Den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio varsler tirsdag kveld innreiseforbud mot ledende europeiske skikkelser i det han kaller «den globale sensur-industrikomplekset». Tiltaket kommer som en direkte reaksjon på EUs forsøk på å regulere amerikanske sosiale medier-plattformer.

– I altfor lang tid har ideologer i Europa ledet organiserte forsøk på å tvinge amerikanske plattformer til å straffe amerikanske synspunkter de er uenige i. Trump-administrasjonen vil ikke lenger tolerere disse grove handlingene av ekstraterritoriell sensur, skriver Rubio i et innlegg på X.

Utenriksministeren opplyser at det amerikanske utenriksdepartementet vil ta skritt for å nekte innreise til USA for ledende aktører i det han beskriver som et globalt sensur-apparat.

– Vi står klare og villige til å utvide denne listen dersom andre ikke snur, fortsetter Rubio.

Eskalerende konflikt om tech-regulering

Utspillet kommer etter en langvarig og stadig mer spent konflikt mellom USA og EU om regulering av sosiale medier og teknologiselskaper.

I desember 2024 utstedte EU-kommisjonen sin første bot under Digital Services Act (DSA) – en straff på 120 millioner euro til X for brudd på innholdsrapportering og villedende bruk av blå verifiseringsmerker. Meta har tidligere fått GDPR-bøter for til sammen over 2 milliarder euro, inkludert en rekordbot på 1,2 milliarder euro i 2023 for overføring av europeiske brukerdata til USA uten tilstrekkelig beskyttelse.

Amerikanerne mener EUs regelverk – inkludert Digital Markets Act (DMA), DSA, GDPR og den kommende AI-loven – i praksis fungerer som diskriminerende «de facto-tollsatser» som rammer amerikanske selskaper uforholdsmessig hardt. Fem av seks selskaper som er klassifisert som «gatekeepers» under DMA er amerikanske.

Konflikten eskalerte ytterligere da Trump-administrasjonen truet med mottiltak, inkludert tollsatser, eksportrestriksjoner på databrikker og formelle handelsklager. Det er anslått at EUs regelverk kan koste amerikanske teknologiselskaper opptil 97,6 milliarder dollar årlig.

Bretons brev i sentrum

Et kontroversielt brev fra tidligere EU-kommissær Thierry Breton til Elon Musk i august 2024 står nå i sentrum for debatten. Brevet ble sendt før en planlagt direktesending på X mellom Musk og Donald Trump.

I brevet minnet Breton X-eieren om plattformens juridiske forpliktelser under DSA, og understreket at X som «Very Large Online Platform» har «den juridiske forpliktelsen til å sikre X’s overholdelse av EU-lov og praksis». Han advarte også mot spredning av «skadelig innhold» og krevde at plattformen måtte ha «proporsjonale og effektive tiltak på plass for å beskytte brukerne».

📄 Bretons brev til Elon Musk – 12. august 2024

Fra: Thierry Breton, EU-kommissær
Til: Elon Musk («Dear Mr Musk»)
Kontekst: Sendt i forbindelse med «nylige hendelser i Storbritannia» og før planlagt direktesending mellom Musk og presidentkandidat Donald Trump på X

Hovedinnhold i brevet:

Juridisk grunnlag:
Breton minner Musk om at X er klassifisert som en «Very Large Online Platform» under EUs Digital Services Act (DSA), noe som gir selskapet juridiske forpliktelser til å sikre overholdelse av EU-lov og praksis.

Balansegangen mellom frihet og beskyttelse:
Brevet understreker at X må sikre både ytringsfrihet, informasjonsfrihet og mediefrihet – samtidig som plattformen må ha «proporsjonale og effektive tiltak» på plass for å beskytte brukerne mot skadelig innhold ved store hendelser som kan øke risikoprofilen til X.

Konkrete krav til innholdsmoderering:
Breton lister opp at X må:

  • Ta «umiddelbar, flittig, ikke-vilkårlig og objektiv handling» ved mottak av varsler om ulovlig innhold
  • Informere brukere om hvordan de kan varsle om relevant innhold
  • Offentlig rapportere om innholdsmodereringstiltak

Kritisk poeng om Musks egen rolle:
Breton påpeker eksplisitt at DSA-forpliktelsene gjelder «hele brukersamfunnet og innholdet på X (inkludert deg selv som bruker med over 190 millioner følgere)» – en direkte advarsel om at også Musks egne innlegg må modereres.

Pågående rettsprosesser:
Brevet nevner at det allerede pågår formelle prosedyrer mot X under DSA, spesielt knyttet til «spredning av ulovlig innhold og effektiviteten av tiltak mot desinformasjon».

EU overvåker innholdet:
Breton understreker at siden relevant innhold er tilgjengelig for EU-brukere og forsterkes i EUs jurisdiksjon, «kan vi ikke utelukke potensielle ringvirkninger i EU». EU overvåker derfor «potensielle risikoer i EU forbundet med spredningen av innhold» som kan oppfordre til vold eller desinformasjon i forbindelse med valg.

Historiske eksempler:
Brevet nevner at manglende håndtering av innhold kan være relevant «i sammenheng med de pågående prosedyrene og en overordnet vurdering av Xs overholdelse av EU-lov». Som eksempler nevnes tidligere problemer med «spredning og forsterkning av terrorinnhold eller innhold som oppfordrer til vold, hat og rasisme i EU, som i forbindelse med de nylige opptøyene i Storbritannia».

Klar advarsel og trussel:
Breton avslutter med en klar advarsel:

«Mine tjenester og jeg vil være ekstremt årvåkne overfor ethvert bevis som peker på brudd på DSA og vil ikke nøle med å gjøre full bruk av vårt verktøy, inkludert ved å vedta midlertidige tiltak, dersom det skulle være nødvendig for å beskytte EU-borgere mot alvorlig skade.»

Kopimottaker:
Brevet er også sendt i kopi til Linda Yaccarino, administrerende direktør i X.

Hvorfor dette brevet nå er kontroversielt:
Trump-administrasjonen mener brevet representerer et forsøk på «ekstraterritoriell sensur» – at en europeisk byråkrat prøvde å påvirke innholdet i en samtale mellom to amerikanere på en amerikansk plattform. Breton selv forsvarer brevet som en legitim påminnelse om juridiske forpliktelser under EU-lov.

Amerikanske myndigheter beskriver nå Bretons brev som bare ett eksempel på et systematisk europeisk press mot amerikanske plattformer.

Anklager om sensur

Grunnlegger og administrerende direktør i StateArmor, Michael Lucci, som delte Bretons brev på X, skriver:

– Du skrev et brev hvor du krevde at en amerikansk gründer skulle sensurere den tidligere og fremtidige presidenten av Amerika, i Amerika. Nå kommer konsekvensene. Du har gjort nok skade.

Breton selv har reagert kraftig på tiltakene. I et svar på X sammenligner han situasjonen med McCarthys heksejakt på 1950-tallet, da mistenkte kommunister ble politisk forfulgt i USA.

– Er McCarthys heksejakt tilbake, skriver den tidligere EU-kommissæren.

Ifølge Axios er de fem personene som nektes innreise til USA:

• Thierry Breton – tidligere EU-kommissær og ansvarlig for teknologi-regulering
• Imran Ahmed – administrerende direktør i Center for Countering Digital Hate (CCDH)
• Clare Melford – leder for Global Disinformation Index (GDI) i Storbritannia
• Josephine Ballon – leder i den tyske organisasjonen HateAid
• Lena Hodenberg – leder i den tyske organisasjonen HateAid

EU på sin side fastholder at regelverket er nødvendig for å beskytte forbrukere, sikre rettferdig konkurranse og begrense Big Techs makt, og avviser at reglene er proteksjonistiske.

– Vi har en plikt til å holde selskaper ansvarlige, og det fortjener respekt, uttalte EUs konkurransekommissær Teresa Ribera nylig.

Konflikten illustrerer det stadig dypere skillet mellom USA og EU når det gjelder regulering av sosiale medier, med europeiske myndigheter som ønsker strengere kontroll med innhold, mens Trump-administrasjonen omtaler slike tiltak som sensur og innblanding i amerikansk ytringsfrihet.