Det er en grå dag tidlig i desember og regnet ligger som et lett slør over byen. I skrivende stund er det ikke tegn til snø i Oslo.

Gamle Aker kirke reiser seg øverst på høyden der Akersveien og Akersbakken møtes. Over bakken ruver bygget i kalkstein – og med sitt massive tårn kan det sees fra ulike deler av byen.

Men under bakken skjuler det seg noe få vet om.

Sylvi Baardseth Panjwani er tidligere biskop i Gamle Aker kirke og nå fast guide og kjentkvinne. Sammen med Andrine Elnes Rabbevåg, daglig leder i St. Hanshaugen sokn, åpner hun nå dørene til den eldgamle kirka.

Før hun tar med Dagbladets lesere ned i den mørke gangen under gulvet, tar samtalen en helt ny og uventet vending: En legende med røtter dypt ned i Akersberget.

UNIK I NORGE: Kirken ble rehabilitert på nytt 2023-24 med nytt innvendig våpenhus i glass, nye stoler, belysning og nye rom i kjeller. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Under Gamle Aker kirke ligger nemlig fjellet som en gang glitret av sølv. Her drev de gruver allerede på 1100-tallet, og rikdommen finansierte byggingen av kirka.

Men da gruvene ble oversvømt, stilnet både klangen av hakker og lyden av myntpreging.

Kanskje var det da legendene begynte å vokse, og mysteriene knyttet til kirka fikk liv. 

«Dragen» i dypet

Hvis man fester noen form for lit til en av de mest seiglivede mytene tilknyttet Gamle Aker kirke, så lurer det etter sigende noe utrolig dypt der nede under fjellet.

DETALJRIK: Sylvi Baardseth Panjwani (t.v.) viser fram en vakker kiste fra 1500-tallet som ble gitt til kirka i 1656. Den er det eldste eksisterende inventarstykke. Til høyre står Andrine Elnes Rabbevåg. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

– En legende sier at kirka står på fire søyler av gull. Mellom de fire søylene er det en dam der det svømmer sølvender. Og langt under der så finnes det en stor sølvskatt som blir voktet av en drage, forteller Andrine Elnes Rabbevåg.

Det er ikke alle kirker som kan vise til noe som høres ut som en norsk utgave av dragen Smaug fra Tolkiens eventyrlige verden. Blikket trekkes umiddelbart ned mot det grå kirkegulvet.

KJENTKVINNER: Sylvi Baardseth Panjwani og Andrine Elnes Rabbevåg kjenner godt til de mange historiene som skjuler seg innenfor kirkas vegger – og ikke minst under den. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

– Under her hvor vi står nå?

– Ja, og folk har noen ganger sagt at de kunne se ild og røyk fra dragen som komme opp fra kirkegården. Det ble også sagt at noen ganger kunne man se dragen fare gjennom lufta, for den skulle over til Hovedøya hvor den også hadde et tilholdssted, humrer Sylvi smilende.

Gamle Aker kirke

Middelalderkirka står i dag slik den stod ferdig restaurert i 1861. 

Men når du kommer på innsida, er situasjonen en ganske annen.

– Det er Oslos eldste stående bygning, reist på midten av 1100-tallet, forteller Sylvi Baardseth Panjwani.

– I norsk sammenheng så er den unik fordi den er den eneste av disse treskipete basilikaene fra middelalderen – altså disse romanske kirkene – hvor alle veggene fortsatt står der de ble reist.

Den tidligere soknepresten forteller at det stadig kommer eksperter hit fra Sør-Europa.

– Selv om de har mye rikere, større og finere basilikaer, er de aller fleste blitt bygget om i løpet av århundrene sånn at vi ikke ser grunnformen like mye som vi gjør her.

Gamle Aker har stått imot både tid, plyndring og flammer. Sommeren 1703 slo et lyn ned i kirka, og utløste en kjempebrann som la nesten alt i ruiner.

– Brannen må ha vært oppdaget relativt tidlig, for de klarte å få ut en del ting. Blant annet tre av de fire lysekronene som er fra tida før brannen, forteller Sylvi, som selv har skrevet bok om den tidligere arbeidsplassen.

Hun peker opp mot de vakre lysekronene som henger ned fra taket over hodene våre.

– Når det først tar fyr oppi dette taket og det ramler ned, så kan du jo tenke deg selv hvor mye som blir ødelagt innvendig.

Vis mer
Vis mindre

Mens gullsøylene, sølvendene og dragen hører hjemme i legendenes verden, er det noe høyst virkelig som befinner under den eldgamle kirkegården.

– Som en skrekkfilm

I 1843 bygde Ytteborgs bryggeri hvelvede rom i fjellet for å lagre bayersk øl, og året etter var kong Oscar på plass for å erklære anlegget året for åpnet.

Både Sylvi og Andrine har vært nede i de gamle ølhallene der det en gang sto øltønner på rekke og rad.

MER ENN BARE DØDE: I Akersberget, dypt under den gamle kirkegården med historie som strekker seg helt tilbake til middelalderen, ligger en underjordisk ølhall. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Det er jo egentlig veldig vakre rom. Du kommer inn i hvelv med fine buer og murstein. Det er flere rom og fantastisk akustikk, forteller Andrine.

Etter at bryggeriet flyttet i 1893, ble hallene brukt som grønnsakslager under andre verdenskrig. På 1950-tallet ble kirkegården utvidet, og ølhallene ble stengt for godt. I dag står de fire lagerhallene avlåst og forfaller.

– Siden det var en kjeller, så har taket aldri vært beregnet på å være et yttertak. Det har derfor begynt å løsne stein fra takene, og det regnes for å være for farlig til å gå inn der nå, sier Sylvi.

Gjennom åra har folk tatt seg inn i den forlatte fjellhallen – noen drevet av nysgjerrighet, andre på leting etter ly.

HIT MEN IKKE LENGER: Tidligere hadde menigheten tradisjon for å ha et stort Halloween-arrangement for barn i 12 årsalderen, hvor besøk i Ølhallene var inkludert. Nå er det ikke lenger trygt å være der. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Andrine forteller om sporene som folk har etterlatt seg: graffiti, gamle møbler, rester av fest.

– Da jeg var der sist så syntes jeg det var både fascinerende, men også litt guffent. Det er jo mørkt der og du lyser rundt med lommelykt, spent på hva du finner. Det føles nesten litt som en skrekkfilm.

Prest «stjal» barnebegravelse

Så er vi kommet til historien som gjør at pulsen stiger litt ekstra, og den starter med nazistenes invasjon av Norge i 1940.

Det tok ikke lang tid etter Vidkun Quisling med Nasjonal Samling (NS) i ryggen hadde overtatt statsmakten i februar 1942, før Gamle Aker kirke fikk merke at Norge hadde fått et nytt regime.

Ifølge Sylvi Baardseth Panjwani var det ingen av Oslomenighetene som ble hardere rammet. Både kapellan og sokneprest ble fjernet. I stedet ble Bjarne Barby innsatt som prest fordi han «forsto den nye tid».

OMSTRIDT: Gamle Aker kirke var fullsatt da den nye presten, Bjarne Barby, ble innsatt 5. juli 1942. Foto: Aftenposten / NTB

Reaksjonene fra menigheten lot ikke vente på seg. Mange lot være å bruke kirka fram til frigjøringen. 

– Når det gjaldt gravferder så var det en del som prøvde å få begravelsen unna så fort som mulig, før meldingen om dødsfallet hadde nådd prestekontoret, forteller Sylvi.

Selv om de fleste klarte å unngå at Barby forrettet ved begravelser, klarte han å tilrane seg en barnebegravelse. Da møtte ingen opp, inkludert barnets foreldre.

Samlingspunkt for NS

Det ble utført mange titalls NS-vigsler i Gamle Aker kirke mens Norge var okkupert. Den siste fant sted 7. mai 1945, forteller Panjwani.

– Det var også konfirmasjoner og dåp, og veldig mange av dem hadde adresse andre steder enn i menigheten eller bodde lokalt.

Kirka ble et samlingspunkt for NS-sympatisører – mennesker som vendte seg bort fra kongens urokkelige «nei» til nazismen.

– NS overtok også hele menighetshuset, og Nasjonal samlings kristengruppe hadde det som et av sine faste møtesteder.

Det ingen av dem visste, var at i mørket under korgulvet lå dronning Maud gjemt. Hun døde i 1938, men byggingen av mausoleet hennes var blitt forsinket på grunn av krigen.

Skjult da nazistene kom

Vi går ned i underetasjen og kommer inn i topp moderne rom med skifergulv som ble utformet i forbindelse med den siste rehabiliteringen som var ferdig i 2024.

Bak ei dør venter noen store trappetrinn i solid betong. De leder opp til en svært smal og delvis opplyst gang som strekker seg et godt stykke innover.

BORTGJEMT DRONNINGROM: Bak denne døra i kjelleren skjuler det seg en gang som fører inn til krypten der dronning Mauds sarkofag ble holdt skjult under krigen. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

I andre enden ligger krypten der dronning Mauds kiste ble holdt skjult under andre verdenskrig.

– Man var redde for at engelskmennene skulle bombe Akershus festning i aprildagene i 1940, siden de tyske militære satte opp hovedkvarter sitt der, forteller Sylvi.

Det var for ordens skyld ikke inn her vi står nå at man fikk fraktet inn kista med den døde dronninga. Den opprinnelige trappa og luka er blitt bygd over.

MINNESMERKE: Tidligere lå minnetavla akkurat der hvor lemmen var for å kunne komme ned i krypten. Lemmen er siden blitt bygget over og tavla flyttet lenger opp langs alteret. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

Da nazistene tilegnet seg kirka, tok kirketjeneren grep. Luka som førte ned til krypten fra korgulvet, ble forsvarlig skrudd igjen med svære skruer. Den ble ikke åpnet igjen før etter frigjøringen.

– Det har vært sagt at flyttingen var så hemmelig at ingen av de tyske myndighetene visste om det. Det er feil, for vi har dokumentasjon på at det var i samarbeid med den tyske kommandanten på Akershus festning, sier Sylvi.

– Men det ble ikke kjent hverken i det tyske eller i det norske miljøet at det var gjort. Så det var svært få som visste at hun lå her.

Sjekk ut opptakene vi gjorde fra innsiden av dronning Mauds krypt i videoen øverst i saken.

Kongen besøkte dronningkrypten

Det er ikke vanskelig å se at krypten i andre enden av den smale passasjen ikke inngår i de guidete omvisningene – her kan du maks være tre år gammel for å kunne stå oppreist.

For å komme oss inn til krypten som skjulte sarkofagen med dronning Maud, må vi krype på alle fire det meste av veien. Støvlaget ligger tykt på bakken, her nytter det ikke å være redd for å bli litt skitten på vei inn.

TRANGT: For de som kjenner at pulsen øker bare ved tanken på lange, trange ganger under bakken, ville ferden stanset ubønnhørlig her. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

I dagene etter at dronning Maud var trygt på plass, ble krypten innrettet som et lite kapell. Det ble reist et lite alter med et par sølvlysesaker, og det ble hengt opp et krusifiks.

I dag er derimot ingen ting som vitner om at dronning Maud hvilte her i åtte år:

Det er lavt under taket innenfor de grove stein- og murveggene. Moderne lysrør kaster et kaldt lys over det ujevne, støvete gulvet med flekker av jord og byggestøv.

TOMT OG STØVETE: Det finnes ingen kjente bilder av Mauds kiste mens den sto plassert her inne i krypten under Gamle Aker kirke. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

– Da krigen var over, ble Mauds kiste fortsatt stående under kirkegulvet ettersom rettsoppgjøret og henrettelsene foregikk på Akershus. De ville gjøre seg ferdig med det først, forteller Sylvi når vi har krabbet tilbake til frisk luft der hun venter på oss.

– Hun sto jo trygt her i mellomtida. Kong Haakon selv besøkte kirka etter krigen mens kista fortsatt sto her nede.

Ubesvarte mysterier

Gamle Aker kirke har vært glemt, brent, reddet og gjenreist. Den har rommet både tro og tvil, fest og sorg, myter og makt. Og det er fortsatt mye vi ikke vet om den gamle middelalderkirka.

– For eksempel hva den har vært viet til. Hovedalteret har vært viet til en helgen eller eventuelt til hvitekrist, men det står ikke nedskrevet noe sted, sier Sylvi.

GAMLE AKER-KORSET: Over et lite vindu tilknyttet sydalteret er et lite, likesidet kors hogget inn i stein. Det er den eneste innvendige dekorasjonen fra middelalderen som har overlevd. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet

– Det som er spennende – men også litt sorgen – med Gamle Aker kirke, er at vi vet så lite fordi det er så lite dokumentasjon, følger Andrine opp.

– Det er et så gammelt bygg, og så er det så mange historier som vi aldri får vite noen ting om.

Utenfor har regnet stilnet. Nedenfor strekker byen utover – moderne, rastløs og levende. Men her oppe, mellom stein og stillhet, står Gamle Aker urokkelig, med sine hemmeligheter trygt bevart.

Og hvem vet? Kanskje ligger det faktisk noe uforklarlig under bakken, som har gitt opphav til myten om dragen?