Blant annet omtaler Ipek Ozkardeskaya, analytiker i Swissquote, den som «en sveitsisk ost» fordi den er «full av hull».
Det er ikke kun de manglende dataene som gjør at flere sperrer opp øynene, men også metoden som ble brukt. I oktober ble det ikke samlet inn noen tall, som gjorde at BLS selv måtte estimere oktobertallene.
«Manglende data ble behandlet for å vise ingen prisvekst: en utrolig statistisk malpraksis», skriver Ozkardeskaya.
En annen som er skeptisk er Michael Gapen, Morgan Stanleys sjeføkonom for USA.
«I noen kategorier kan BLS ha brukt tidligere måneders priser, og har på den måten effektivt antatt 0 prosent inflasjon», tror Gapen, ifølge CNBC.
Fra BLS’ egen metodehåndbok fremgår det at når data for en periode ikke er tilgjengelig, beregnes dataene ved å bruke tallene fra den siste perioden med tilgjengelig data, som om prisene ikke hadde endret seg.
– For meg fremstår det som usannsynlig at de har gjort noe annet enn å måle prisvekstøkningen fra september til november, sier SB1 Markets’ Harald Magnus Andreassen til Finansavisen.
Tilliten svekket
I august sparket Donald Trump BLS-sjefen Erika McEntarfer etter at hun hadde lagt frem en jobbrapport (nonfarm payrolls) som viste en kraftig nedgang i arbeidsmarkedet. Trump mente rapporten var falsk og rigget mot ham, og anklaget i tillegg McEntarfer for å ha forfalsket tidligere rapporter for å hjelpe Kamala Harris’ valgkampanje.
Trump nominerte Erwin John Anthony til å ta over BLS, men endte med å trekke nominasjonen etter nominasjonen av Anthony ble møtt et hav av kritikk fra begge sider av det politiske spekteret.
SMART: Donald Trump sparket statistikksjefen og stengte staten. Da raste plutselig inflasjonen. Foto: NTB
– Med Trumps sparking av McEntarfer i bakhodet, kan det ha vært et innslag av cherry-picking når BLS har valgt hvilke bakgrunnstall de bruker til å kalkulere inflasjonen?
– I dag stiller man seg litt mer tvilende til amerikanske tall enn tidligere, av de grunnene du nevner, men kortversjonen er at det er et mangelfullt datasett, sier Hov.
Normalt har BLS samlet opp data på prisene gjennom hele måneden, men denne gangen ble innsamlingen altså startet to dager etter nedstengningen var over, den 12. november.
Hov bemerker at det tar litt tid å få organisert arbeidet etter oppstarten. Men, timingen på oppstarten gjør at prisene samles inn i en veldig fordelaktig periode, sett med øynene til de som ønsker seg en lavere inflasjonen og rentekutt.
– Det betyr at en del av prisene ble målt i en periode preget av black fridays tilbudskampanjer, avslutter Hov.