Kort fortalt

En meningsmåling viser at 69 prosent av nordmenn har liten eller ingen tillit til at USA vil hjelpe Norge ved en væpnet konflikt.

Forsvaret vårt er i stor grad avhengig av USA, men signalene er at Europa må styrke sitt eget forsvar.

Kvinner er mer skeptiske enn menn, med 81 prosent som er negative eller usikre på USAs hjelp.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

45 prosent svarer «nei» på spørsmål om de tror USA vil komme oss til unnsetning ved en eventuell væpnet konflikt. Det viser en meningsmåling Norstat har gjort for Dagbladet.

I tillegg er 24 prosent usikre på om USA vil komme.

HØYE TALL: FFIs sjefsforsker mener Dagbladets meningsmåling inneholder dramatiske tall. Foto: Christian Tandberg / FFI

Til sammen blir det 69 prosent, nesten sju av ti, som har liten eller ingen tillit til at USA vil hjelpe oss. Men det er store forskjeller på kvinner og menn, hvor kvinnene er mer negative og usikre.

Bygget på USA

Dette skjer til tross for at vårt forsvar i stor grad er bygget på at USA kommer oss til unnsetning, dersom vi havner i en væpnet konflikt.  Denne avtalen har vi via Nato. 

Men vi har også en bilateral forsvarsavtale med USA, som blant annet gjør at USA i stor grad kan bruke oss som øvingsfelt. Norge har alltid ønsket å knytte seg tett til den amerikanske militærmakten. 

Men signalene fra øverste hold er klare: Vi må bygge opp vårt eget forsvar i Europa, ikke bare vente på USA.

– Dette er dramatiske tall, sier sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om meningsmålingen til Dagbladet Børsen. Han mener tallene fra meningsmålingen er realistiske, og et uttrykk for hvordan det sikkerhetspolitiske bildet i verden er blitt dramatisk endret.

– Det skyldes i noen grad Donald Trumps alenegang for USA, men også trusselen fra Russland, sier han.

Kvinner mest skeptiske

Mangelen på tillit til at USA kommer, er betydelig større blant kvinnene, 52 prosent sier tvert «nei», mot 38 prosent blant menn. 

DRAMATISK. Sjefsforsker Bjørn Olav Knutsen ved FFI tror kvinnene, som er de mest skeptiske, også er de mest realistiske. Foto: FFI

Også flere kvinner enn menn er usikre på om USA vil komme oss til unnsetning. 29 prosent av kvinnene, mot 18 prosent av mennene, svarer at de er usikre på hvorvidt USA vil hjelpe oss, i Norstats måling.

Dermed er i alt 81 prosent av kvinnene, eller åtte av ti, i meningsmålingen kontant negative eller usikre på om USA vil komme oss til unnsetning ved en væpnet konflikt. Tilsvarende tall for menn er 56 prosent. (Her har vi kuttet noen desimaler fra grafikken.)

– Jeg tror dessverre kvinnene er mest realistiske her. Jeg har ikke empiri på det, men tror kanskje mennene har litt mer tro på Forsvaret, understreker Knutsen.

VERDENS STØRSTE: Hangarskipet USS «Gerald R. Ford» i Oslofjorden 25. mai. Foto: Anders Martinsen, UAS Norway

Budskapet hamres inn

Verdens ledere, og ikke minst europeiske, har hamret det inn nå: Europa må ruste opp!

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreket i en tale rett før jul, ifølge NTB, at Europa må ta ansvar for sin egen sikkerhet.

– Dette er ikke lenger et alternativ. Det er nødvendig, sa hun i talen til EU-parlamentet i Strasbourg.

Hun la til at Europa «ikke har råd til å la andre definere sitt verdensbilde».

Natos generalsekretær Mark Rutte mente i desember 2025 at Russland i løpet av et par år var klar til å bruke militærmakt mot Europa, skrev NTB.

Hvis ikke Nato-land bruker mer penger på forsvar raskt, kan man få en krig på samme skala som våre besteforeldre og oldeforeldre opplevde, ifølge Rutte. Han tror Europa er Russlands neste mål.

– Må avskrekke

– Hvor sannsynlig er det at Norge trekkes inn i en væpnet konflikt?

– Sjansen er ikke lik null i alle fall. Hvor stor sannsynligheten er, avhenger av hvor raskt Europa greier å ruste opp og stå på egne bein. Vi må basere fred nå på militær avskrekking og integrere oss sterkere med Europa, sier Knutsen.

Han mener at særlig Polen og landene i Baltikum er nervøse nå.

– Det blir ikke fred i Europa, før vi får avsluttet krigen i Ukraina, legger han til.

Unge og eldre mest pessimistiske

De som er 30-39 år er mest negative, etterfulgt av aldersgruppen over 70 år. Det er ellers Rødt- og SV-velgere som i minst grad tror USA vil komme til unnsetning.

– Vi er Russlands neste mål. Jeg frykter at for mange er stilltiende tilfredse. For mange kjenner ikke på hastverket. Og for mange tror vi har god tid. Det har vi ikke. Handlingens tid er nå, sa Rutte før jul, ifølge NTB.

– Konflikt står ved døren vår. Russland har brakt krig tilbake til Europa. Og vi må være forberedt, la han til.

– Jeg ser ingen grunn til at amerikanerne nå skal ønske å redde demokratiet i Europa, sa Friedrich Merz, forbundskansler i Tyskland, like før jul, ifølge NTB.

– Ikke optimist

Merz sa også at han ikke var overrasket over innholdet i Donald Trumps sikkerhetsstrategi. Han sier at den bekrefter hans syn om at Europa og Tyskland må gjøre seg mindre avhengige av USA.

– Det er ingen grunn til optimisme. Ukraina har vært utsatt for russiske angrep siden 2014. Og USA engasjerer seg mindre i Europa fra dag til dag, konkluderer sjefsforsker  Bjørn Olav Knutsen ved FFI.