Sivert Guttorm Bakken funnet død

Det er full forvirring etter dødsfallet som ryster en hel nasjon. Maskebruken må stoppes i påvente av svar.

PLUTSELIG DØD: Skiskytterstjernen Sivert Guttorm Bakken var en del av en treningsgjeng som jobbet hardt for å finne mer effektive treningsmetoder. Da er det vesentlig for idretten å se på rammene for slik trening. Det gjelder raskest mulig å beskytte utøvernes helse uansett årsak til dette dødsfallet. Foto: Geir Olsen / NTB.

DE siste vinterlekene er Norge gang på gang blitt omtalt i internasjonale medier som et sportslig mirakel. Vi er den lille idrettsnasjonen der oppe under Nordpolen som vinner flere medaljer enn noen, uten at vi egentlig bryr oss om det:

Norge er best fordi toppidrett hos oss bare er en lek.

I dette vinterlandet får ungene base lykkelig i snø og på is, helt til de blir så flinke på ski og skøyter at OL-medaljene strømmer inn.

Omtrent sånn er glansbildet av norsk toppidrett.

Men i dag er det bare vrangen igjen av dette bildet, og beksvart sorg etter nyheten om den unge, flotte skiskytteren Sivert Guttorm Bakkens plutselige død med en oksygenmaske på et hotellrom i Italia et par mil fra vinterens OL-anlegg.

SORGEN kan vi utenfor ikke gjøre stort med. Den slår ned de nærmeste og rammer hele det tette internasjonale skiskyttermiljøet. En gutt de var så glad i er borte, og de rundt må finne en eller annen vei tilbake til livet og gleden. Det blir fælt og langt.

For ledelsen i norsk toppidrett gjelder noen ekstra krav utenom dette absolutt viktigste om å ta vare på de nærmeste.

Denne underlige nyheten om at en av Norges beste skiskyttere er blitt funnet død med en oksygenmaske på hotellrommet sitt under treningsleir i de italienske Alpene, river i stykker glansbildet som er blitt tegnet av norsk toppidrett.

I påvente av obduksjonsrapport og etterforskning fra italiensk politi, krever selve omgivelsene til dette brutale dødsfallet en forklaring.

DETTE dødsfallet har jo uansett den unge skiskytterens egen helsehistorie, en idrettslig ramme.

Det å bruke en slik oksygenmaske for å manipulere fram ekstrem tynnluft, er i utgangspunktet dessverre blitt helt greit i norsk toppidrett etter at Idrettstinget våren 2021 med overveldende flertall vedtok å oppheve det langvarige forbudet mot det som før ble kalt «høydehus», men som nå helst er telt og masker som gir utøverne ekstrem tynnluft.

Slike apparater ble forbudt av den samme idrettsbevegelsen i 2003. Det var et særnorskt forbud; innført fordi flertallet i Idrettsforbundet var redde både for utøvernes helse og mulige dekkoperasjoner for underliggende dopingbruk.

OLYMPIATOPPEN som i praksis styrer toppidretten vår, likte aldri dette forbudet. Lederne der jobbet mer eller mindre systematisk for å få det bort, men lyktes altså ikke før i 2021.

Da var Gjert Ingebrigtsen det store trenernavnet i norsk idrett, og gjorde kampen mot forbudet til sin fanesak. Det snudde stemningen totalt, og fikk styret i Norges Idrettsforbund til å støtte forslaget.

Det hjalp ikke at idrettens eget medisinsk etiske råd prøvde å stoppe innføringen av manipulert høydetrening:

– Det viktigste argumentet er at høydehus er en passiv metode for å øke idrettsprestasjoner, og at det derfor er i strid med idrettens ideal, forklarte professor Reidun Førde fra dette idrettsmedisinske etikkutvalget.

Toppidrettssjef Tore Øvrebø og Olympiatoppen fikk det uansett som de ville. De siste årene har ikke eliteidretten vår hatt noe særnorske forbud, selv om flere utenlandske eksperter har advart mot bruken .

Den eventuelle utenlandske konkurransevridningen er dermed borte, men de etiske og helsemessige utfordringene med nye teknologiske hjelpemidler i treningsarbeidet gjenstår i norsk toppidrett.

Og er nå tilbake i nyhetsbildet.

FORELØPIG vet vi ingen ting om det finnes noen sammenheng mellom dette dødsfallet og bruken av slike nye teknologisk hjelpemidler for å optimalisere trening og resultater.

Likevel bør hensynet til utøvernes sikkerhet presse fram raske tiltak i påvente av mer kunnskap.

Der er det tilsynelatende full forvirring i de ulike delene av norsk toppidrett.

For hvem styrte egentlig treningen til Sivert Guttorm Bakken og enkelte av de andre løperne på skiskytternes rekruttlandslag? 

Foreløpig har vi ingen svar.

DENNE kameratgjengen er kjent og beundret i skimiljøet for å prøve nye treningsmetoder på ulike områder.

I den testingen har disse unge skiskytterne hatt tett kontakt med det anerkjente forskermiljøet på Universitetet Innlandet. Dette er et faglig kunnskapsbasert tilbud som i flere år også har hjulpet norske toppsyklister.

Skiskytterforbundet sier i sin pressemelding i går, at de «ikke kjenner til omstendighetene rundt anskaffelse og bruk av denne masken». 

Men den overordnete styringen av slike helserelaterte treningsopplegg inn mot vinter-OL i februar, ligger uansett hos Olympiatoppen. Det selv om utøverne selv bærer ansvaret for personlig bruk av alt utstyr til manipulert høydetrening. 

TIL vanlig følger Olympiatoppens fagfolk nøye opp de mulige olympiske utøverne sine gjennom to år før hvert OL.

I dag vil ledelsen der ikke følge opp noe.

Dagbladet har sendt flere spørsmål til toppidrettssjef Tore Øvrebø etter at han i går valgte å ikke gjennomføre øyeblikkelige tiltak blant de norske OL-kandidatene i forbindelse med dødsfallet.

Vi spurte om Olympiatoppen visste om Bakkens bruk av høydemaske, og om Skiskytterforbundet i så fall var blitt informert om dette opplegget.

Og hvem var det som konkret fulgte opp skiskytterens treningsopplegg?

Dessuten ville vi vite hvilke andre utøvere som for tida trener med slike masker, og om disse hadde fått beskjed om å stoppe for sikkerhets skyld.

Og hvis de ikke hadde fått noen slik stoppordre; hva var så grunnen til det?

TOPPIDRETTSSJEF Tore Øvrebø nektet å svare på disse Dagblad-spørsmålene. Han skrev bare «at han ikke ønsker å bidra til noen spekulasjoner».

Men både han og vi ønsker en norsk toppidrett som også på de mørkeste dagene, sørger for sikkerheten til de aller beste utøverne.

Det at alle de norske stjernene har et viktigere liv utenfor medaljekampen, er et avgjørende verdigrunnlag for toppidretten vår. Denne helhetlige forståelsen av en sunnest mulig toppidrett, gjør at det går an å glede seg over norsk suksess i de største mesterskapene.

I dag gjelder dette noe ganske annet enn det å trene fram flest mulige norske medaljer i vinter-OL.

Bare å ta vare på hverandre.