Saken oppsummert
- Opel Vectra V6 fra 1993 var en populær familiebil med gode ytelser.
- Bilen ble kjent for sin komfort, plass og driftssikkerhet.
- Vectra V6 kunne akselerere fra 0-100 km/t på 8,5 sekunder.
- Langkjøringstester viste lavt drivstofforbruk og høy kjørekomfort.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Frank
Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i nærmere
60 år, og har testet et stort antall biler i inn- og utland. Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med
alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Opel Vectra V6 1993.
Da Vectra avløste Opel Ascona på
slutten av 1980-tallet, fikk den nye modellenen svært positiv velkomst
i markedet. Veldig mange likte den kompakte familiebilen godt, men i et
nybilmarked som var lagt nærmest dødt etter finanskrisen i 1988, tok det litt
tid før salgstallene ble noenlunde hyggelige.
Men etter hvert tok de seg opp sammen med markedet, og det er ingen tvil om at Vectra ble en viktig modell for
Opel, også i Norge. Ikke minst stasjonsvognen var veldig populær.
Lave priser
Bortsett fra bilens tiltalende design
både inn- og utvendig, var det stikkord som komfort, plass og driftssikkerhet
som gikk igjen om Opel Vectra. Motorene var det generelt lite bry med,
forutsatt at man var nøye med skifte av registerreim, noe som skulle skje hver
60.000 kilometer eller fire år, avhengig av hva som kom først.
At deler og
service var i den rimelige enden av skalaen var også viktig for mange.
TRIVELIG: Det var litt ekstra trivelig å ha dette merket på hekken!
Foto: Opel
Snarest mulig!
For en del andre av oss var det nok
atskillig viktigere da Opel lanserte en V6-utgave av bilen i 1993. Den leverte
ytelser som fikk de fleste til å nikke anerkjennende:
2,5 liter V6 med 170 hk
feide unna 0-100 km/t på pene 8,5 sekunder. Dette var rett og slett
oppsiktsvekkende kjapt på denne tiden for en familiebil – til sammenligning
trengte førerkort-dødaren VW Golf GTI hele 8,7 sekunder på det samme»! Toppfart
230 km/t sto godt i stil!
Klart dette var en bil jeg gjerne ville
ut på veien med snarest mulig!
En ting var viktig da denne skulle selges
Via Sundsvall
Det var mye jeg var nysgjerrig på. En
ting var hvordan det slo ut på lange turer med så solid kraftoverskudd i en bil
som dette – ble det merkbart mindre girskifting med bilens 5-trinns manuelle
girkasse, og ville kjøringen «flyte bedre» med høyere gjennomsnittsfart?
Ville
mer krefter også gi mer uanstrengt kjøring og mindre uttretting bak rattet? Og
hvor mye ville sekserens lune gange bidra her? Dessuten hadde jeg fått med meg
noen signaler fra utlandet om lavere forbruk enn ventet, så det var mange ting
å være spent på …
Og skal det testes langkjøring, så skal
det testes langkjøring. Valget falt på et besøk til hjemlige trakter, i
Levanger. Og hvorfor ikke velge bort kjedelige riksvei 3 og E6, og i stedet
kjøre via Sundsvall og Østersund?
FUNKSJONELT: Førerplassen var typisk Opel – godt tilrettelagt og funksjonell.
Foto: Opel
Trivelig billand
Og slik ble det en testtur på nærmere
2000 kilometer, inkludert litt småkjøring i Trøndelagstraktene. Dette var
selvsagt en god del lengre enn det hadde behøvd å være, men for godt mål valgte
jeg den sørlige ruten til Sundsvall, via Karlstad, Ørebro og Gävle, noe som ga 23 mil ekstra.
Sverige var den gang, som nå, et
trivelig land å kjøre bil i. Gode og brede veier med skikkelig veiskulder – og
allerede tidlig på 1990-tallet med motorveier i imponerende omfang. Nordover
fra litt før Gävle og til forbi Sundsvall var det mer 2+1 til 1+2 filer i stedet
for gjennomgående 4-felt, men løsningen fungerte upåklagelig og smidig.
Dette var en stor Norges-suksess
Hvor fort man KAN kjøre
Da jeg rullet inn i Østersund rundt 12
timer etter starten i Slemmestad, var tiden absolutt moden for en aldri så
liten døgnhvil, så det ble stopp på det første hotellet som dukket opp. 23 mil
fra Østersund til Levanger dagen etter ble en ren sjarmøretappe.
På en testtur som dette er
fartsgrensene et naturlig utgangspunkt for langtur-kvalitetene. Det er i dette
fartsområdet de fleste ligger – og, selvsagt, i dette fartsområdet førerkortet
også lever tryggest, uansett hvor fort man faktisk KAN kjøre!
STERK: Med V6-motoren var Opel Vectra en spreking på veien – krfefter var det rikelig av.
Foto: Opel
Tung i nesa
Hva min lange testkjøring ellers
bekreftet, var sekserens betydelig høyere komfortpotensial enn en rekkefirer –
det gikk stille og behagelig, og med et følbart ekstra kraftoverskudd som
definitivt reduserte antall nødvendige girskift.
Min veldig lange tur til Levanger bød
ellers også på en god etappe med typisk norske veier, slik at det ble
kombinasjon av opplevelser fra de mest uanstrengte motorveiene til skikkelig
svingete og til dels smale norske (og svenske!) bygdeveier. Vectraen behersket
det hele bra, med nøytrale kjøreegenskaper. Litt ekstra fyring i svinger ga noe
krengning, og spesielt sportslig å kjøre var den nok ikke; ekstra tung i nesa
som den også var med V6-motoren.
Her er bilen jeg burde kjøpt – i 1964
Fornuftig bil
For sjåføren var Opel Vectra CD 2,5 V6
alt i alt en veldig trivelig bil, med god sikt fra en godt tilrettelagt
førerplass der alt var innenfor grei rekkevidde. Her var det ingen store
skjermer som avledet oppmerksomheten, nei! Heller ikke var den belemret med
innebygd los, man måtte finne frem på gammelmåten når man kom til ukjente
trakter: Med kart og stadige spørsmål til de innfødte! Rart, men vi fant frem
dit vi skulle den gangen også …
Bilens forskjellige funksjoner ble
betjent med knapper og brytere, og spaker på rattstammen – enkelt, oversiktlig
og funksjonelt.
En av årsakene til at Opel Vectrra ble
sett på som en fornuftig bil, var uten tvil de gode plassforholdene. Selv om
den hadde ganske så kompakte ytre mål, bød den på et overraskende rommelig
baksete og et bagasjerom på gode 500 liter.
PLASS: Opel Vectra var ingen storbil, men både baksete og bagasjerom var overraskende romslig.
Foto: Opel
Gikk billig
Mine utenlandske kollegers oppfatninger
omkring bensinforbruket så også ut til å stemme. Langturen fra Slemmestad til
Levanger via Sundsvall ga et forbruk på litt over 0,75 liter på mila.
Klart
best kom den ut på hjemturen langs E6. Tankfyllingen i Slemmestad etter
hjemkomst ga til resultat et snittforbruk på litt over 0,63 liter på mila. Det
hyggelige tallet har nok to hovedforklaringer – på 1990-tallet var det fortsatt
mange og lange strekninger med 50- og 60-soner i Trøndelag – og fra Dovre og
sørover gikk det lett og billig.
Noen tall, Opel Vectra 2,5 CD
Motor: V6-motor, 2,5 liter, 170m hk.
Maks dreiemoment 230 Nm v/3200 omdreininger
Drivverk: Forhjulsdrift, 5-trinns
manuell girkasse
Lengde x bredde x høyde: 4,43 x 1,70 x
1,40 m
Akselavstand: 2,60 m
Egenvekt: 1.370 kg
Tillatt totalvekt: 1.890 kg
Nyttelast: 520 kg
Tilhenger: 1.500 kg
Bagasjerom: 530 liter
Akselerasjon 0-100 km/t: 8,5 sek.
Toppfart: 230 km/t
Forbruk oppgitt: 0,88 l/mil
Pris: Fra 325.300 kroner
En Opel, et baksete – og en maskinpistol
Dette var forgjengeren, les mer i artikkelen under:
Mye bråk, men lite action