– Woah, det har vært en hektisk uke!
Det utbryter Bengt-Are Barstad på telefon til Dagbladet.
Det er 24. desember, og 53-åringen befinner seg i et høyfjellsområde i Hattfjelldal kommune i Helgeland, hvor puddersnø ligger som et hvitt teppe over campen.
Mens nordmenn i de tusen hjem krysser fingre og tær for at kveldens svor skal bli sprø, koker Bengt-Are ribbe i mørkt øl på en primus.
For noen dager siden pyntet han innerteltet med både lyslenker og nisser. Og tillegg til «Nasse Nøff» som putrer i gryta, har han sneket inn litt lutefisk på kveldens meny:
– Her har julestemningen altså satt seg for lengst. Men jeg er ikke så glad i akevitt – så i kveld skal jeg kose meg med den finske likøren Minttu!
SVIN TIL KVELDS: Ølkokt ribbe er en slager i leiren til Bengt-Are, år etter år. Foto: Privat.
Flere tusen dager ute
I over et halvt tiår har friskusen hatt et ellevilt prosjekt. Sammen med polarhundene sine har han nemlig levd ute i naturen i 2000 dager i strekk.
– Dette er den sjette jula ute, som er helt rart å tenke på. Vi har ikke vært innomhus siden 2019.
Bengt-Are snakker rolig, men blidt. Rundt ham høres viltre bjeff.
– Jeg har fått valper i teltet! Det er full propell her hele tida. Det er det største jeg har opplevd siden jeg forlot sivilisasjonen, utbryter han, og forteller at han har hatt to drømmer i løpet av reisen:
- Å få valper.
- Å få seile med nordlandsbåten langs Nordlandskysten.
Ole Heggen
– Nå kan jeg huke av begge boksene, sier han blidt:
Ole Heggen
Røper: – Enda større
Til tross for at jula er i full gang, er det lite tegn til stress i leiren til Bengt-Are.
– Stresset som foregår i sivilisasjonen angår ikke meg, sier han raskt fra forteltet, hvor det putrer fra primusen.
– Min kjære mor har hjulpet meg med å kjøpe inn gaver til sønnene mine, men det er alt.
53-åringen sier han tenker å ta igjen «alt sånt der» seinere, når han «ikke er ute hele tida».
– Jeg har en halvveis plan om å få til en skikkelig familiejul i 2026, før jeg i 2027 drar ut på et enda større turprosjekt enn det jeg er ute på nå.
SKAL INNOMHUS: Om få måneder skal 53-åringen, for første gang på leeeenge, ta seg en tur innomhus. Foto: Ole Grotbæk Heggen.
Strekker strikken lenger
Trønderen holder ikke kortene tett til brystet, og deler raskt planene for 2027:
– Da vil jeg utforske Nord-Finland, og det tenker jeg å gjøre i ett og et halvt år – uten forsyning!
Ideen har utviklet seg i hodet på friskusen det siste året, og i tida framover må han planlegge mye.
– Jeg får nytte av alt jeg har lært på denne turen, samtidig som jeg kommer til å lære enda mer om hvordan jeg kan overleve i villmarka, sier han engasjert.
GIRA PÅ MER: Bengt-Are har vært ute i årevis. Nå er han klar for å strekke strikken enda lenger. Foto: Ole Grotbæk Heggen.
53-åringen forteller at han stortrives ute i det fri. Derfor kjenner han en melankoli knyte seg i brystet denne jula:
– 2000 dager ute nærmer seg slutten, og det påvirker humøret mitt en del. Det er rart for meg at prosjektet jeg har sett fram til, og gledet meg til hele livet, snart er over.
Raskt henter han seg inn igjen og understreker at han «bare må omstille seg oppi hodet».
– Jeg skal nyte siste rest av 2025, altså. Og jeg gleder meg veldig til julemiddagen!
– Savner det skikkelig
Siden 2019 har Bengt-Ares far kommet med proviant med jevne mellomrom, sommer som vinter.
Spesielt jule-rasjoneringen er stas, og i år sto altså lutefisk, ribbe og lammelår på ønskelista.
– Jeg har også fått tre glass med moltebærsyltetøy. Jeg vokste opp med dette, og savner det skikkelig midtvinters. Så det blir desserten i kveld, sier han, og ramser opp flere «nødvendigheter» som alltid er med:
- Røkt te (Lapsang)
- Brunsukker
- Litt krydder
- Ekte smør
- Dadler
– Så er det selvfølgelig med mat og kos til hundene også!
– Ikke dusjet siden 2019
Første gang Dagbladet slo av en prat med Bengt-Are, var på julaften i 2023. I snøfokk og ulende vind hadde han gjort klar primusen i ytterteltet. Også da kokte han ribbe i øl med nellikspiker og appelsin.
Den gang røpte han at det ikke bare var stekeovn og kjøkkenfasiliteter det skortet på oppe på vidda:
– Jeg har ikke dusjet siden 2019, sa han og skrattlo.
Han fortalte også at han i perioder med harde forflyttinger og mye svetting, kan kjenne at han stinker. Da fyrer han opp et surt bjørkebål og står i røyken en stund.
– Så skifter jeg undertøy cirka én gang i måneden. Da er det alltid luksus å hoppe inn i et nytt ullsett!
GUTTEN I RØYKEN: Bengt-Are fyrer gjerne opp et bål for å røyke vekk litt stank. Foto: Ole Grotbæk Heggen.
Bengt-Are kan fortsatt se langt etter en varm dusj med sjampo og balsam, innrømmer han til Dagbladet i dag.
Men i motsetning til sist, har han blitt nøyere på å ta seg en «kattevask» – noe det er en god grunn til:
Bengt-Are har nemlig fått seg kjæreste.
FANT LYKKEN: Livet smiler om kapp med sola for Bengt-Are, som har funnet tonen med turkamerat og følgesvenn Sissel Hvitsand. Foto. Privat.
Etter flere år ute og alene, henger det nå en rosa badedrakt på tarpen hans om sommeren. Brått står det rosa crocs i forteltet.
– Også lukter det parfyme i teltet mitt, sier han og humrer.
53-åringen kremter lett. Det å satse på kjærligheten ute i marka har ikke vært noen selvfølge.
Ole Heggen
– Jeg har hatt et par nær-døden-opplevelser i løpet av prosjektet mitt.
Ole Heggen
– Men skumlest av alt var da jeg fikk besøk av Sissel for første gang.
Full klaff
Det startet med noen meldinger på Messenger. Allerede da kjente Bengt-Are på en «connection».
– Men for meg som er så fri og frank, og lever som jeg gjør, var tanken på å få meg kjæreste kjempeskummel, skyter han inn.
Så, en nervefull sommerdag for tre år siden, kom Sissel kjørende til Bengt-Ares daværende leirplass i Indre Troms.
Der la de ut på en 14 dagers hard og fin tur, hvor det ble full klaff, forteller eventyreren. Han røper at campen har fått en «kvinnelig touch», som gjør at også han må kjøre en liten «generalshine», eller feltvask, i teltet.
FANT KJÆRLIGHETEN: Da Bengt-Are la i vei på tur for seks år siden, ante han ikke at han kom til å ha kjæreste ved slutten av prosjektet. Foto: Ole Grotbæk Heggen.
Bengt-Are sier det «sikkert ikke er bare-bare» å være sammen med en villmarking.
– Men hun vet godt åssen liv jeg lever, og hun er helt innforstått med åssen «kallj» hun har blitt sammen med, ler han.
– Har dere vært innomhus sammen, da?
– Nei, nei. hun må komme ut til meg og teltet i skauen!
TURKJÆR: Også Sissel er glad i tur, mark – og hunder. Foto. Privat.
– Gir en ny dimensjon
Livet i marka, singel eller ei, er som regel stille og rolig, forteller Bengt-Are. Om morgenen våkner han i teltet med hundene rundt seg.
Først sjekker han værmeldingen på mobilen – så skumleser han Dagbladet.no.
– Nå ler dere sikkert, men det er sant. Det er mest for å forsikre meg om at sivilisasjonen består, ler han.
Etter dette tenner han opp bål og gjør klart til en fin morgenstund med frokost. Er Sissel på besøk, lager han kokekaffe til henne, og te til seg selv.
– Det er ekstra godt å ha Sissel i leiren. Det gir utelivet mitt en ny dimensjon, sier han varmt.
FRILUFTSMANN: Bengt-Are har laget seg et skikkelig liv i skogen. Foto: Ole Grotbæk Heggen.
– Har det best ute
Friluftslivet har alltid vært Bengt-Ares plattform. Han føler seg aldri friere enn når han er ute i naturen.
Et minne han aldri glemmer, er da han som 25-åring satt alene i Femundsmarka, mens sommerfuglene svirret viltert i magen.
– Jeg visste allerede da at det var ute jeg ville leve, forteller han.
Med tida fikk han seg imidlertid kjæreste, og deretter to sønner.
53-åringen forteller at han satte jobb og familie først. Men i det stille fortsatte utelivs-drømmen å vokse. Han bestemte seg for å pakke sekken og lukke utgangsdøra for siste gang etter yngstesønnens 19-årsdag.
– Jeg ønsket å bo ute, der jeg hadde det best. Og her har jeg det fortsatt best, sier Bengt-Are selvsikkert.
FAMILIEFORØKELSE: En av Bengt-Ares store drømmer gikk i oppfyllelse i september i år: Han fikk valper i teltet! Foto: Ole Grotbæk Heggen.
– Sann villmarking
Julefreden har for lengst senket seg over leiren i Hattfjelldal. Med ribba og lutefisken klar, tenker Bengt-Are på tida som ligger foran ham.
På nyåret, nærmere bestemt onsdag den 11. februar 2026, er det seks år siden han flyttet ut i marka. Det er også:
- 2192 dager siden han sist satte sine fjellvante bein i et hus.
- 52 608 timer han ikke har stresset over konflikter på arbeidsplassen, ettermiddagsrush eller andre «hverdagsproblemer».
- 3 156 480 minutter han har brukt i skog og mark, med turer, jakt og fiske.
Det hele skal markeres med en heidundrandes villmarksfest, forteller han ivrig. Og etter dette kommer den turglade trønderen til å være – iallfall noe – innomhus for en periode.
Men friluft vil fortsatt være i fokus, presiserer han:
– Det vil det alltid være;
– Jeg er en sann villmarking helt inn til beinet.