FJELL: Valgdeltakelsen i Norge har gått ned de siste ti årene.

Ved forrige lokalvalg i 2023 hadde bydelen Fjell i Drammen lavest valgdeltagelse i landet.

Men det gjelder ikke bare Fjell. Aldri før har det blitt målt lavere valgdeltagelse blant innvandrere enn i 2023.

– Det er som alt blir styrt ovenfra og ned. Det har kanskje ikke så stor betydning hva vi føler, sier norsk-somaliske Saynab Adan (38)

Adan har bodd på Fjell de siste 15 årene. Hun er usikker i hvor stor grad politikerne hører deres stemmer.

MISNØYE: For Saynab Adan er trygghet det viktigste i hverdagen, men hun opplever at politikerne til tider i snakker ned Fjell.
Foto: Philip Kollstrøm

Flere personer Drammens Tidende og NRK har snakket med uttrykker samme bekymring.

Drammens Tidende og NRK har samarbeidet om denne saken i forbindelse med valget. Målet er å forstå hvorfor folk fra denne bydelen stemmer minst og hva som er viktig for dem.

Issa Mirlashari (20): – Vi er ikke dårlige mennesker

Rapper Issa Mirlashari er også fra bydelen med lavest valgdeltakelse. Han har bodd på Fjell i 17 år.

For 20-åringen betyr bydelen masse, men han opplever at de som bor der ofte blir snakket ned i media.

– Hva skulle du ønske at politikere visste om Fjell?

– De som snakker dårlig om Fjell, de kan komme og se hvordan det er her. Alle barna her er omsorgsfulle og respektfulle. Vi er snille mennesker. Vi er ikke dårlige mennesker her oppe på Fjell, sier han.

På dagtid jobber han i barnehage, men ellers er det musikken som står i sentrum.

Artisten håper at det blir satset mer på ungdommen under årets valg.

– Å få hjelp da jeg var yngre betydde mye. Da jeg starta med musikk, hadde jeg ikke noe studio. Men så var det de eldre gutta som fiksa studio og sendte meg på Neon fritidsklubb, sier han.

KONSERT: Issa Mirlashari ønsker vil få flere tilbud til unge. Selv har han benyttet seg av tilbud som har ledet han til der han er idag.
Foto: Balsharan Kaur/NRK

Selv om han engasjerer seg for ungdommen, innrømmer 20-åringen at han ikke har vært like flink til å stemme.

– Det er viktig å bruke stemmeretten, men jeg har selv vært dårlig på det. Forrige gang var det en kompis som ba meg om å stemme, men så glemte jeg det, sier han.

Mirlashadi sier han skal prøve å stemme i år.

Afrasiab Grami (44): – Å stemme krever kunnskap

Arfasiab Grami jobber som norsklærer på Fjell skole. Han er fra Iran, men har bodd i Norge siden 2015.

Han forklarer at man trenger så mye kunnskap for å kunne stemme.

ARFASIAB: Mangel på kunnskap gjør at mange med flerkulturell bakgrunn ikke stemmer, mener norsklæreren.

– Jeg tror innvandrere er veldig takknemlige og vil bidra. Men det kreves en kulturell kapital når du skal stemme. Du skal kjenne politikerne, partiene, hva de tenker og hva de har som kampsaker, forklarer han.

Grami påpeker at det ikke er alle som leser eller ser på norske nyheter. Selv har han egne erfaringer med dette.

– Jeg er fra Iran, og med alt som skjer der nede er det nyhetene i hjemlandet jeg følger med på. Da blir kanskje ikke norske lokalnyheter en prioritet, sier han.

Valgdeltakelsen har aldri vært lavere

Valgekspert Peter Egge Langsæther sier til Drammens Tidende og NRK at lav valgdeltakelse er problematisk for demokratiet.

Valgdeltakelsen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er lavere sammenlignet med den øvrige befolkning. Dette gjelder uavhengig av om det er stortingsvalg eller valg til kommune- og fylkesting.

Tall fra SSB viser at valgdeltakelsen blant innvandrere i 2023 var det laveste de noen gang har registrert.

– Når forskjellen blir så stor og vedvarer over tid, mener jeg at det er et problem for demokratiet. Det er store forskjeller mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen, og jeg mener det er et problem dersom vi har noen grupper som over tid deltar vesentlig mindre i demokratiet enn andre, sier Langsæther.

Historisk sett har Arbeiderpartiet mottatt flest stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn, men dette bildet er i endring.

Under kommune- og fylkestingsvalget var det kun 38 prosent av innvandrere med norsk statsborgerskap som stemte.

Det er det laveste SSB noen gang har registrert. Samtidig ser man at kun 36 prosent av norskfødte innvandrere stemte under valget.

Ifølge Langsæther er det flere grunner til at innvandrergrupper ikke stemmer, blant annet utdanning, språk og oppvekst. Men det kan også være fordi politikken ikke oppfattes som relevant, eller at det ikke er noen partier som representerer det de mener.

Havagul (48) og Tevik Kuyu (19): – Må vise at politikk er for alle

Norsk-tyrkiske Havagul Kuyu er født og oppvokst i Drammen. Trebarnsmoren forteller at familien har bodd på Fjell de siste 20 årene.

48-åringen mener det er viktig å bruke stemmeretten for demokratiet og for å skape et bedre samfunn.

Hun har de siste årene engasjert seg for å skape flere tilbud på Fjell.

– Da jeg ble ufør, stengte jeg meg selv inne. Jeg hadde ikke noen steder å gå, men tilbudene i bydelen hjalp meg ut av huset. Nå ønsker jeg å skape tilbud for andre som føler seg utenfor eller trenger hjelp, sier Kuyu.

Hun er bydelsmor og er innbyggerepresentant i nærutvalget i Drammen. Som bydelsmor jobber hun å bygge en bru mellom det offentlige og sitt lokale samfunn.

Under årets valg jobber hun for å få flere i bydelen ut av huset og til stemmelokalene.

– Folk tenker at selv om jeg stemmer, så vil det ikke ha noe å si. Men det er viktig å få dem til å skjønne at jo, det nytter. Selv om du er innvandrer, betyr stemmen din noe.

Sønnen Tevik Kuyu (19) skal stemme for andre gang under årets valg.

– Den første gangen jeg stemte var det gøy, det var noe nytt, forteller han.

Han studerer økonomi og ledelse på Universitetet i Sørøst-Norge. 19-åringen er opptatt av studenters rettigheter og inkludering.

ANDREGANGSTEMMER: Tefi Kyuu husker tilbake til første gang han stemmer og ønsker å stemme i år også. Likevel opplever han at politikerne ikke kommer i dialog med de på Fjell.
Foto: Philip Kollstrøm

Han tror politikerne må bli flinkere til å snakke med folk på Fjell.

– Jeg kan forstå hvorfor noen lar være å stemme, for noen ganger føles det som en enveiskommunikasjon.

Kyuu tror løsningen er å snakke med folk og vise dem at politikk er for alle. Ikke bare politikerne.

Kan trolig løses

Ifølge valgekspert Langsæther er det få studier som viser hva man kan gjøre for å få opp valgdeltakelsen. Likevel er det mulig å ta tak i flere av problemene som er årsaken til den lave deltakelsen blant innvandrere i politikken.

– Hvis man snur det på hodet, og for eksempel ser på de som ikke oppfatter politikken som relevant, så kan man opprette politiske løsninger og plattformer som oppleves som relevante og viktige og som man er enig i, forteller han.

I tillegg påpeker han at det kan hjelpe å være til stede der disse gruppene er for å få mobilisert dem til å stemme.

– Om man skal mobilisere unge, så bør man være på TikTok, og om man skal mobilisere ikke-vestlig innvandrere så er det kanskje andre arenaer for å nå fram til dem på.