Spjelkavik (Dagbladet): – Det er faktisk ekstremt irriterende, sier Beathe Nikolaisen Vikestad.
På et møterom på Spjelkavik videregående skole, nær Ålesund, strammer det seg til i 55-åringens ansikt.
Hun snakker om en hendelse på Oslo Universitetssykehus (OUS) i sommer, da hun fikk følelsen av å bli nedprioritert. Et halvt år seinere mener hun følelsen stemmer, og at mange flere enn hun selv er rammet.
Vikestad mener at OUS hausser opp én type smertebehandling – PRT, eller Pain reprocessing Therapy – på bekostning av andre.
Slik Dagbladet skrev lørdag, har pasientforeningen hvor hun er styremedlem, CRPS-Fellesskap, klaget sykehuset inn for Statsforvalteren for dets bidrag til en dokumentar om PRT-behandling.
OUS vil ikke kommentere, og henviser til at klagen er til behandling.
STYREMEDLEM: Beathe Vikestad er styremedlem i CRPS-Fellesskap, pasientforeningen som har klaget inn OUS for Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Foto: Fridgeir Walderhaug
Koster milliarder
«Harald og sytepavene», med Harald Eia, ble sendt på VGTV i august.
– PRT har blitt en populær ting, bare fordi dette TV-programmet blåste det opp. Men at det skal være en erstatning for andre typer hjelpemidler eller måter å hjelpe smerte-pasienter, det tror jeg ikke, sier Vikestad.
Hennes pasientgruppe, smertepasienter, er blant de aller største, og koster samfunnet mange milliarder kroner årlig.
Mens PRT er i vinden, står såkalt ryggmargsstimulering, som Vikestad sier har hjulpet henne mye, i fare for å trappes ned.
I VINDEN: Dokumentaren «Harald og sytepavene» har skapt blest om behandlingsmetoden PRT (Pain Reprocessing Therapy). Her i en rekonstruksjon av festen der en samtale med en psykologiprofessor sådde kimen til dokumentaren. Foto: Skjermdump fra trailer til «Harald og sytepavene»
Apparatet hun har fått innlagt i ryggen, en ryggmargsstimulator, virker ifølge henne ved å distrahere smerteopplevelsen med ulike programmer.
Nå frykter hun å miste denne hjelpen.
– Brennende smerte
Det hun forteller er ingen solskinnshistorie, selv om det hittil nesten har virket sånn:
Fra hun ønsket oss velkommen inn fra regnet, har Vikestad sett ut til å ha full kontroll.
Rett før hun trillet inn på møterommet, sa hun at hun ikke kunne hatt en bedre jobb enn som arbeidsleder for skolens stab – og det til tross for en fryktet diagnose.
Vikestad har CRPS, eller Komplekst Regionalt Smertesyndrom, en av diagnosene blant pasientene i Eias dokumentar.
STORTRIVES: Tross smertelidelsen CRPS, jobber Beathe Vikestad fulltid som arbeidsleder ved Spjelkavik videregående. Hun stortrives blant kolleger og elever. Foto: Fridgeir Walderhaug
CRPS kjennetegnes av intens, uforholdsmessig smerte, og oppstår hovedsaklig etter en skade eller operasjon.
I hennes tilfelle gir det en «stikkende, sviende, brennende smerte» og ømfintlighet og hevelse i høyre bein, etter et ankelbrudd i 2019.
Spesial-rullestol
At hun har greid seg godt i jobben handler om smertestillende tabletter, gode kolleger og en ryggmargsstimulator.
Sammen med en støttende familie har det gjort hverdagen overkommelig. Dessuten strikker hun mye, for å holde seg opptatt.
Da hun i juni fikk en spesialrullestol – kollegene bidro med kronerulling – føltes livet bedre enn på lenge. Igjen ble det mulig å bli med familien på jakt og fjelltur.
JAKT-ENTUSIAST: Beathe Vikestad og familien er jakt-entusiaster. Her er hun i 2018, før uhellet som påførte henne smertelidelsen CRPS. Foto: Privat
– Jeg tar jo veldig mye smertestillende, og når jeg får bruke hodet så jeg slipper å kjenne etter hvor vondt det er, så går dette egentlig veldig greit, forteller Vikestad.
Hittil har hun virket ubesværet, men nå holder det hardt. Hun har kommet til det som skjedde i sommer.
– Virket ikke
Det begynte med at smertene ble sterkere, slik at Vikestad måtte ta mer tabletter. Da hun kontaktet lokale spesialister, skjønte de at det var noe galt med ryggmargsstimulatoren. Det viste seg at batteriet var lavt.
– Jeg ble kalt inn til smertepoliklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), for det var de som opererte den inn. De skulle prøve å programmere den opp igjen, sier Vikestad.
Hun visste ikke da at samme klinikk snart skulle bli midtpunkt i en dokumentar.
VGTVs «Harald og sytepavene» skapte i august begeistring for smertebehandlingen PRT – en metode bygget på terapisamtaler.
Vikestad forteller at hun har prøvd, men uten å ha noen nytte av den.
SPESIAL-RULLESTOL: Takket være denne spesialrullestolen, som kollegene har bidratt til, er det igjen mulig for Beathe Vikestad å være med familien på jakt og friluftsliv. Foto: Privat
Dårlig nytt
Avtalen hennes på smerteklinikken i Oslo gikk raskt. Om-programmeringen ble ikke noe av.
– Det var for lite strøm i batteriet. Vi var der inne i fem minutter, med en sykepleier. Så ble vi sendt hjem, forteller hun, fortsatt irritert over den lange reisen til ingen nytte.
Før hun satte seg på flyet hjem, fikk hun mer dårlig nytt.
– Jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk nytt batteri. Fordi det var ikke økonomi til det, og det fikk de ikke før i januar 2026.
Nå frykter hun at det kan dra enda mer ut.
Grunnen er signaler om at OUS nå trapper opp sin opplæring i PRT – den behandlingen «Harald & sytepavene» handler om.
Vikestad er redd det vil gå utover blant annet ryggmargsstimulering.
HEVELSE: Så stor er hevelsen i Beathe Vikestads bein – seks år etter et ankelbrudd i 2019. Beinet er ømtålig og tåler knapt berøring. Foto: Privat
– Ikke på greip
I klagen sin til Statsforvalteren skriver foreningen CRPS-Fellesskap at dokumentaren har skapt «halleluja-stemning» på sykehuset – selv om det ifølge smerteklinikkens leder hittil ikke er forsket på PRT i Norge.
Foreningen setter spørsmålstegn ved at legeressurser er avsatt til «underholdningsprogram for Harald Eia», og ved satsingen på PRT-opplæring.
Dette skjer to år før ferdigstillelsen av en norsk forskningsstudie som skal gi svar på hvor godt PRT-behandling fungerer.
Beathe Vikestad reagerer på hvor høyt PRT nå prioriteres.
– Det henger ikke helt på greip, sier hun til Dagbladet.
Smerteklinikkens leder Lars-Petter Granan vil ikke besvare Dagbladets spørsmål om saken, så lenge CRPS-Fellesskaps klage er til behandling hos Statsforvalteren.
MEDIE-SATSING: I presentasjoner i høst har lederen for smerteklinikken ved OUS presentert Harald & sytepavene som sin største mediesak i 2025. Foto: Skjermdump av presentasjon
– Fungerer ikke
I dokumentaren var både behandlere og pasienter begeistret for PRT.
«Faktisk så blir to av tre smertefrie etter denne behandlingen», sa psykologiprofessor og smertebehandler Silje Endresen Reme.
«Hvis denne behandlingen funker så bra på dem … dette er jo en helserevolusjon, rett og slett!», utbrøt programleder Harald Eia.
Før lørdagens artikkel spurte Dagbladet ham, produsent Dox Division og VG, som publiserte dokumentaren, om de har bidratt til hallelujastemning. Ingen av dem kjente seg igjen i dette.
– Jeg stoler veldig på at de (pasientene) blir grundig utredet, og på kompetansen til smerteklinikken, sa Harald Eia.
FAMILIEN STØTTER: – Jeg hadde ikke klart meg uten mannen min Kai, og jentene våre, Camilla og Sara, og resten av familien, sier Beathe Vikestad til Dagbladet. Foto: Privat
Svarer ikke
I høst, etter publiseringen av dokumentaren, har signaler fra lederen for smerteklinikken, Lars-Petter Granan, gjort Vikestad urolig.
Han har fortalt om en dobling i henvisningene etter dokumentaren, og sagt at denne økte interessen har satt klinikken i en skvis mellom å lære opp flere behandlere eller ta imot pasientene.
«Vår prioritering, og min prioritering, har vært utdanning», sa han i et møte for fagfolk i desember.
Dagbladet har flere ganger den siste uka bedt sykehuset svare på hvor mange som har fått PRT-behandling i 2024 og 2025, men ikke fått svar.
PRT (Pain Reprocessing Therapy)
Ifølge en studie fra 2021 som spesialister ved OUS har vist til er PRT en psykologisk behandling for å endre pasienters tro («belief») om årsakene til og trusselen fra smerte.
Ifølge en Aftenposten-kronikk av psykologiprofessor Silje Endresen Reme og lege Andreas Pahle, begge tilknyttet OUS, peker ny forskning peker mot at langvarig smerte for de fleste handler om at hjernen feiltolker kroppen som skadet eller i fare.
Behandlingens formål blir da å avlære feilaktige fortolkninger. Ifølge de to er effekten godt dokumentert i vitenskapelige studier.
Andre, som smertepasient og forskningsskribent Paul Ingraham, har ment at studien fra 2021 har store mangler, og flere har påpekt at det er lite publisert forskning om PRT.
Vis mer
Vis mindre
– Studie kan avgjøre
Granan har ikke lagt skjul på at det på sykehuset er stor usikkerhet om hvor godt – eller dårlig – ryggmargsstimulering fungerer, og hvilken framtid den skal ha.
«Situasjonen nå er veldig enkel. En: Vi tar ikke imot flere. To: De som allerede har fått dette hos oss – ikke på andre sykehus, men hos oss – de følger vi opp videre», sa Granan i et møte i oktober.
I desember fortalte han om en studie om ryggmargsstimulering som etter planen skal starte opp i vår.
«Utfallet av denne studien vil i stor grad sannsynligvis styre hva som skjer videre med dette tilbudet», sa han.
Nå er Beathe Vikestad bekymret.
– Fungerer ikke
– Hva da med de av oss som har fått satt inn ryggmargsstimulator, som også er en veldig dyr prosedyre, spør hun, og svarer selv:
– Jeg synes ikke at det ene tilbudet skal gå på bekostning av det andre. Det gjør at jeg får det verre, og at andre i min situasjon får det verre.
Vikestad sier at tilstander som hennes er så individuelle at ulike behandlinger virker, selv for personer med samme diagnose.
Mens pasientene i Eias dokumentar følte seg mye bedre etter PRT-behandlingen, ble den en skuffelse for Vikestad.
– Jeg har prøvd, men det fungerer ikke for meg.
– Ikke det hele tatt?
– Nei. Jeg klarer ikke å tenke meg frisk, sier Beathe Vikestad bestemt.