Debattinnlegg av Geir Pedersen, gruppeleder for Lindesnes INP
I forbindelse med behandlingen av budsjettet for Lindesnes kommune, la Industri- og Næringspartiet frem et alternativt budsjett der vi både økonomisk og politisk hadde lagt inn en tydelig og gjennomarbeidet anskaffelsesstrategi for kommunens kjøretøypark, et forslag som dessverre ikke fikk flertall, men som fortsatt står fast som vårt alternative og ansvarlige valg for kommunen.
I vårt alternative budsjett og tilhørende verbalforslag, foreslo vi at Lindesnes kommune fra og med 2026 skulle fornye kjøretøyparken etter en 50/50-modell, der halvparten av nye tjenestebiler er elektriske og halvparten er fossilbaserte, med valg av biltype basert på faktisk behov i den enkelte enhet.
Bakgrunnen for dette var konkrete erfaringer fra kommunehverdagen, der kjøretøy i hjemmetjenesten, teknisk drift og beredskap er i kontinuerlig bruk gjennom hele døgnet, ofte over lange avstander og under krevende vær- og føreforhold, samtidig som det i praksis er begrenset tid og kapasitet til lading mellom vaktene.
I flere kommuner har elbiler måttet tas ut av drift midt i arbeidsøkter fordi ladekapasiteten ikke strekker til, særlig vinterstid når rekkevidden reduseres kraftig, noe som har ført til økt bruk av reservebiler og dyre korttidsleier, med direkte konsekvenser for både økonomi og tjenestekvalitet.
I vårt alternative budsjett viste vi også til konkrete eksempler fra bygg- og anleggsbransjen, der strenge krav til nullutslippsmaskiner i offentlige anbud har ført til det fagmiljøene selv omtaler som absurde løsninger, blant annet at elektriske gravemaskiner lades med dieselaggregater, at massetransport kjøres med fossile lastebiler lange avstander før massene lastes om til elektriske kjøretøy for siste etappe, og at entreprenører blir diskvalifisert fra oppdrag fordi de ikke har økonomisk mulighet til å investere i svært kostbare nullutslippsmaskiner, noe som har bidratt til konkurser og permitteringer i en allerede hardt presset bransje.
Maskinentreprenørenes Forbund har selv advart mot at ensidig teknologitvang fører til høyere kostnader, lavere byggeaktivitet og i noen tilfeller høyere samlede utslipp fordi hele verdikjeden ikke tas med i regnestykket, og de har bedt om å bli målt på faktiske totalutslipp fremfor valg av teknologi.
I vårt alternative budsjett pekte vi samtidig på at utviklingen i europeisk industri går i retning av teknologimangfold, der store bil- og motorkonsern investerer tungt i mer effektive forbrenningsmotorer, hybrider, syntetiske drivstoff og biodrivstoff parallelt med elektrifisering, og at dette henger tett sammen med råstofftilgang og industriell verdiskaping i Norge.
Norsk industri leverer blant annet metaller, mineraler, energi og prosesskompetanse som er helt sentrale innsatsfaktorer i europeisk bil-, energi- og teknologiproduksjon, enten det gjelder batterier, motorer, drivlinjer eller nye drivstoffløsninger, og ved å føre en teknologinøytral og balansert politikk bidrar vi til å støtte opp under disse verdikjedene fremfor å svekke dem. Moderne bensin og dieselbiler, særlig når de brukes med drivstoff som HVO100 og andre syntetiske løsninger, kan i dag redusere utslippene med opptil 70–90 prosent sammenlignet med tradisjonell diesel, samtidig som de gir den rekkevidden, driftssikkerheten og fleksibiliteten som er nødvendig i en distriktskommune som Lindesnes.
Selv om flertallet valgte å ikke støtte vårt alternative budsjett, står Industri- og Næringspartiet fast ved at en teknologinøytral og balansert kjøretøystrategi, slik vi foreslo både i budsjett og verbalforslag, er det mest robuste og fremtidsrettede alternativet for Lindesnes kommune, både for å sikre stabile tjenester til innbyggerne, ivareta beredskap i hele kommunen og samtidig støtte opp under europeisk industri, norske arbeidsplasser og ansvarlig bruk av fellesskapets midler i en tid med presset kommuneøkonomi og økende energi usikkerhet.