Krigen i Ukraina handler ikke bare om dem, men om Europas og Norges sikkerhet.

Publisert:
24. desember 2025 kl. 06:49
Oppdatert:
24. desember 2025 kl. 06:49

Dette er en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening. Lederartiklene legger ikke føringer for avisens nyhetsdekning.

Mens mange av oss denne julaften bekymrer oss for ribbesteking, glatte veier og om pakkene ligger riktig under treet, går millioner av ukrainere inn i høytiden med helt andre spørsmål. Har vi strøm i kveld? Vil alarmen gå igjen? Er det trygt å samles? Og kommer vinteren til å bli verre enn den forrige?

For tredje gang feirer Ukraina jul i krig. Det er en krig som ikke bare har revet bort liv, hjem og framtidsplaner, men også forsøkt å ta noe mer grunnleggende: tryggheten. Strømnettet har vært mål for systematiske angrep. Matforsyning og varme har vært usikker. Luftvernsirener er blitt bakgrunnsstøy i hverdagen. Dette er ikke unntakstilstand lenger – det er hverdagen.

Kontrasten til vår egen jul er slående. I Norge er strømpriser og renteutvikling reelle bekymringer, men vi lever i fredelig land. Vi vet at ambulansen kommer, at butikkene fylles opp igjen, at staten står bak oss. Det er et privilegium det er lett å ta for gitt – helt til man ser fraværet av trygghet som preger ukrainernes hverdag.

Krigen i Ukraina handler ikke bare om Ukrainas rett til å eksistere som stat. Den handler om Europas sikkerhet. Også Norge er et naboland til Russland. Også vi lever med en stormakt i øst som har vist vilje til å bruke militærmakt, trusler og sabotasje for å oppnå politiske mål. Krigen i Ukraina har allerede endret norsk sikkerhetspolitikk. Beredskap tas mer på alvor. Naiviteten er borte.

Hvis Russland lykkes i Ukraina, vil det sende et tydelig signal: At militær aggresjon lønner seg. At folkeretten er til forhandling. At små og mellomstore land ikke kan stole på internasjonale garantier. Det vil gjøre Europa farligere og mer uforutsigbart – og Norge mindre trygt.

Derfor er støtten til Ukraina ikke et uttrykk for idealisme alene. Den er et uttrykk for egeninteresse og ansvar. Ansvar for en europeisk sikkerhetsorden som har gitt oss fred i flere tiår. Ansvar for å stå opp for folkeretten når den brytes grovt og åpenlyst.

Julen er høytiden for fellesskap og håp. I år bør den også være en påminnelse om solidaritet. Om at vår trygghet ikke er løsrevet fra andres utrygghet. At Europas fred ikke kan tas for gitt. Og at det koster å forsvare verdier – men det koster langt mer å la være.