NRK-arkivet viser at nordmenn – og politikarane våre – elskar vegopningar.
I Nordland blir ein ny del av E6 feira med framføring av «My Way» med songteksten «Snora er klipt! Så vi fekk oss ny veg!»
Under ei feiring på asfalten i Vestland hjallar «King of the Road».
– Fantastisk. Det er ikkje noko som kan måle seg med vegopningar! utbryt dåverande fylkesvaraordførar Jenny Følling (Sp).
– Vi får ut nyttegevinstane – formidabel nytte! seier dåverande samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) under ei vegopning i Kongsberg.
Men ifølge ei stor, ny studie har samfunnsnytten av å bygga nye vegar stupt dei siste femti åra.
– Mykje mindre nytte
Forskarar ved NTNU/Concept og Høgskolen i Molde har studert 360 kostnad- og nytteanalysar for norske vegprosjekt frå perioden 1973-2024.
Rapporten har dei kalla «Frå gevinst til tap».
– Vi får mindre igjen for statlege investeringar i nye vegprosjekt i dag enn tidlegare. Mykje mindre, seier forskar Morten Welde.
Ny E39 frå Lyngdal til Kvinesheia var opna i februar.
Foto: Nye Veier
Rapporten peikar på to hovudgrunnar:
- Dei beste prosjekta er allereie bygde.
- Kostnadane til vegbygging har auka kraftig – meir enn andre kostnadar.
Tap sidan år 2000
Ein stor del av vegprosjekta var tidlegare samfunnsøkonomisk lønnsame. Fram til år 2000 var netto samfunnsnytte i gjennomsnitt 50 kroner per 100 kroner investert i nye vegar.
– Altså ein betydeleg positiv gevinst, seier forskaren.
Men i dag er dei fleste planlagde prosjekta samfunnsøkonomisk ulønnsame. I gjennomsnitt sidan år 2000 gir vegprosjekta ikkje netto samfunnsnytte, men tvert imot 25 kroner i tap per 100 kroner investert.
– Det er vel knapt nokon privat investor som ville sett seg tent med det. Då ville ein nok gått konkurs ganske raskt, kommenterer Welde.
Gigantutbyggingar med negativ nytte
Vestland fylke har to av landets aller dyraste planlagde vegprosjekt: Hordfast på ny E39 sør for Bergen er foreløpig lagd på is av Stortinget, medan ny E16 aust for Bergen får byggestart neste år.
Begge har negativ samfunnsnytte, ifølge analysane.
Kostnadsoverslaget for det planlagde motorvegprosjektet Hordfast vart i vår oppjustert til 53,7 milliardar kroner (2023-verdi). Den utrekna samfunnsnytten er lågare.
Foto: Statens vegvesen, illustrasjon
Leiaren i transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (Frp), meiner uansett at Noreg treng fleire og betre vegar.
– Vi skal ha eit skikkeleg godt vegnett. Det er viktig for næringslivet, som kvar einaste dag er i konkurranse med heile resten av verda.
– Brukar milliardar for nokre minutt
Ifølge den ferske studien har fallet i samfunnsnytte ei naturleg årsak:
– Det er vanskelegare og vanskelegare å finna gode prosjekt. Få utbyggingar fører til at me sparer mykje reisetid og får store trafikksikkerheitsgevinstar, seier Welde.
Ei vegutbetring kunne lettare gi vesentleg kortare reisetid i gamle dagar enn i dag. Her frå ei markering i Sunnfjord i 1937.
Foto: Olai Fauske
– Då endar me opp med «å bruka mange milliardar for nokre få minutt», i staden for investeringar som gir store forbetringar i mobilitet og tryggleik, seier han.
10 km/t raskare gir liten effekt
Welde gir eit rekneeksempel der fartsgrensa aukar med 10 kilometer i timen:
Viss ein ny veg «i gamle dagar» auka farten frå 30 til 40 km/t, førte det til at 60 kilometer tok halvannan time i staden for to timar.
Viss ein ny veg i dag aukar fartsgrensa frå 100 til 110 km/t, tar 60 kilometer 33 minutt i staden for 36 minutt.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) stod for offisiell opning av E16 Fagernes-Øylo i fjor.
Foto: Aleksandr Nedbaev / NRK
Trafikktryggleik
– Men me bruker milliardar også på å redusera ulukker i trafikken, og det er viktig, repliserer Hoksrud.
– Me sparer ikkje mykje i tid. Men det er jo enormt mykje om ein klarer å få betre flyt i trafikken, seier han.
– Måler nytteanalysane «feil ting»?
– Det er i alle fall ein del andre faktorar som burde fått meir fokus i dei samfunnsøkonomiske berekningane, meiner Hoksrud.
Ny E39 Lyshorntunnelen knyter Bergen til nabokommunen Bjørnafjorden med den første og einaste 100 km/t-vegen i Vestland.
Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
– Må bruka pengane smartare
Nestleiaren i transportkomiteen på Stortinget, Kamzy Gunaratnam (Ap), seier ho er litt meir villig til å ta forskingsrapporten inn over seg.
– At samfunnsnytten i mange vegprosjekt har falle kraftig over tid, viser at me som politikarar må bruka pengane smartare.
– Dette er både ei ubehageleg sanning og ein peikepinn til oss.
– Betyr det at me skal vere fornøgd med det som allereie er bygt?
– Nei, me skal løysa viktige mobilitets- og klimautfordringar. Alt dette må vi sjå i ein heilskap.
Snorklipping ved Svarthollatunnelen i Troms.
Foto: Sophia-Charlotte Hahn/ TFFK
Både store og små vegopningar skaper glede. Her snorklipping på fastlandssambandet Nordøyvegen i Møre og Romsdal.
Foto: Øyvind Sandnes / NRK
– Overinvestering
Ho konstaterer at studien er «einig med regjeringa» i at drift og vedlikehald oftare gir meir igjen for kvar krone enn dyre, nye prosjekt.
– Me skal ikkje kompromissa på trafikksikkerheit, men må bruka pengane smartare, seier Gunaratnam.
Welde konstaterer at Noreg er eit rikt land. Han etterlyser ein kritisk gjennomgang av «vegnormalane», altså regelverket med krav til standard, breidde og fart på vegane.
– Verken forvaltninga eller politikarane har lagt nemneverdig vekt på effektiv ressursbruk, hevdar forskaren.
– Men få er vel ueinige i at vegar skal sjå fine ut, vera trafikksikre, og så vidare?
– Absolutt, men det viktigaste er trass alt å ta vare på det me har, og ikkje overinvestera.
Snorklipping har vore populært lenge. Her på strekninga Hardbakke-Krakhella i 1960.
Foto: Ukjend / © Fylkesarkivet
Stadig mindre for pengane
Hoksrud er einig, men vil ha både/og.
– Me må definitivt få meir for pengane. Så må me også halda ved like vegnettet me har. Men me må også bygga ut for å ha eit moderne, framtidsretta vegnett.
Transportforskar Welde meiner at stadig mindre nyttige vegutbyggingar er eit paradoks, og i strid med den politiske retorikken i landet.
– Eit viktig mål i Nasjonal transportplan er jo nettopp «meir for pengane», men studien vår viser jo at ein får stadig mindre for pengane.
Fylkesordførar og unge medhjelparar opnar fylkesveg 57 i Sunnfjord.
Foto: Bård Siem / NRK
Oppsummering av funn og implikasjonar
Studien «Fra gevinst til tap» konkluderer at den samfunnsøkonomiske lønsemda i norske vegprosjekt har falle vesentleg dei siste femti åra:
«Mens gjennomsnittlig netto nytte per investert krone var klart positiv på 1980- og 1990-tallet, har gjennomsnittlig lønnsomhet vært negativ, og synkende, siden årtusenskiftet.»
Forskarane finn to årsaker til dette:
1. Kraftig vekst i byggekostnader.
«Kostnadene ved vegbygging har økt langt mer enn den generelle prisveksten, og særlig materialkostnader har steget betydelig. Dette har gjort prosjektene dyrere, uten at nytten nødvendigvis har økt tilsvarende.»
2. Reisetidsgevinsten per prosjekt har blitt mindre.
«Dette tyder på at de mest lønnsomme prosjektene – de som gir størst tidsbesparelser – allerede er gjennomført, og at de gjenværende prosjektene gir mindre nytte til en høyere kostnad.»
Samtidig påpeikar forskarane at fallet i lønsemd truleg er endå større enn det deira studie viser, fordi modellane for utrekning dei siste tiåra har blitt endra, slik at den berekna lønsemda burde ha auka:
«Beregningsforutsetningene som brukes i nytte-kostnadsanalysene – slik som diskonteringsrente, analyseperiode med mer – har blitt endret i retning av økt lønnsomhet. Siden årtusenskiftet har vi også opplevd en unik økning i både trafikk, bruttonasjonalprodukt og befolkning. Til tross for dette har vegprosjektene altså blitt stadig mer ulønnsomme. Med andre ord: Dersom forutsetningene for analysene hadde vært uendret, ville nedgangen i lønnsomhet trolig fremstått som enda brattere.»
Forskarane meiner funna i studien har fleire viktige implikasjonar for norsk transportplanlegging og -politikk:
«Dersom investeringene i vegsektoren er mindre lønnsomme enn tidligere, bør det vurderes om ressursene kunne vært bedre anvendt i en annen sektor. Alternativt, hvis vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til vegsektoren, kan en større andel av midlene brukes på drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, fremfor nye investeringer, forutsatt at man gjennom lønnsomhetsanalyser kan dokumentere at dette gir bedre avkastning enn nyinvesteringer.»
Forskarane etterlyser nytenking:
«Vi bør trolig gjøre noe annet enn det vi har gjort de siste tiårene. Dersom de mest lønnsomme prosjektene allerede er gjennomført, vil videre investeringer trolig gi lavere avkastning, med mindre nye teknologier eller behov oppstår. Dette krever en nytenkning i transportpolitikken og en mer kritisk vurdering av hvordan nye prosjekter gir verdi for samfunnet.»
Publisert
21.12.2025, kl. 20.45