Et sted utenfor Napoli skjærer den 134 meter lange fregatten KNM «Roald Amundsen» gjennom sjøen. Bestykket med missiler, kanoner og avanserte systemer og et mannskap på 120 skal skipet beskytte Norges og landets alliansepartnere.
På mannskapslisten finner vi Stina Marie Lunde fra Ølensvåg.
Hun er 21 år og har graden visekonstabel og jobber som sambandsspesialist om bord.
Hun er med på en omfattende seilas og øvelse som framfor alt skal forberede både henne, marinen, det norske forsvaret og Norges alliansepartnere på det verste ordet på fire bokstaver som menneskeheten har skapt: Krig.
Etter at russiske styrker krysset Ukrainas grenser og startet en invasjonskrig var det ikke bare et brutalt punktum for tiden som omtales som et «sikkerhetspolitisk friminutt», men også et paradigmeskifte for europeisk militærmakt. Alvoret red inn i byen og et helt nytt sikkerhetsbilde trer fram.
ØVE, ØVE, ØVE: Besetningen på KNM «Roald Amundsen» gjennomfører en medisinsk evakueringsøvelse sammen med et MERLIN helikopter fra HMS «Prince of Wales» under Operation Highmast 25.
Foto: Magnus J. Horne / Forsvaret
I løpet av de neste ti årene skal regjeringen bruke cirka en billion – altså 1.000 milliarder kroner på forsvar.
Stina Marie Lunde er en bitte liten brikke i et stort bilde.
Hun er skolebokeksempelet på hva Forsvaret trenger nå. Unge folk som går rake og ranke inn i en karriere i Kongens klær. Lund gikk rett i førstegangstjeneste etter tre år på Lundeneset videregående.
– Etter tolv måneder førstegangstjeneste var jeg så heldig at jeg fikk jobb, her har jeg nå vært i litt over ett år. Dette året har gått til mye seiling, sier Stina Marie Lunde.
Hun er klar i blikket, har stram hestehale, distinksjoner på skuldrene og det norske flagget på høyre overarm.
Ordet «mye» er neppe en overdrivelse.
HAVET: Stina Marie Lunde mønstret på KNM «Roald Amundsen» i Japan i august.
Foto: Magnus J. Horne / Forsvaret
Sjøen i blodet
I august fløy hun til Japan og byttet hele besetningen om bord og siden det har de seilt gjennom blant annet Sør-Kina-havet, Indiahavet og Rødehavet.
Når Haugesunds Avis er i kontakt med Lunde, har hun ankommet Middelhavet, og ligger til kai ved Napoli, helt i enden av den italienske støvelen.
KNM «Roald Amundsen» deltar på en operasjon ledet av en britisk hangarskipsstyrke. Operasjonen heter Highmast og KNM «Roald Amundsen» seilte med styrken fra april, og er det eneste skipet som har seilt med hangarskipet hele vegen som ikke er britisk. Dette understreker det tette samarbeidet Norge har og har hatt til Storbritannia. Hovedoppgaven vår har vært å beskytte hangarskipet HMS «Prince Of Wales» fra a til å.
Fram til nå har det bare vært positive tilbakemeldinger fra britene.
– Kan du fortelle om operasjonen du er på nå, hva går det ut på?
– Her har vi hatt øvelser sammen med mange skip fra ulike nasjoner. I tillegg har vi et britisk helikopter om bord med et britisk helo-crew som også har hatt oppøving med oss i vår. Disse har også seilt med oss hele veien. Dette er et viktig oppdrag som bidrar til å styrke nasjonal og alliert forsvarsevne, sier Lunde til Haugesunds Avis.
Dette intervjuet er basert på e-postkorrespondanse med Lunde. Noen ganger svarer hun raskt, andre ganger er de lang til havs og utenfor rekkevidde.
LUGARENE: Spartansk, nøkternt og ordentlig på militært vis.
Lund er på vei inn sin fjerde strake måned til sjøs.
– Å være om bord så lenge har gått overraskende bra, det er jo en påkjenning å være vekke så lenge, spesielt nå som jeg har vært ute på reise siden august. Men på grunn av mye god oppøving har vi blitt veldig forberedt på dette. Når dagene går fort og arbeidsoppgavene ligner på det vi har trent på er det nesten vanskelig å tenke seg at vi ikke like godt kunne vært i Nordsjøen på et vanlig seilas, til tross for at det er 30 grader i luften, forteller hun.
Men innrømmer at hun også savner noe.
– Jeg har kjent lite på hjemlengsel, men det tyngste med å være ute i lengden er mangel på søvn og fritid, man har ikke helg ute på sjøen, så om vi seiler i tre uker i strekk så er det vakt døgnet rundt i 21 dager. Selv om mye består av rutinger er ingen dager like, og man får oppleve så mye på veldig korttid. Det å seile sammen med en større styrke, å se «Prince og Wales» i horisonten, eller jagerfly og helikopter på himmelen, er noen av mange ting som fyller hverdagen og gir motivasjon, sier hun.
En ekstra dimensjon i arbeidshverdagen er kontakten hun får gjennom oppgavene som følger stillingen.
– Det er veldig gøy å snakke på samband med ulike krigsskip fra land som Japan, Canada, Australia, Malaysia, Singapore og Italia. Og ikke minst alle landene jeg får oppleve på reisen også. En ting jeg husker veldig godt var da vi kjørte i formasjon med blant annet et indisk hangarskip og jeg var med på broen og måtte videreformidle kurs og fartsendringer vi mottok på samband.
DELTAR: Norske skip deltar i den omfattende seilasen.
Foto: Magnus J. Horne / Forsvaret
Øvelse og alvor
Som sambandsspesialist har Lunde ansvar for kommunikasjonen som kommer inn og av fartøyet, hun hører til operasjonsavdelingen om bord og jobber tett sammen med operasjonsrommet
– Det er en utrolig spennende stilling som gir en god situasjonsforståelse i de fleste øvelser og aktiviteter som blir gjennomført. Samtidig jobber vi en del med det tekniske inne på radiorommet.
På sjøen går hun vakter i radio, normalt fire timer på og åtte timer av. Det blir et rulleringssystem for selv om natten kommer skal ting være bemannet døgnet rundt.
KNM «Roald Amundsen» gjennomfører etterfylling til havs med RFA Tidespring som en del av Operation Highmast 25.
Foto: Magnus J. Horne / Forsvaret
– På fritiden går for det meste tiden til øvelser, trening, sosialisering, og velferd. Spesielt på så lange seilas som dette er det fokus på velferden også. Da har vi for eksempel hatt kino ute på dekk, «løpechallange» på helikopterdekk og boller hver onsdag.
Hun forteller at fellesøvelser felles i fartøyet er alvor.
– Vi øver både krig og havari. Her er alle om bord involvert enten om du er et stemplingslag som tetter hull i båten, bemanner våpen ute, arbeider i med sanitet eller om du er i operasjonsrommet og bekjemper eksterne trusler. Alle roller er viktige for at ting skal fungere og krever godt samarbeid og koordinering på alle kanter, sier Lunde til Haugesunds Avis.
STADIG FLERE KVINNER: En hårspenne bærer en enkel symbolikk om kvinneandel i det norske forsvaret.
Foto: Magnus J. Horne / Forsvaret
For fedrelandet
– Hva tenker du om alvoret som ligger i militærtjeneste? Hva tenker du om at du kan havne i strid med en fiende?
– Det er helt klart litt rart å tenke på alvoret i denne jobben, men det er også noe av det jeg synes gjør den så verdifull. Jeg blir stolt av tanken på å være en ressurs for landet hvis noe en gang skulle skje. Hver dag vi er på jobb trener vi på scenarioer som vi aldri håper kommer til å skje.
Til Operasjon Highmast ble mannskapet forberedt ytterligere, før de reiste til Japan.
ALT I ETT SKAP: Mannskapet har hvert sitt skap og joggesko minner om at trening er en del av hverdagen.
Foto: Magnus J. Horne / Forsvaret
– På forhånd av operasjonen hadde vi blant annet brifer og screening med psykolog, noe vi også hadde da vi kom ut av Rødehavet. Dette handlet mye om refleksjoner rundt hva som skulle skje, og hva vi satt igjen med etter vi var ferdige. Da vi var ute av Rødehavet kom også presten om bord for å prate med besetningen.
– I ytterste konsekvens kan soldaters liv gå tapt – ditt eller andres – er dette noe du er bevisst på og som dere snakke om?
– Vi snakker en del om konsekvensene av at liv kan gå tapt. I november hadde vi både en samling for The Royal Navy og en for Forsvarets Minnedag. Dette er en veldig fin tradisjon der man hedrer vi soldater som har mistet livet i tjeneste. Jeg husker godt forsvarets minnedag fra tidligere år da jeg var rekrutt og det var en stor oppstilling, sier Lunde til Haugesunds Avis.
FLÅTE: En omfattende flåte har deltatt i øvelsen Operation Highmast.
Foto: LPhot Henry Parks/Forsvaret
Alt hva kvinnene har kjempet
Hvert år blir cirka 10.000 av landets befolkning kalt inn til førstegangstjeneste. Forsvaret sier tallet vil øke. I 2015 ble det innført allmenn førstegangstjeneste og i dag er over 30 prosent kvinner.
– Stadig flere kvinner søker seg til Forsvaret, allikevel er det flest menn. Hva er dine erfaringer med et mannsdominert yrke?
– Jeg kan av og til merke at det er en del flere gutter enn jenter, men her om bord er det faktisk en del kvinner, både vernepliktige og ansatte. Dette tror jeg gjør mye bra for miljøet om bord også. Den største forskjellen finner man nok i stillinger som inngår i skipstekniske avdelingen, noe som ikke er utenkelig siden det er betydelig flere menn som velger slike yrker i Norge. Det er kult og inspirerende å se så mange talentfulle kvinner som satser på en militær karriere og som klatrer i gradene, og forhåpentligvis blir det enda flere som gjør dette, sier Lunde til Haugesunds Avis.
LENGSEL OG LYKKE: Stina Marie Lunde forteller både om mestring, hjemlengsel og godt miljø om bord på KNM «Roald Amundsen».
– Hun gjør en essensiell jobb
Det er kommandørkaptein Stian Schnelle som er skipssjef på KNM «Roald Amundsen». Han forteller Haugesunds Avis om et omfattende oppdrag hvor mange aktører deltar.
Han gir unge Lunde gode skussmål.
– Jeg er stolt over å ha hatt Stina Marie med på laget i en så viktig operasjon for Norge, sier kommandørkapteinen.
Kommandørkaptein Stian Schnelle gir Stina Marie Lunde gode skussmål. Her fotografert på vei gjennom Suez-kanalen.
Foto: Magnus J. Horne / Forsvaret
KNM «Roald Amundsen» deltar på Operasjon Highmast 25, som en integrert del av den britiske hangarskipsgruppen UK Carrier Strike Group.
– Her har flere ulike nasjoner deltatt: Japan, India, Frankrike, Italia for å nevne noen. Norge er den eneste ikke-britiske nasjonen som deltar under hele operasjonen. I koordinering i komplekse militære operasjoner er god kommunikasjon helt essensielt. Jobben Stina Marie Lunde gjør for Norge i denne operasjonen er essensiell for at vi skal kunne operere sømløst sammen med andre. Jeg er stolt over å ha hatt Stina Marie med på laget i en så viktig operasjon for Norge, sier kommandørkaptein Stian Schnelle til avisen.