(Nettavisen) «Hva er det mest sannsynlig at du kommer til å spise som hovedrett til middag på julaften i år?»

Dette spørsmålet har Opinion, på vegne av Matprat, stilt et representativt utvalg nordmenn. Og som så mange år før spiller svineribben hovedrollen for omtrent halvparten: 49 prosent.

Men Matprat kjenner sitt samfunnsansvar som opplysningskontor for egg og kjøtt, og stiller et viktig oppfølgingsspørsmål:

«Hva slags julemat ville du helst spist til middag på julaften hvis du kunne velge helt selv?»

Motvillig ribbemåltid

Svarene avslører at mange – trolig mer eller mindre motvillig – trykker i seg svinekjøttet. For selv om altså 49 prosent oppgir at de skal spise svineribbe, svarer kun 42 prosent at de ville spist svineribbe hvis de kunne velge helt selv:

Tallene tegner et dystert bilde: Minst syv prosent, altså 400.000 nordmenn, skal spise ribbe på julaften selv om de heller ville spist noe annet.

For pinnekjøtt er situasjonen helt omvendt. 37 prosent svarer at de skal spise dette, mens 39 prosent ville spist det hvis de kunne valgt helt selv.

Før du leser videre, du har vel fått med deg dette ribbetrikset?

Vil du se neste video?


Ellevill julebil: – Aldri sett lignende1:31

– Nettavisen har sitt på det tørre

Nettavisens journalist, som for ordens skyld spiser pinnekjøtt på julaften (høyst frivillig, red.anm.), slår på tråden til Gunnar Thoen, som er analyseansvarlig hos Matprat.

Sistnevnte er ikke umiddelbart overbegeistret for Nettavisens tabloide og noe lettbeinte «ribbe-mot-sin-vilje»-overskrift:

– Jeg er jo statistiker. Og østlending, sier Thoen til Nettavisen.

TRADISJONER: Mens Nettavisens journalist forsøker seg på den ene vinklingen verre enn den andre, forsøker Matprats Gunnar Thoen å gi litt innsikt i tallmaterialet.
Foto: Tore Meek

Thoen presiserer at man kan ikke slå fast at disse syv prosentene spiser ribbe mot sin vilje, selv om de hadde foretrukket noe annet på julaften.

– Men du har ditt på det tørre, når du skriver at det er noen som spiser ribbe, som egentlig foretrekker noe annet. Det er uomtvistelig, legger Thoen til.

Det patriotiske pinnekjøttforholdet

Matprat gjennomfører disse juleundersøkelsene hvert år. Gunnar Thoen, som har jobbet med tematikken i årevis, har gjennom målingene, prat med folk og ulike intervjuer, gjort seg en observasjon:

– Det er kanskje litt sånn at de som er oppvokst med pinnekjøtt har et enda sterkere og mer patriotisk forhold til det enn de som er vokst opp med svineribbe, sier han til Nettavisen.

PATRIOTISK: – Håper du veit kor heldig du e, du bur på Vestlandet, sang Vilde og Anna i MGPjr i 2016.
Foto: Stian Broch

Matprats analyseansvarlige understreker at ribben og pinnekjøttet har en urokkelig posisjon i norsk matkultur på julaften, med en samlet popularitet på over 85 prosent.

Men de sjeldnere rettene er ønsket av en god del. Seks prosent spiser kalkun på julaften, mens åtte prosent ville spist det hvis de kunne velge selv. To prosent spiser elg, hjort, reinsdyr og annet vilt, mens seks prosent ville valgt det selv.

Thoen legger til at det ikke er så merkelig at de mer sjeldne julerettene oppgis å være minst like foretrukket som de er planlagte:

– For eksempel: De få personene som spiser and, de gjør jo det fordi de faktisk har lyst på det. Så de svarer både at de spiser det, og at de foretrekker det, sier Thoen.

Svigers har trolig skylden

At ribbens popularitet går litt motsatt vei, er heller ikke så rart, legger han til:

– Rent statistisk så er det størst sjanse for at det som er størst, har størst potensial for å variere når man har slike kontrollspørsmål, sier Thoen.

– Og nå er det statistikeren i deg som prater, og ikke østlendingen?

– Helt riktig, svarer Thoen.

Det er rimelig å anta at mange av dem som spiser noe annet enn det de foretrekker, feirer jul hos en annen familie enn der de er vokst opp – for eksempel hos svigers.

– Og noen steder lager man både ribbe og pinnekjøtt. Det vet jeg om flere som gjør, sier Matprats analyseansvarlige.