«Ribbefetisjisme»:

Juleribba har blitt en besettelse med mange svorne tilhengere. Er det religion eller mytologi – status eller sex – som driver oss? 

HVORFOR?: En vanlig juletradisjon for nordmenn er å spise ribbe. Men hvorfor gjør vi det? spør professor Bjørn Morten Hoffmann. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I den mest høytidelige av alle høytider i året spiser over halvparten av den norske befolkningen svineribbe. En prosent spiser Grandiosa. Av alle de fantastisk gode matrettene som vi har innført i Norge, slafser vi i jula i oss fettbefengte og beinfulle stykker av grisekjøtt – noe vi unngår og avskyr resten av året. Dette grenser til ribbefet(t)isjisme.

Fetisjisme er overdreven dyrking eller sterk fiksering på objekter (ribbekjøtt med sprø svor) som en del av en religiøs, sosial eller kulturell besettelse, eller som noe som gir seksuell opphisselse. Det siste kommer jeg tilbake til.

Tradisjonen med å spise svineribbe til jul er relativt ny og ble populær i Norge etter 2. verdenskrig. Ved å spise ribbe viste man at man hadde støpejernskomfyr og råd til å spise ferskt kjøtt. Det ga status og prestisje.

Men i dag kan du betale 89 kroner for en kilo ribbe og støpejernskomfyr er neppe noe statussymbol. Likevel lages det kokebøker, TV-programmer, podkaster og reels for steking av ribbe. I 2016 fulgte over 600 000 TV-programmet «Ribba minutt for minutt». 

Årlig spiser vi litt over 20 kg svinekjøtt per år og tendensen er nedadgående – men ikke i jula.

Tiktoker Kristoffer Kaayne Kaalsaas deler ribbetriks med Dagbladet. Reporter: Maja Walberg Klev. Video: Irene Dafinceska Naustdal. Tiktok / @kaaynelagermat

Så hva skyldes denne besettelsen på å spise gris? Er det den religiøse høytida som gjør det? Ifølge Det gamle testamentet var grisen et urent dyr, som man ikke skulle spise. Selv om forbudet oppheves i Det nye testamentet, er det ingen kristen tradisjon å spise svinekjøtt til jul.

Det er heller ingen vanlig gebursdagstradisjon å spise ribbe. Ingen ting tyder på at man skal spise ribbe på fødselsdagen til religiøse ledere, slik som Jesus, Mohammed eller Dalai Lama.

NYSGJERRIG: Professor Bjørn Morten undrer oppriktig på hvorfor så mange nordmenn spiser ribbe i jula. Foto: Morten Holm / NTB.

Tradisjonen kan selvsagt ha opphav i norrøn mytologi, da grisen hadde en viktig rolle i vinterblot. Grisen Særimne, som holdt til i Odins bolig, Valhall, ble slaktet og spist hver kveld, men dagen etter var den like levende og spiselig igjen. Veldig få har hørt om Særimne, så det er neppe norrøn mytologi som driver oss.

At ribbe er en kulinarisk opplevelse av de sjeldne, kan vi vanskelig hevde. Få andre nasjoner synes å foretrekke svineribbe med sprø svor som festmat, slik som i Norge.

Kan det, som ved annen fetisjisme, være en sterk og fordekt seksualdrift som forfører oss? Blir folk kåte av ribbefett? 

I tilfelle burde vi se en sterk økning i fødselstallene i september – og det stemmer heller ikke – da er det snarere «movember» og advent som slår ut.

Betyr det at ribbetradisjonen bunner i kulturell og sosial besettelse? Holder vi fast på tradisjonene fordi vi må ha noen faste holdepunkter i tilværelsen? Et grunnleggende ritual, som livet kan måles ut fra?
Det stemmer heller ikke helt, da vi jo ellers kaster oss over nye retter med stor lyst og fornorsker dem til det ugjenkjennelige, mens ribba skal tilberedes nøyaktig på samme måte som før.

Jula er sannelig full av mysterier. God ribbe!