Sorg

På julaften det året tok hun et helt spesielt valg for å takle sorgen over å tilbringe høytiden uten moren.

SORG: Da Birgitte skulle feire den første julen uten sin mor, følte hun et stort tomrom. FOTO: Privat

Det første året etter at noen dør, så er det flere «første gang»-dager man må gjennom, sier Birgitte Frøiland Helgevold (48) til KK. 

Hun snakker om sorgen over å miste en forelder. Om hvordan man i sorgen møter på tidligere så lystbetonte datoer med tristhet og savn: Første bursdag uten mamma. Første farsdag uten pappa. Første påske. Første 17.mai. 

Og ikke minst: Den første jula. 

I fjor skrev Birgitte et Instagram-innlegg om at julen kan være vanskelig og ensom for mange – kanskje spesielt for de som er midt i en sorg. Hun delte om hvor tøft det var å feire jul for første gang etter at hennes mor døde. 

Hvert år er det mange som er i samme situasjon, og vi har spurt Birgitte om hvordan hun opplevde den første jula uten sin mamma, og hva hun lærte på veien. 

– Vanskelig 

Birgitte var 29 år og nygift da moren hennes døde for 18 år siden. 

Helt siden Birgittes foreldre skilte seg da hun var liten, hadde Birgitte feiret jul annet hvert år i besteforeldrenes hus. Det var alltid Birgitte, mamma, mormor og morfar sammen. 

– Mamma sto for så mange av de gode barndomsminnene mine. Jeg hadde ikke søsken, og hun hadde ikke søsken, så da hun døde ble det et stort tomrom. Det var en følelse av at den viktigste personen gjennom livet – hun som sto for så mye trygghet – forsvant. 

Birgitte var lenge i dyp sorg. Den første julen var spesielt vanskelig. 

– Mormor var på sykehus den julen. Hun var ikke glad i julen etter at mamma døde, men hun kom til oss noen timer på dagen på julaften og spiste med meg og mannen. Så kom kvelden, og da tok jeg et spesielt valg, sier Birgitte, og fortsetter: 

– Jeg kjente at jeg trengte å være i min egen sorg, i meg og mitt. Så jeg valgte å bli hjemme mens mannen min dro til sin familie. 

Birgitte var naturligvis også velkommen til svigerfamilien. Men hun forteller at hun trengte å være alene akkurat den kvelden.

– Ble noe fint i mørket 

Så Birgitte hadde julekvelden alene i besteforeldrenes hus. Hun satt frem samme type mat og godteri som hun alltid hadde pleid å spise med moren og besteforeldrene. 

– Ved midnatt drakk jeg litt vin, spiste julemarsipan og så på julegudstjenesten fra Roma på TV. Det var en fast tradisjon jeg og mamma hadde. 

– Hvordan føltes det å gjøre det alene for første gang? 

– Det var jo en måte jeg tillot meg selv å være i sorgen, og kjente etter hva jeg hadde behov for. Det tror jeg er viktig, at det er lov å sørge, sier hun, og legger til: 

– Og at det også er lov til å ha det fint! Jeg tror mange kjenner på dårlig samvittighet over at de også kan kjenne på glede når de sørger. Man bør tillate seg å også gjøre kjekke ting og å kunne le.

DRO TIL PARIS: En glede i det vonde, forteller Birgitte. FOTO: Privat

– Klarte du å kjenne glede den jula? 

– Ikke så mye på julaften. Men i romjulen det året reiste jeg og mannen min til Paris og ble der til over nyttår. Det ble noe fint for meg i mørket – noe å se frem til, et sted å «flykte» til. Det var også en glede over å planlegge og overraske mannen min med turen, for han hadde vært en fantastisk støtte i tiden etter mamma døde.

Nye tradisjoner 

Med årene har Birgitte og mannen fått barn. Birgitte forteller at barna har endret hele jula til det bedre.

– Det å se hvor mye de elsker jula og hvor mye glede de skaper rundt seg, det gjør godt. Jeg gleder meg like mye til julen som de gjør, det er nå en veldig fin tid.

I dag bor familien i besteforeldrenes hus. Der har de tatt med mange tradisjoner fra Birgittes mor, mormor og morfar: Familien ser alltid på sølvguttene før julemiddagen. De dekker bordet med mormors servise og pynter med gamle nisser og juleroser i filt fra 60-tallet, slik mormoren gjorde hver julaften. 

– Det har vært fint å ta tilbake de tingene som minner meg om min barndomsjul. Det er en måte å føle at de er litt med oss.

Birgitte tror det er viktig å huske at livet alltid er i endring. Kanskje føles det tomt, ensomt og trist nå, men kanskje vil livet være fylt med nye mennesker, nye barn og nye venner å feire julen med om noen år? 

– Jeg tror det er viktig å være åpen for noe nytt. At man kan skape nye minner og tradisjoner samtidig som man tillater å kjenne på savn. Det er viktig å lete etter lysglimt i det som kjennes mørkt. Husk at ting blir bedre igjen, og fyll julen med gode ting som skaper glede!

Sorg på merkedager

Gunn Hege Huslende, sosionom og sertifisert coach for Endringsrommet AS, har uttalt til KK at det er viktig å være raus med deg selv når man sørger. 

– Forsøk å anerkjenne følelsene som kommer. God selvledelse handler om å kjenne etter hva du trenger – og gi deg selv tillatelse til å ta hensyn til det.

Sosionomen forklarer at for mange kan barna bidra til en form for normalitet i sorgen. Søkelyset på deres behov kan gjøre det lettere å holde fast i grunnleggende rutiner som søvn, måltider og daglige gjøremål. Slike rytmer virker ofte stabiliserende i en tid som ellers er kaotisk.

– Behovet for å snakke om det som har skjedd varierer fra person til person. Mange opplever støtte i å dele tanker med familie, venner eller profesjonelle. Andre har god hjelp av å delta i en sorggruppe, slik Sonja har gjort, sier Gunn Hege Huslende, og poengterer at et er en styrke å be om hjelp.

– Å skrive ned tanker og følelser kan også være et nyttig verktøy. Det gjør det lettere å sortere, og kan gi følelsen av å «legge fra seg» det som tynger.

Sosionomen sier videre at man i det første året etter et dødsfall møter høytider, merkedager og tradisjoner for første gang i en ny situasjon. Det er helt normalt at disse dagene krever litt ekstra, og mange opplever at det er vanskeligst den aller første gangen. Etter hvert finner man en ny måte å leve på. 

Dødsfallet blir en erfaring man bærer med seg, men det er ikke lenger en konstant belastning. Vi lærer oss gradvis å leve med savnet.

Vis mer
Vis mindre

– Ta vare på deg selv

Birgitte tror også det er lurt å prioritere å ta vare på seg selv når man opplever sorg i jula. 

– Det å komme seg ut i dagslys og i naturen mens det er lyst gjør godt for alle, men spesielt om en er nedfor. Treff folk som gir positivt påfyll, prioriter egentid og egenpleie, råder hun. 

Hun vet også at det er lett å kjenne på at man sitter litt fast i sorgen de første par årene mens resten av verden går videre.

– Ikke alle forstår kanskje ikke at det fortsatt er tungt, uten at det er med vond vilje. Da kan det ofte være fint å dele med andre hvordan man har det, om det for eksempel føles ekstra ensomt eller tungt i julen – i stedet for å gå med det alene, sier hun, og avslutter: 

– Ikke vær redd for å være til bry eller gråte i feil setting, folk vil en vel. Men noen ganger trenger de kanskje hjelp til å forstå hvordan man har det den første tiden etter et dødsfall. 

Hun avslutter: 

– Så om julen er tung eller ensom for deg i år, så husk at om et år eller to kan mye ha endret seg i positiv retning. Mennesker du ennå ikke har møtt kan være en viktig del av livet ditt, og mye fint ligger foran deg.