I år ønsker vi ei ekstra god jul til alle som bidrar til ei bedre jul for andre.
Publisert:
23. desember 2025 kl. 17:59
Oppdatert:
23. desember 2025 kl. 17:59
Dette er en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening. Lederartiklene legger ikke føringer for avisens nyhetsdekning.
Jula fungerer som et forstørrelsesglass på Forskjells-Norge. Mens noen foreldre er bekymret for bortskjemte barn som får for mye, har andre så vidt råd til én gave under treet. Noen klager over alle familieselskapene de må rekke over i jula, mens andre sitter helt alene.
Heldigvis er byen og regionen vår full av folk som står på for at de som gruer seg til jul, kan grue seg litt mindre. Kanskje til og med glede seg litt.
Organisasjoner som Omsorgskafeen og Hjelp mæ å hjelpe samler inn julemat og gaver som de deler ut til familier og andre som trenger det. Frelsesarmeen gir ut gavekort slik at folk med dårlig råd kan kjøpe seg det de trenger til jul. Kirkens Bymisjon holder åpen kirke i Vår Frue, der gudstjeneste og sang følges av middag, julegaver og gang rundt juletreet. På Tiller arrangerer noen som kaller seg Julehjelpa gratis julefeiring for alle som ønsker et trygt og inkluderende sted å være den 24. desember.
Listen over organisasjoner som bidrar, kunne vært mye, mye lenger. Og ingenting av det de tilbyr, hadde vært mulig uten at folk bruker av sin egen fritid for å gjøre en frivillig innsats for andre. Arbeidet de legger ned er uvurderlig. Det betyr mye for den enkelte, og det betyr mye for samfunnet.
Det har alltid vært forskjell på fattig og rik, men dyrtida har gjort at flere sliter. Ifølge Frelsesarmeens siste fattigdomsbarometer, som kom i november, fryktet én av fire barnefamilier at de ikke hadde penger nok til julefeiringen. Heldigvis viser tidligere tall at flere sakte, men sikkert, oppgir at økonomien har bedret seg det siste halve året. Men de som allerede hadde minst fra før, svarer at de har enda mindre å rutte med enn før.
Det er et politisk ansvar at trygdene ikke er så lave at folk må få poser fra Matsentralen for å mette ungene sine. Og det er et politisk ansvar å gjøre noe med boligpolitikken, slik at også vanlige folk med vanlige jobber har råd til å bo i storbyene våre. Fattigdomsbekjempelse må aldri overlates til frivilligheten alene.
Men uansett hvem som styrer – og uansett størrelsen på statsbudsjettet – vil frivillige organisasjoner spille en viktig rolle. Deres bidrag handler om mer enn å gi ut mat og gaver. Det handler om å tilby folk et fellesskap, både for dem som gir og for dem som tar imot hjelp. Nå i jula, og alle andre dager i året. De som stiller opp, fortjener en stor takk.