Kina har på 20 år gått fra å være verdens største importør til å bli verdens fjerde største eksportør av våpen. Blant metodene har vært spionasje og hacking, påstår eksperter.
Ifølge tankesmien Stockholm International Peace Research Institute (Sipri) er Kina ikke lenger på listen over verdens ti største våpenkjøpere, og analytikere hevder overfor avisen at landet nå selv kan produsere teknologien det trenger.
Marko Djurica
(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):
Kina har de siste årene gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å bygge opp en selvstendig og konkurransedyktig våpenindustri, skriver Wall Street Journal.
Avisen trekker frem tall fra den uavhengige tankesmien Stockholm International Peace Research Institute (Sipri), som viser at Kina for 20 år siden importerte mer våpen enn noe annet land i verden.
I dag flyr Beijings nye stealth-kampfly rundt med det myndighetene karakteriserer som «kinesiske hjerter», eller hjemmelagede motorer.
Hypersoniske missiler
Og Kina produserer ikke bare sine egne våpen. Eksporten vokser stadig, og ifølge Sipri er det på verdensbasis nå bare USA, Frankrike og Russland som eksporterer mer. Innen enkelte militære teknologier ser Kina ifølge Wall Street Journal ut til å matche – eller til og med ligge foran – store produsenter som Russland og USA.
Kinesiske hypersoniske missiler, som går i minst fem ganger lydens hastighet og unngå de fleste luftvernsystemer, overgår eksempelvis det Vesten kan skilte med.
– Kina bruker ethvert triks i boken, sier Siemon Wezeman, seniorforsker i Sipris program for våpenoverføringer.
Ifølge tankesmien er Kina ikke lenger på listen over verdens ti største våpenkjøpere, og analytikere hevder overfor avisen at landet nå selv kan produsere teknologien det trenger, selv om noe utenlandsk utstyr kjøpes inn av kostnads- eller kvalitetshensyn.
Samtidig som forhandlingene går om fred mellom Russland og Ukraina, driver Kina en krig bak lukkede dører.
– Spionerer og stjeler
Dette setter Kina i posisjon til å føre krig i tilfelle konflikt med en annen supermakt, fortsetter Wall Street Journal, som mener fremskrittene kan forklares med Beijings innsats for å styrke forskning, restrukturere statseid våpenindustri og bruke private bedrifter for å få dekket militære behov.
Dessuten hevder vestlige offisielle tjenestepersoner og analytikere overfor avisen at Kina har hentet inn teknologiske forsprang ved spionasje og ulovlig rekonstruksjon av importert utstyr. I USA har tjenestepersoner offentliggjort det de beskriver som kinesiske cyberangrep rettet mot å stjele amerikanske hemmeligheter innen luftfart, maritim og annen teknologi.
I 2016 erklærte en kinesisk luftfartsdirektør seg skyldig i USA i å ha konspirert for å hacke og stjele data fra amerikanske forsvarsprodusenter, inkludert informasjon om transportflyet C-17 og stealth-kampflyene F-22 og F-35.
Fremdeles Sovjet-preg
Analytikere hevder overfor Wall Street Journal at Beijing stadig har en vei å gå før hele militæret kan forsynes med utstyr produsert innenlands. Sovjetisk- og russiskdesignede fly utgjør fortsatt en betydelig andel av Kinas flåte, inkludert strategiske bombefly. Kinesiske krigsfly og -helikoptre drives i stor grad ennå av motorer designet utenlands.
– President Xi Jinpings tankegang er at Kina fortsatt er underdog i samspillet mellom forsvar, innovasjon og industri sammenlignet med USA, sier Tai Ming Cheung, professor ved UC San Diego og ifølge avisen forfatter av flere bøker om Kinas forsvar og våpenindustri.
– Men Xis mål er at Kina til slutt skal utfordre USA på bred front om globalt militært lederskap, legger han til.