Ekstremværet Amy førte til omfattende skogskader i Vestfold og Telemark, som samlet står for 171 av totalt 642 skademeldinger totalt på landsbasis.

– Det spesielle i Vestfold og Telemark-regionen er at konsekvensene fra Amy griper rett inn i hverdagen til folk. Brorparten av skogskadene er i tettsteder, tett på hytteområder, turstier og veier. Det gjør det enda tydeligere at vi må jobbe mer med klimatilpasning og beredskap fremover, sier per Asbjørn Flugstad, administrerende direktør i Skogbrand.

På topplisten

Både Bamble, Skien og Larvik er på topplisten for innmeldte skogskader nasjonalt, med sistnevnte på tredjeplass, men skadeomfang ser ut til å være større i Notodden og Midt-Telemark. Til sammen utgjør regionen et av de hardest rammede områdene.

– Larvik som var tidlig ute med rødt farevarsel endte med omfattende skader på skog og infrastruktur. I Telemark hvor det er mye utsatt industri, var deler av fylket var uten strøm da uværet sto på som verst. Lærdommen er at alt henger sammen med alt, og at vi aldri kan forberede oss godt nok på en stor hendelse, sier Flugstad. Flugstad minner om at det første skogeiere bør gjøre er å dokumentere og melde inn skaden, slik at den raskt kan bli taksert. Men arbeidet med å planlegge uttak sammen med tømmerkjøper eller skogbruksleder bør også starte raskt.

Sikkerhet først

– Vindfall som blir liggende kan gjøre den gjenstående skogen mer sårbar og utsatt for eksempelvis barkbiller. Det bør være insentiv til å komme i gang med taksering og opprydding, sier Flugstad, som også er opptatt av sikkerheten. Han legger til:

– Ustabil grunn og trær som står i spenn gjør at én feilvurdering kan få svært alvorlige konsekvenser, så her er det ekstra viktig at skogeiere bruker profesjonelle entreprenører og tar sikkerhet på største alvor. La motorsaga stå, og tenk alltid sikkerhet først. I tillegg kan slik rotvelt medføre fare for allmenheten, så det er viktig at folk holder avstand, sier Flugstad.

Andre treslag

Skogbrand merker allerede konsekvensene av endret klima i antallet skadesaker de siste årene. De oppfordrer skogeiere som ikke har sett til skogen sin, om å gjøre det. I tillegg mener de det kan være hensiktsmessig å planlegge godt og annerledes i en ny hverdag.

– Det er viktigere enn noen gang å skape en stabil, klimatilpasset fremtidsskog. Det er særlig viktig å ta hensyn til lokale forhold. Særlig riktig ungskogpleie er viktig med tanke på å få en stabil fremtidsskog. Det gjør at fremtidstrærne for utviklet et godt rotsystem. I noen områder bør man også vurdere å plante andre treslag – ikke bare gran. Da unngår man å legge alle eggene i én kurv, avslutter Flugstad.