Olav Berstad Tidligere ambassadør
Det ortodokse kapellet på Stiklestad er underlagt domenet til Moskva-patriarkatet. Det bør det bli slutt på.
Publisert:
26. desember 2025 kl. 06:43
Oppdatert:
26. desember 2025 kl. 06:43
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.
Moskva-patriarkatet er i sin nåværende form ingen eldgammel institusjon. Det ble opprettet av Stalin i 1943. Det opprinnelige patriarkatet fra 1589 ble i 1721 nedlagt av Peter den store. Kommunistene gikk etter revolusjonen i 1917 langt i å ødelegge kirken, men under krigen gjorde Stalin kirken til et patriotisk verktøy i den desperate kampen mot tyskerne. Også for å styrke Sovjetunionens omdømme hos de vestallierte, særlig med tanke på USA og den massive og livsviktige våpen-, matvare- og råvarehjelpen (Lend-lease).
Kirken fortsatte etter krigen, tett overvåket av sovjetstaten, og ledet av KGB-kontrollerte prester og munker.
Olav Berstad
Har vært tilknyttet Utenriksdepartementet fra 1980 til 2023, blant annet som ambassadør i Baku (Aserbajdsjan, med ansvar også for Georgia) 1998–2001, ambassadør i Kyiv (Ukraina, med ansvar også for Belarus) 2006–2011 og ambassadør i Budapest (Ungarn, med ansvar også for Slovenia) 2016–2020.
Sovjetunionens fall i 1991 utløste et regelrett frislipp av religiøst liv. Den ortodokse kirken siktet seg inn som et samlingspunkt for moralsk og patriotisk oppfostring, etter hvert kraftig støttet av den nye russiske staten.
Patriarkatet ledes siden 2009 av Vladimir Gundjajev (patriark Kirill). Patriarkatet og kirken sprer ideer om russisk eksepsjonalisme, Russland som en overlegen og unik sivilisasjon, «den russiske verden».
I juli 2013 velsignet erkebiskop Mark av Egorevsk fra Moskvapatriarkatets utenriksavdeling grunnsteinen til det russiskortodokse kapellet som skulle settes opp på Stiklestad. Kapellet ble innviet i oktober året etter.
Foto: Frank Cadamarteri
I konflikten og krigen mot Ukraina siden 2014 har den russisk-ortodokse kirken støttet statens aggressive politikk og retorikk, både overfor naboene i det tidligere imperiet, men også globalt i kampen mot Vesten. Kirkens menn velsigner russiske våpen, soldater og offiserer. De hyller Stalin, rettferdiggjør og støtter krigen i Ukraina. Krigen er av Vladimir Gundjajev blant annet blitt opphøyet til hellig krig.
Han og kirken blir derved delansvarlig for en ulovlig, brutal og sinnssyk angrepskrig. Voldsbruk og ødeleggelse av Ukraina som selvstendig land og kultur, og sammenslåing med Russland, framstår som et religiøst og moralsk opphøyd mål. Hvis noen er i tvil om dybden her, sjekk selv internett, inkludert patriarkatets hjemmesider. Spesielt en konferanse 27. mars i fjor, som blant annet bekreftet «hellig krig» mot Ukraina og kamp mot vestens globalisme, dekadanse og satanisme. Det er heftig lesning.
De mest sårbare rammes av kuttene Fra to dager med omgangssyke til et helt liv på sidelinja Prising av gjennomkjøring i Midtbyen – et bedre alternativ
Kapellet på Stiklestad framstår i denne sammenhengen som en uakseptabel utløper for en ytterliggående religiøs organisasjon. Kapellet bør omorganiseres eller nedlegges. For øvrig har den russisk-ortodokse kirken ikke noe med Stiklestad eller norsk vikingtid å gjøre. Olav Haraldsson, hans sønn Magnus, halvbroren Harald Sigurdsson og kongens krigere fikk asyl og støtte av Gardarike/Rus, en forløper til dagens Ukraina.
En idé kan være å få overført Stiklestad-kapellet til den ukrainsk-ortodokse kirken med sete i Kyiv. En kirke som nå har full selvstendig status, tross både Moskva-patriarkatets og den russiske regjeringens absurde og innbitte motstand.
Det er ikke forskjell på teologi og liturgi mellom Moskva- og Kyiv-kirkene, annet enn at den ukrainsk-ortodokse kirken er blottet for den aggressive herrefolk-ideologien som forfektes av Moskva.
Verdal kommune burde bruke sine muligheter for eksempel under plan- og bygningsloven til å få flyttet, nedlagt eller gjort noe for å bryte det uheldige nærværet av Moskva på Stiklestad. Eller Stiklestad-senteret kan selv ta initiativ. I god tid før jubileet i 2030. Om dette skulle rettslig påklages av noen, vil det være en glimrende anledning til å få belyst i norsk domstol den russisk-ortodokse kirkens delaktighet i den russiske statens krigspolitikk og forbryterske handlinger mot Ukraina.
PS! Jeg har overfor min tidligere arbeidsgiver Utenriksdepartementet foreslått å gjennomgående endre begrep fra Russland og russisk til Rossia og russisk. I Norge har Russland ofte en ganske positiv valør. Endring til Rossia, som de kaller seg selv, vil bidra til å justere dette inntrykket og kunne bryte forestillingen hos oss om at Russland/Rossia er en direkte etterkommer etter Gardariket, som våre forfedre hadde så tett og god erfaring med.