Axel Christophersen Professor emeritus i arkeologi, NTNU Vitenskapsmuseet

Publisert:
20. desember 2025 kl. 16:02
Oppdatert:
20. desember 2025 kl. 16:02

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Det er et paradoks. Vi bor i byen som en gang var Norges politiske og religiøse sentrum, Nordens viktigste pilegrimsmål og rammen rundt noen av de mest dramatiske kapitlene i den norske statsdannelsen med etableringen av enekongedømme og den nye kirkeorganisasjonen. Det mange tilreisende opplever, er først og fremst Trondheim som en hyggelig trønderby med god kaffe, fargerike brygger og et pent postkortmotiv av Nidarosdomen.

Historien, den som faktisk gjør Trondheim unik i norsk sammenheng, er vanskelig å få øye på i bybildet. Den ligger i magasiner, i spesialrapporter og i akademiske publikasjoner. Den skimtes i glimt: en katedral, en erkebispegård, en ruin i en kjeller. Men den er ikke det bærende grepet i hvordan byen presenterer seg, verken for egne innbyggere eller for verden utenfor.


Resultatet er at Trondheim for mange fremstår som «byen med en flott kirke» og ikke som «Nidaros, kongenes og St. Olavs by», skriver Axel Christophersen.
Foto: Morten Antonsen

Som arkeolog med et blikk og en kjærlighet for både byens fortid og fremtidige byutvikling, opplever jeg et potensial som utnyttes marginalt og sporadisk, ikke målbevisst og med den tyngde som byens kompetanse på området, et stort nasjonalt ledende middelalderhistorisk og arkeologisk miljø, kan tilføre av unike historiefortellinger.

Trondheim kunne åpenbart ha sittet i førersetet som Norges førende historiske by, men både Oslo, Tønsberg, Bergen og Sarpsborg(!) har for lengst skjøvet oss ned i 2. divisjon. De har vært langt flinkere til å gjøre historien sin om til identitet og en turistmagnet. Hvorfor har vi kommet sånn i bakleksa?

Trondheim har Nidarosdomen, en av Nordens største katedraler. Vi har Erkebispegården, et unikt kirkelig og verdslig maktsentrum i norsk middelalder. Vi har et byarkeologisk materiale som mange europeiske middelalderbyer bare kan drømme om.

Vi er endepunkt for flere tusen kilometer med pilegrimsleder, sertifisert som europeisk kulturvei. Alt dette er enkeltstående perler, men den historiske bakgrunnen for disse flotte nasjonale kulturminnene er usynlig, nesten ukjent og henger ikke sammen for folk flest. Resultatet er at Trondheim for mange fremstår som «byen med en flott kirke» og ikke som «Nidaros, kongenes og St. Olavs by». Det er dette potensialet som skal utnyttes og utvides.


En rekke prominente gjester var på plass da ruinene etter Klemenskirken, som viste seg å ikke være Klemenskirken likevel, ble vist frem i mai 2019.
Foto: Marthe Amanda Vannebo

Trondheim har to unike fortrinn som ingen andre norske byer på samme måte kan kopiere:

  1. Rollen som landets første «hovedstad» og nasjonsbyggende sentrum: Her lå Norges politiske og kirkelige tyngdepunkt i flere hundre år. Konger kjent fra Snorres kongesagaer som Olav den hellige Haraldsson og Harald Hardråde hadde byen som sitt erklærte maktsentrum, herfra styrte de og la grunnlag for utøvelse av nasjonal kongemakt og bygget kirkeorganisasjonen. Riket ble formet gjennom institusjonene som vokste frem rundt domkirke, erkebispegårde og den nå forsvunne kongsgården.

  2. Rollen som St. Olavs by og nordisk pilegrimsmål: Hit gikk, og går fortsatt, pilegrimer. Olavs-arven, i krysningspunktet mellom religion, politikk, kult og minnekultur, er helt spesiell i nordisk sammenheng. Dette skal feires i nasjonaljubileet i 2030. Hvilken rolle skal og vil Trondheim ha i denne begivenheten?

Trondheims historie er ikke bare lokalhistorie. Dette er historien om Norge fortalt fra Trondheim. Likevel er den historiske fortellingen om byen vår utydelig for folk flest, og så godt som usynlig og forståelig for turister utenfra.

Vi har mange gode enkeltprosjekter, men de snakker ikke tydelig nok sammen. I stedet får vi litt av alt: litt viking, litt middelalder, litt teknologiby, litt studentby, litt trehusidyll. Alt sammen sant, men ingen tydelig hovedfortelling. Vi mangler et klart svar på spørsmålet: Hva skal Trondheim være, historisk sett, på norgeskartet? Vi må våge å definere en klar historisk hovedfortelling for byen.

Trondheim fortjener å være mer enn en by med en vakker katedral. Vi fortjener, og har historisk dekning for å være Nidaros, kongenes og St. Olavs by.  Trondheim kan stå frem som stedet der riket ble kristnet og kongene kronet, og der denne historien fremdeles er fysisk og rituelt til stede. Spørsmålet er om vi vil ta den rollen eller om vi fortsatt skal la den gli oss av hendene, mens andre byer skriver sin egen historie med store bokstaver.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!