Barn og unge, Skole | Bør ikke Kongseik-elever dra på klassetur med Hvite Busser?

Slike reiser er også trukket frem i Ekstremismekommisjonens rapport som en kilde til forebygging mot ekstremisme og radikalisering, og Utdanningsdirektoratet gir tilskudd til turene som et ledd i Handlingsplan mot antisemittisme. I 2024 besluttet Stortinget at regjeringen skulle se på løsninger for at flere elever skal kunne reise på slike turer.

De viktige holdningsskapende skoleturene har nå dessverre blitt ganske dyre. I Hvite Busser gjør vi alt vi kan for at turene skal bli så billige som mulig, men svak kronekurs og generell prisstigning gjør at prisen har økt, noe som igjen øker dugnadspresset og egenandelen ved foreldrefinansierte turer.

Alternativer til å fraråde reisen

Nylig kunne vi lese i Tønsbergs Blad at FAU og skoleledelsen ved Kongseik ungdomsskole uttrykker bekymring for at den tradisjonelle skoleturen til Polen kan skape økonomisk press og ulikhet, og fraråder nå foreldrene å arrangere slike turer.

Vi i Hvite Busser deler bekymringen for negativ effekt på klassemiljøet når deler av klassen blir igjen hjemme. Vi vet også at flere skoler står foran de samme utfordringene.

Heldigvis finnes det andre løsninger enn å kutte ut turene. Mange ungdomsskoler rundt om i landet løser utfordringen ved å engasjere seg i klasseturen heller enn å fraråde den. Man kan også vurdere kortere og rimeligere turer til inn- eller utland, noe foreldregruppen ved Kongseik allerede er i gang med.

Når skolen og foreldre samarbeider om klasseturen

Hvert år reiser mange klasser på skoletur som et resultat av et fruktbart samarbeid mellom skole og foreldre. Ofte er kommunen med på laget ved å legge til rette for reiser i skoletiden, og i noen tilfeller også med bidrag fra kommunebudsjettet. Slike samarbeid gir en hel rekke heldige effekter:

• Turen kan bli billigere: Foreldrestyrte turer, slik som Kongseiks, legges til skolens ferier når det er absolutt dyrest å reise. Dersom kommunen og skolen tillater å reise i lavsesong i skoletiden, er det penger å spare.
• Læringsutbyttet fra turen kan styrkes dersom turen tas inn i klasserommet gjennom for- og etterarbeid.
• Styrke undervisningen: Turene gir mange spennende innfallsvinkler og muligheter i klasseromsundervisningen, og kan berike og understøtte den ordinære undervisningen. Det pedagogiske opplegget på turene er forankret i læreplanen og legger til rette for praktisk, engasjerende og utforskende læring som er godt egnet til å treffe alle elever.
• Lærere med på turen kan både forsterke det faglige utbyttet, og dempe potensielle konflikter i elevgruppen.
• Skolens forsikring og ordensregler gjelder og sparer foreldrene for mye ansvar og papirarbeid.
• Engasjerte foreldre: Ungdomsskoletiden er veldig kort, og foreldre flest rekker knapt å engasjere seg før barnet har startet på videregående. Forberedelsen og gjennomføringen av en klassetur skaper nye bånd mellom foreldre og styrker skole-hjem samarbeidet.
• Høyere deltakelse: Tall fra Udir viser at deltakelsen på skoleturen ligger vesentlig høyere når skolen står som medarrangør, enn når foreldrene arrangerer tur alene.
• Retningslinjene i gratisprinsippet åpner for et slikt samarbeid mellom skole og foreldre, men det er viktig at føringene for dugnad og donasjoner følges.

Ved Kongseik finnes det allerede et sterkt foreldreengasjement for å arrangere og dugnads-finansiere sosiale og samfunnsnyttige skoleturer fulle av læringsmuligheter. Dette burde bejubles og forvaltes som en dyrebar gave av skolens ledelse, istedenfor å frarådes.