Forfatteren skal feire jul og nyttår i Ukraina. Det hun har sett så langt, gjør sterkt inntrykk på henne. 

PÅ REISE: Erika Fatland tar tog rundt omkring i Ukraina. – Jeg prøver å unngå de farligste stedene, jeg vil gjerne ha alle lemmer intakt når jeg kommer hjem igjen, sier hun.

Erika Fatland har reist verden rundt. Hun er vant til å være i konfliktområder. Likevel har hun aldri før vært i et land som blir så jevnlig angrepet som Ukraina. 

– Det er en veldig spesiell situasjon, sier hun på telefon fra Ukraina til Dagbladet bok. 

– Når flyalarmen går følger man med i ulike Telegram-kanaler. De aller færreste går i bomberom hver gang det skjer. Da jeg kom til Kyiv var det et veldig heftig angrep, jeg våknet midt på natta av at hotellet ristet. Da lærte jeg det som burde ha vært selvsagt: Man tar ikke heisen når det er et pågående angrep. 

I KRIGSSONER: Fatland skal feire jul og nyttår i Ukraina, men akkurat hvor, vet hun ikke enda. Her er hun ved Svartehavet i november. Foto: Privat

Fatland kom seg likevel til et trygt tilfluktssted, til tross for noen heisstopp på veien ned dit.

– Er du redd? 

– Nei, man skal være ganske uheldig for å være akkurat der dronene treffer. Jeg tror det er vel så farlig å gå rundt i gatene her nå, siden det er så mørkt. Sjåførene ser jo ikke menneskene, sier hun.

Det ukrainske forsvaret har publisert en video som vise et vellykket ukrainsk luftangrep. Video: Ukrainas 15. separate artilleri og rekognoseringsbrigade.

– Bekmørkt

Tirsdag denne uka skrev Ukrainas energidepartement på meldingstjenesten Telegram at opptil 50 prosent av forbrukerne i hovedstaden var uten strøm. Det kommer etter at Russland har gjennomført en rekke målrettede angrep mot kraftsystemet i Ukraina. 

– På kvelden er det bekmørkt. Det er strømrasjonering i hele landet, siden Russland bevisst angriper infrastruktur for strøm. Jeg bor på hoteller som ofte har aggregat og strøm døgnet rundt, men folk flest må klare seg uten strøm. Dette er det fjerde krigsåret, og vi går snart inn i det femte. Folk begynner å bli slitne, men samtidig er det en veldig stor kampvilje her, sier Fatland. 

HVERDAGSLIV: Ukrainerne pynter til jul, men må ofte klare seg uten strøm og lys. Foto: Privat

– En spesiell jul

Forfatteren var på sin første tur til Ukraina i sommer, og skulle egentlig bare skrive en reportasje derfra, fordi hun var i gang med en annen bok. Men fordi hun ble møtt med så mange sterke historier, bestemte hun seg for å gjøre om på planene og skrive en bok om Ukraina, som etter planen kommer høsten 2026. 

I september og starten av oktober i år var hun i havnebyen Odessa. Nå er hun på den lengste reisen hun skal på, fra starten av november til slutten av januar. 

– Det blir en veldig spesiell jul. Jeg vet ikke helt hva jeg skal enda, men kanskje jeg drar til Karpatene for å oppleve tradisjonell ukrainsk julefeiring, sier hun.

JULESTEMNING: Erika Fatland skal feire jul og nyttår i Ukraina. Foto: Privat

– Vanskelig å fatte

Forfatteren forteller om sterke inntrykk. 

– Det er veldig sterkt å snakke med folk jeg møter her. Opplevelsene de forteller om er så sterke at det nesten er vanskelig å fatte. Særlig det soldatene som er ved fronten forteller, det er vanskelig å ta inn over seg, sier hun, og fortsetter:

– Ordene kommer på en måte til kort. Og ordene er alt vi har, eller i alle fall alt jeg har, som forfatter. Jeg håper å kunne gjengi en del av disse fortellingene skriftlig, fortsetter hun. 

I november var hun i Kharkiv, Ukrainas nest største by, som ligger ved fronten mot Russland. 

– Det er rørende og rystende å se hvordan ukrainerne har tilpasset seg krigssituasjonen. De planlegger for en langvarig krigssituasjon. I Kharkiv har de bygget sju underjordiske skoler, alle skolene over bakken er stengt. I operaen foregår nå alle forestillingene under bakken. Det er helt absurd og veldig spesielt, forteller hun. 

BALLETT I KRIG: Alle opera- og ballettforestillingene i Kharkiv foregår nå under bakken. Foto: Privat

– Har de du møter håp? 

– Det er vanskelig å svare på, fordi ukrainere er forskjellige mennesker med forskjellige meninger og erfaringer. Men jeg opplever at det fremdeles er veldig stor kampvilje. Folk har blitt realistiske, de er vant til skuffelser – det er ingen som tror at fredssamtalene vil føre til et umiddelbart resultat. Samtidig håper folk på fred, det er ingenting de ønsker seg mer, sier hun, og fortsetter: 

– Og så er hatet mot Russland veldig sterkt.

ET TRYGT STED: – Det er rystende og rørende å se hvordan ukrainerne har tilpasset seg krigssituasjonen, sier Fatland. Her er hun på en forestilling i et bomberom i Kharkiv. Foto: Privat