gjør: 

– Jeg prøver å gjøre ham stolt, ved å
gjøre ting han ville ha vært kry over. Jeg har ham i minnet hver dag, og forsøker å gi for oss begge. Siden han ikke er her, må jeg forsøke å leve
opp til det han ønsket også.

EVIG BÅND: Olav som nyfødt, med storebror Ares armer rundt seg. FOTO: Privat

– Hva har det betydd for deg å treffe Cecilie? 

– Nei, det betydde jo alt. Åfå min egen lille familie,
og en jeg kan
dele de små øyeblikkene med. Det er jo det livet handler om, ikke sånne store, fancy ting. Men gleden av å
ha noen å lage mat til, og som er glad for at du vasker huset. Og så er
det så moro, nå når vi blir flere og.

Cecilie smiler.

– Ja, vi elsker å være foreldre.

HURRA: for lille Sigrid på på ett-årsdagen hjemme på Kvipt. FOTO: Privat

Koneforslag

Olav har fått sin andel av frierbrev opp gjennom, og mange kunne nok tenkt seg å bli gårdskone på Kvipt. 

– Frierbrevene har gitt seg litt etter at vi begynte å få unger, men det var en hel del i starten, sier Cecilie.  

– Ikke en hel del, mener Olav. 

– Jo, det kom litt gaver og brev etter at jeg flyttet hit også. Jeg har lest dem selv. Og kastet dem, humrer Cecilie. 

Vi spør, har hun muligens blitt beskyldt i kommentarfelt for å ha «snappet» Telemarks store sønn fra lokale jenter?

– Jeg har fått noen kommentarer på at folk ikke syns jeg gjorde en god figur på TV. 

– De er bare misunnelige. Ingenting å bry seg om, sier Olav. 

Cecilie forteller om mødre som gjerne skulle hatt Olav til svigersønn, og som ikke er flaue for å si det: 

– En dame kom bort og sa rett ut at hun hadde en datter hjemme som hadde passet så godt til Olav. 

– Etter at du var flyttet hit? 

 – Ja, jeg sto jo rett ved siden av. Det var ganske pinlig. 

Olav sier at det var kleint for alle, men at folk stort sett er positive: 

– Det vil alltid være noen. Da tenker jeg bare: Jaja, bare 90 prosent er fornøyd, så er jeg happy. De ti andre
driter jeg i. 

Utdannet ingeniør 

Man skal ikke skue hunden på hårene, og heller ikke Olav på Kvipt på 1800-tallsklærne. I mange år bodde han i USA og tok ingeniørutdannelse og fikk dilla på amerikanske biler, og før det utdannet han seg til lærer i grunnskolen her hjemme. 

– Jeg har ikke tenkt så veldig mye på karriere og sånt. For meg er karakter viktigere enn karakterer, sier Olav og mener det ikke hadde spilt noen rolle hva Cecilie hadde jobbet som: 

–  Jeg ser mer etter kvalifikasjonene man trenger på innsida. At folk er snille, hyggelige og
omtenksomme. 

LYKKEN: Olav på tur med datteren Sigrid, i fjellet over Kvipt. Og i enden av regnbuen, der ligger jammen familiegården, der Olav og Sigrid bor med mamma Cecilie Korneliussen. FOTO: NTB

Til høsten er planen at Sigrid skal begynne litt i barnehagen, for det er langt til nærmeste barn. 

– Hun er det første barnet som er født i grenda siden jeg kom til verden, forteller Olav. 

– Hvordan er det med lekekamerater til ungene etter
hvert?

– Nei, de må vi lage sjøl, svarer han med en latter.

Cecilie forteller at barna skal få et så normalt sosialt liv som mulig, og at de vil strekke seg langt for å ta de med til bygda på aktiviteter. 

KOSESTUND: Sigrid som ganske nyfødt hjemme på Kvipt med pappa Olav. FOTO: Privat

Langt til jordmor

Når fødselen nærmer seg er det langt til jordmor og sykehus. Forrige gang fødte Cecilie på Sykehuset i Skien, over tre timer unna. Denne gangen har hun fødeplass i Arendal, litt under to timer med bil. 

– En time og et kvarter hvis du har dårlig tid, sier Olav, klar for oppgaven. 

– Jeg kan møte ambulansen på halvveien, i tilfelle det skulle være veldig akutt. 

Besteforeldrene står klare som barnevakt, og paret forteller at Sigrid elsker å være på besøk. 

– De har jo ikke hatt barnebarn her oppe før, og det er lenge siden de hadde små unger selv. 

PAPPAS LILLEHJELPER: Sigrid er på gården sammen med pappa, mens mamma jobber som jurist i Fyresdal kommune. FOTO: Privat

Som hun hadde sett for seg?

Julen skal de feire hos svigerforeldrene. Ingen fra Nord-Norge kommer i år, men til Cecilies og Olavs eget juleselskap i romjulen er gammeltante Vigdis også invitert.

JULELYKKE: Ligge Sigrid er som snytt ut av nesen på Olav da han var liten. Det er Cecilie og Olav enige om. FOTO: Privat

I dag skal de bake lefser sammen med svigermor Janne, og Cecilie har kjøpt et lite forkle til Sigrid: 

– Hun elsker å grise med mjøl, så det blir veldig stas. Gris og stas.

GAMLE HUS: … de eldste fra 1200-tallet, danner en vakker ramme om julen på Kvipt, enten det er snø eller ei. FOTO: Privat

Hva med Cecilie, har livet på Kvipt blitt sånn som hun hadde sett for seg?

– Ja, i grove trekk har det det. Og at vi
skulle være på vei med nummer to, er over all forventning. Men selvfølgelig er det jo ting man ikke er
helt klar over at man må ta stilling til. Men stort sett ble det som jeg hadde
håpa på.

– Det ble enda bedre, må du si, skyter Olav inn. 

– Ja. Og det at vi skulle få barn så fort, var mye bedre
enn jeg hadde trodd. Det var en drøm vi hadde, så vi må vel si
at det gikk over all forventning.

Har du et tips?

Hei, jeg heter Hege Løvstad Toverud og er journalist i KK.
Har du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi bør skrive om?