Det er julestemning i Maskinhallen. Sofaene er satt ut, det lukter gløgg, og snart skal førjulshelgas siste visning av Mongoland starte. Den, som alle de seks forrige visningene, er helt utsolgt.

– Vi kunne sikkert solgt ut fem-seks visninger til, sier Kenneth Bjerga, kommunikasjonsrådgiver på Tou Scene.

Det var han som tok initiativet til den første visningen, tilbake i 2017.

«Nån som vil sje den da»?

Bjerga har sterke minner fra å være 16–17 år og se Mongoland for første gang i 2001. Den gang var det bare fotball og olje som var greia i Stavanger. Plutselig var de lokale skuespillerne Pia Tjelta, Kristoffer Joner, Silje Salomonsen og Vegar Hoel på det store lerretet, og 100.000 så filmen på kino. Kritikerne roste den lavbudsjetts siddisfilmen.

De har plass til 80 personer per visning. – Vi kunne ha klemt inn flere, men vi ville heller ha en koselig og intim visning, sier Kenneth Bjerga.

– Nå hadde vi endelig noe kultur å være stolt av, også! Jeg syns det var helt rått, mimrer Bjerga, som selv hang på utestedet Cementen for å prøve å få et glimt av Pia Tjelta. Alle var jo forelsket i henne.

16 år senere kommer Bjerga med ideen om å ha visning av filmen på et morgenmøte på Tou. Sjefen, som er trønder, var skeptisk.

«E det nån som vil sje den gamle filmen der, da», spurte han. Men Bjerga fikk til slutt tommel opp.

– Først var det litt halvulovlig visning på ølbaren Øst. Men folk likte det, det ble ett år til, så tre år, det ballet på seg. Nå betaler vi lisens for å vise det i Maskinhallen.

Nå sender folk mail så fort det blir utsolgt, for å prøve å kare til seg en plass i en sofa. Det er vennegjenger som har det som fast juletradisjon, og gjerne kombinerer det med et vennejulebord, og folk som ser kultfilmen for første gang.

Tradisjoner og stolthet

På baren Øst, hvor Mongoland først ble vist i denne juletradisjonen, sitter søstrene Idun (23) og Mille Sletthaug (21).

Søstrene Idun og Mille Sletthaug venter spent på Øst.

– Vi satt på bussen da vi skjønte at ingen av oss hadde kjøpt billettene. Begge trodde den andre hadde det, sier Idun, og ler litt.

Nå sitter de her med litt i glasset mens de venter på at filmen skal begynne, i håp om å få plass likevel.

– Det har blitt en tradisjonsfilm! Vi har vært her flere ganger for å se den, sier Mille.

– Vi kjenner jo til mange av skuespillerne, og det er gøy å se de som så unge. Vi driver med teater selv, og det er veldig inspirerende å se hva Stavanger kan lage!

De tar på seg jakkene og går de få meterne over til hovedbygget. Jo da, det er plass. Noen har nok fått flunså og kunne ikke komme.

Familie og mimring

På første rad har familien Finnestad karet til seg et bor. Det er første gang de ser den på Tou, men mamma Unni håper det kan bli ny familietradisjon.

Unni, Tord, Stein og Reid Finnestad tror de har funnet seg en ny juletradisjon.

– Det er litt som Love Actually. Bare godt humør og komme i julestemning, sier pappa Stein.

– Bare at det er stjernespekket med siddiser. Det er bedre, sier storebror Tord.

– Vi så den for første gang da den kom ut for 24 år siden. Da var guttene små, men for oss tar filmen oss tilbake i tid, sier Stein.

– Det viktigste er å tilbringe tid med familien. Og dette er en veldig fin og sosial kinovisning, sier lillebror Reid, i det lyset dimmes, og Mongolandet starter.

Mongofestival?

– Vi kunne som sagt solgt mange flere visninger, men det har vi ikke tid eller folk til, sier Bjerga, men avslører:

– Neste år er både Tou og Mongoland 25 år. Silje Salomonsen (som spiller i filmen) foreslo at vi burde hatt en festival!

Dette forslaget er noe Bjerga nå tygger på.

– Kanskje vi må gjøre det? Vi har mange kvadratmeter å bruke her på Tou!