Filmanmeldelse«Flåklypa – fra Paris til pyramidene»
Terningkast 5
Erstatter den originalen for nostalgiske menn i 50-årene? Selvfølgelig ikke. Men er den gøy for dem den er ment på være gøy for? Åja.
Jeg har jobbet som kritiker og journalist siden 1987. Har bakgrunn som magasinredaktør og journalist i Aftenposten, Bergens Tidende, Dagsavisen med flere. Har oversatt sakprosa og arbeidet i radio og TV, og vært tilknyttet VG siden 2003.
E-post
«Problemet» med «Flåklypa – fra Paris til pyramidene», i den grad det er et problem (jeg synes ikke det er det), er at den, ved å handle om et bilrace, legger seg så tett opp til Norges mest elskede film gjennom tidene, «Flåklypa Grand Prix» (1975).
Regissøren Rasmus A. Sivertsens tidligere Flåklypa-eventyr («Jul i Flåklypa», 2013; «Herfra til Flåklypa», 2015 og «Månelyst i Flåklypa», 2018) har i varierende grad handlet om fart og hastighet og folk som konkurrerer mot hverandre, de også.
Anmeldelse
«Flåklypa – fra Paris til pyramidene»
• Norske stemmer: Pia Borgli, Trond Espen Seim, Øyvind Brantzæg, Annekke von der Lippe, Paul-Ottar Haga, Mari Maurstad, Dennis Storhøi
• Regi: Rasmus A. Sivertsen
• Premiere på kino torsdag 25. desember
• Animasjonsfilm / familiefilm. Norge. Tillatt for alle. 1 time og 22 minutter
Vis mer
Men denne gangen blåser de jaggu støvet av selveste Il Tempo Gigante. Og risikerer med det å tråkke på barndomsminnene til Norsk Mann (40-60). Norsk Mann (40-60) er en type som ikke liker det så godt når barndomsminnene hans blir tråkket på. Og som har den tipp-topp moderne fiberoptiske internett-oppkoblingen som skal til for å si fra når så skjer.
Men ærlig talt. «Flåklypa – fra Paris til pyramidene» er ikke for oss. Den er for barna og barnebarna våre. Det eneste vi trenger å spørre oss om, er dette: Kommer de til å le og kose seg? Det er jeg helt sikker på at de kommer til å gjøre. At jeg gjorde det selv, er ren bonus.
Reodor Felgen (Øyvind Brandtzæg) har som følge av et par mislykkede prosjekter blitt pålagt forbud mot å finne opp ting av de som bestemmer der oppe i Flåklypa. Men innbefatter forbudet reparasjoner? Å sette i stand Il Tempo Gigante, og å (her kan jeg være enig i at filmen nærmer seg det kontroversielle) male den rød, må da være innafor?
Omtrent samtidig med at støvdekselet rives av doningen fra 1975, snubler Solan (Pia Borgli) over et Norgesglass med drivstoffet Metan rapido potente i garasjen. Våre venner, som selvsagt også inkluderer engstelige Ludvig (Trond Espen Seim), har nå en uhyre rask bil, med selbumønster på dekkene og NAF-veiboken fra 1978 som GPS, og en revolusjonerende type brensel (delvis basert på ku-promp) på tanken.
Nå mangler de bare en konkurranse. Den kommer da Ellen Busk (Annekke von der Lippe) – enhver likhet med virkelighetens Elon Musk er tiltenkt – inviterer til et bilrace som skal gå fra Paris («Europas Tromsø!») til pyramidene i Egypt.
Busks beveggrunner for å arrangere racet, er merkantile: Hun har funnet opp det hun mener er verdens beste og raskeste el-bil, E-Lux, aerodynamisk som en fransk bagett, og trenger å markedsføre den. Hun er helt sikker på å vinne. I verste fall har hun en robot, Super X (Stian Blipp), som kan hjelpe henne å jukse.
Reodor, Solan og Ludvig lar seg lokke til å delta, oppmuntret og finansiert av den amerikaniserte næringslivs-duksen Hagbartsen (Paul-Ottar Haga). Til Frankrike bærer det, der Ludvig skal forelske seg og årets mest sjenerte romanse utspille seg (med Lisa, gitt stemme av Mari Maurstad) og Solan, i et anfall av sjalusi, skal bytte lag og gå til sengs med fienden.
Går bra til slutt? Det skal jeg ikke si noe om. Jeg kan si at selve racet aldri blir like spennende som det i filmen fra 1975 (som har holdt seg utrolig godt). Men at det er mye i «Flåklypa – fra Paris til pyramidene» som mer enn veier opp: Finfin, glassklar dataanimasjon, humreverdig humor for både liten og stor, mye hjerte og godt norsk bondevett.
I det hele tatt: Sivertsen og manusforfatterne Karsten Fullu og Rob Sprackling (med bakgrunn fra herlige «Sauen Shaun») forvalter Kjell Aukrusts og Ivo Caprinos nasjonalhelligdom nennsomt og med overskudd.
Liker du ikke denne filmen, er du en surpomp.